Spørsmål fra leserne

Hvilket ansvar har man fra menighetens side hvis en kristen kjører bil og blir involvert i en ulykke som fører til at noen dør?

Fordi menigheten må unngå å få blodskyld på grunn av prinsippet om samfunnsansvarlighet, må det undersøkes om bilføreren har pådratt seg blodskyld. (5. Mosebok 21: 1—9; 22: 8) En bilfører som forårsaker en dødsulykke, kan ha pådratt seg blodskyld hvis han har vært uforsiktig eller med overlegg har brutt en av de sikkerhetsforskriftene eller trafikkreglene myndighetene har fastsatt. (Markus 12: 14) Men det er også andre faktorer som må tas i betraktning.

En drapsmann som flyktet til en av tilfluktsbyene i Israel, måtte stå for retten. Hvis det viste seg at han hadde drept noen av vanvare, ville han få lov til å bli i byen, hvor han var i trygghet for blodhevneren. (4. Mosebok 35: 6—25) Hvis en kristen har vært årsak til at noen har dødd i en ulykke, bør de eldste i tråd med dette undersøke saken for å finne ut om han har pådratt seg et visst mål av blodskyld. Myndighetenes synspunkt eller en rettsavgjørelse er i seg selv ikke avgjørende for hvilke skritt menigheten vil ta.

Retten kan for eksempel erklære en person skyldig i formelt sett å ha brutt loven, mens de eldste som undersøker saken, kan komme til at det ikke foreligger noen blodskyld fordi dødsulykken skyldtes omstendigheter som bilføreren hadde liten eller ingen kontroll over. På den annen side kan det være at retten avviser saken, mens de eldste kan komme til at han faktisk har blodskyld.

Den avgjørelsen de eldste som undersøker saken, treffer, må være basert på Bibelen og på helt sikre fakta — bilførerens erkjennelse og/eller utsagn fra to eller tre pålitelige øyenvitner. (5. Mosebok 17: 6; Matteus 18: 15, 16) Hvis det blir konstatert blodskyld, bør det bli nedsatt et domsutvalg. Hvis utvalget kommer fram til at den som har pådratt seg blodskyld, angrer, vil han få betimelig bibelsk irettesettelse og få innskrenket sine privilegier i menigheten. Han kan ikke lenger tjene som eldste eller menighetstjener. Han vil også bli pålagt andre restriksjoner. Og han er ansvarlig overfor Gud for den uforsiktighet, forsømmelighet eller skjødesløshet som førte til ulykken og dødsfallet. — Galaterne 6: 5, 7.

Hvis for eksempel vær- og føreforholdene var dårlige på det tidspunktet da ulykken skjedde, burde bilføreren ha vært ekstra forsiktig. Og hvis han var søvnig, burde han ha stoppet bilen og hvilt til han ikke var søvnig lenger, eller han burde ha latt en annen kjøre.

Sett at bilføreren kjørte for fort. En kristen som overskrider fartsgrensen, gir ikke «keiseren de ting som keiserens er». I tillegg vitner det om at han mangler respekt for livets hellighet, fordi det er fare for at noen kan bli drept. (Matteus 22: 21) I den forbindelse bør man tenke over viktigheten av å være et godt eksempel. Hva slags eksempel ville en eldste være for hjorden hvis han ikke tok det å rette seg etter trafikkbestemmelsene så nøye eller med vilje lot være å følge dem? — 1. Peter 5: 3.

De kristne bør ikke kreve at andre skal nå fram til et bestemt sted i løpet av så kort tid at det klart ville være umulig å rekke det uten å overskride fartsgrensen. I de fleste tilfeller er det imidlertid et spørsmål om å starte tidsnok eller forandre på timeplanen sin, slik at man har god nok reisetid. Når en kristen gjør det, vil han ikke bli fristet til å kjøre fortere enn han burde, men han vil kunne følge trafikkreglene, som er fastsatt av de «høyere myndigheter». (Romerne 13: 1, 5) Det hjelper bilføreren til å unngå å bli involvert i en dødsulykke, som kan føre til blodskyld. Det vil også gjøre det mulig for ham å være et godt eksempel og bevare en god samvittighet. — 1. Peter 3: 16.