Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Ordspråksboken

KONG SALOMO i det gamle Israel «kunne framsi tre tusen ordspråk». (1. Kongebok 4: 32) Har vi tilgang til hans vise ordspråk? Ja, det har vi. Den bibelske boken Ordspråkene, som ble fullført omkring 717 fvt., inneholder mange av Salomos ordspråk. Det er bare de to siste kapitlene som tilskrives andre — Agur, som var sønn av Jake, og kong Lemuel. Men noen mener at Lemuel er et annet navn på Salomo.

De inspirerte uttalelsene som er samlet i Ordspråksboken, er «skrevet for at en skal kjenne visdom og tukt». (Ordspråkene 1: 2) De hjelper oss til å ta til oss visdom, som innebærer evnen til å se tingene klart, og å bruke denne kunnskapen til å løse problemer. Ordspråkene gir oss også tukt, eller moralsk opplæring. Når vi gir akt på disse ordspråkene og følger de rådene som blir gitt, kan det påvirke vårt hjerte, gjøre oss lykkelige og føre til framgang. — Hebreerne 4: 12.

’SKAFF DEG VISDOM OG GRIP FATT I TUKTEN’

(Ordspråkene 1: 1 til 9: 18)

«Den sanne visdom fortsetter å rope høyt på gaten,» sier Salomo. (Ordspråkene 1: 20) Hvorfor bør vi lytte til dens høye og klare røst? Kapittel 2 nevner mange av fordelene ved å ta til seg visdom. Hvordan vi kan få et fortrolig vennskap med Jehova, blir drøftet i kapittel 3. Deretter sier Salomo: «Visdommen er det viktigste. Skaff deg visdom; og med alt du skaffer deg, skaff deg forstand. Grip fatt i tukten; slipp den ikke.» — Ordspråkene 4: 7, 13.

Hva kan hjelpe oss til å ta avstand fra verdens umoralske handlinger? Det femte kapitlet i Ordspråkene gir oss svaret: Anvend tenkeevnen og vær oppmerksom på verdens forførende veier. Tenk også over den høye prisen man må betale hvis man gjør seg skyldig i umoral. Det neste kapitlet advarer mot handlinger og holdninger som setter vårt forhold til Jehova i fare. Det sjuende kapitlet gir en uvurderlig framstilling av den framgangsmåten en umoralsk person benytter. I kapittel 8 blir visdommens verdi og det den oppfordrer til, presentert på en fascinerende måte. Det niende kapitlet, som er en ansporende avslutning på de ordspråkene som er blitt drøftet fram til da, blir presentert som en spennende illustrasjon som motiverer oss til å strebe etter visdom.

 Svar på bibelske spørsmål:

1: 7; 9: 10 — På hvilken måte er frykt for Jehova «begynnelsen til kunnskap» og «begynnelsen til visdom»? Uten frykt for Jehova kan det ikke være noen kunnskap, for han har skapt alt og er Bibelens forfatter. (Romerne 1: 20; 2. Timoteus 3: 16, 17) Han er selve Kilden til all sann kunnskap. Kunnskap begynner derfor med ærefrykt for Jehova. Gudsfrykt er også begynnelsen til visdom, for uten kunnskap kan det ikke være visdom. Hvis en person ikke har frykt for Jehova, vil han ikke kunne bruke den kunnskapen han måtte ha, til ære for Skaperen.

5: 3 — Hvorfor blir en prostituert omtalt som ’en fremmed kvinne’? Ordspråkene 2: 16, 17 beskriver en ’fremmed kvinne’ som en som «har glemt endog sin Guds pakt». Enhver som tilbad falske guder, eller som gjorde seg selv til en fremmed for Moseloven, deriblant en prostituert, ble omtalt som en fremmed. — Jeremia 2: 25; 3: 13.

7: 1, 2 — Hva omfatter «mine ord» og «mine bud»? I tillegg til Bibelens lære omfatter dette de regler som foreldrene fastsetter til beste for familiemedlemmene. De unge bør rette seg etter disse reglene og etter det som foreldrene lærer dem ut ifra Bibelen.

8: 30 — Hvem er ’mesterarbeideren’? Den personifiserte visdom omtaler seg selv som en mesterarbeider. Denne personifiseringen blir ikke bare brukt for å forklare viktige sider ved visdommen; den er også et bilde på Guds førstefødte Sønn, Jesus Kristus, i hans førmenneskelige tilværelse. Lenge før han ble født som menneske på jorden, ble han ’frambrakt som Guds veis begynnelse’. (Ordspråkene 8: 22) Som «en mesterarbeider» arbeidet han aktivt med sin Far da alt annet ble skapt. — Kolosserne 1: 15—17.

9: 17 — Hva er «stjålet vann», og hvorfor er det «søtt»? Siden Bibelen sammenligner det å ha seksuell omgang innenfor ekteskapet med det å drikke friskt vann som er hentet opp fra en kilde, står stjålet vann for det å ha umoralske, seksuelle forbindelser i det skjulte. (Ordspråkene 5: 15—17) Tanken om at man kan unngå å bli oppdaget, gjør at dette vannet tilsynelatende smaker søtt.

Hva vi kan lære:

1: 10—14. Vi bør være på vakt, slik at vi ikke lar oss lokke inn på syndernes onde veier ved å stole på deres løfter om å bli rik.

3: 3. Kjærlig godhet og sannferdighet er egenskaper vi må verdsette som et kostbart smykke som er ’bundet om halsen’. Vi må også skrive disse egenskapene på ’vårt hjertes tavle’, med andre ord gjøre dem til en naturlig del av vår personlighet.

4: 18. Den åndelige kunnskapen blir større litt etter litt. For å kunne bli værende i lyset må vi fortsette å framelske ydmykhet og saktmodighet.

5: 8. Vi bør holde oss langt unna all umoralsk innflytelse, enten det kommer gjennom musikk, underholdning, Internett, bøker eller blad.

5: 21. Vil en som elsker Jehova, gi avkall på sitt gode forhold til den sanne Gud i bytte mot noen få øyeblikk med nytelse? Selvfølgelig ikke! Den viktigste grunnen til at vi bør være moralsk rene, er at vi er klar over at Jehova ser våre veier og holder oss ansvarlig for det vi gjør.

6: 1—5. I disse versene får vi virkelig et fint råd mot det å ’stille sikkerhet’, eller mot det å påta seg uforstandige økonomiske forpliktelser for andre. Hvis vi ved nærmere undersøkelser finner ut at det vi har gjort, er uklokt, bør vi uten å nøle ’storme inn på vår neste’ og med stadige anmodninger gjøre alt som står i vår makt for å ordne opp i forholdene.

6: 16—19. Disse sju grunnleggende kategoriene omfatter praktisk talt alle typer av overtredelser. Vi må utvikle et hat til dette.

6: 20—24. En kristen oppdragelse kan beskytte oss mot å bli fanget i umoralens snare.  Foreldre bør ikke forsømme å gi barna sine en slik oppdragelse.

7: 4. Vi bør utvikle kjærlighet til visdom og forstand.

ENKELTSTÅENDE ORDSPRÅK SOM KAN VEILEDE OSS

(Ordspråkene 10: 1 til 29: 27)

Resten av Salomos ordspråk er kraftfulle enkeltstående ordspråk. De blir i hovedsak presentert som kontraster, paralleller og sammenligninger, og de gir oss virkningsfull veiledning angående oppførsel, tale og holdninger.

Kapitlene 10 til 24 legger vekt på verdien av å ha ærefrykt for Jehova. Det var «Juda-kongen Hiskias menn» som skrev av de ordspråkene som står i kapitlene 25 til 29. (Ordspråkene 25: 1) Disse ordspråkene viser at vi må stole på Jehova, og de lærer oss også andre viktige punkter.

Svar på bibelske spørsmål:

10: 6 — Hvordan ’dekker de ondes munn over vold’? En ond persons tale kan være behagelig, og på den måten dekker han over sine ondsinnete planer om å skade andre. Fotnoten i studieutgaven av New World Translation har denne alternative ordlyden: «Vold vil dekke de ondes munn.» Med denne ordlyden kan tanken være at den fiendtlighet de onde vanligvis møter hos andre, bringer dem til taushet.

10: 10 — Hvordan ’volder den som blunker med øyet, smerte’? «Et udugelig menneske» tyr ikke nødvendigvis bare til «uredelig tale», men prøver også å skjule sine motiver ved hjelp av kroppsspråket, for eksempel ved å ’blunke med øyet’. (Ordspråkene 6: 12, 13) Et slikt bedrag kan påføre dem som blir offer for det, mange psykiske plager.

10: 29 — Hva er «Jehovas vei»? Her siktes det til Jehovas måte å handle med menneskene på, ikke til den sti som vi bør gå på. Den måten Gud handler med menneskene på, betyr trygghet for de uklanderlige, men ødeleggelse for de onde.

11: 31 — Hvorfor skal den onde bli lønnet mer enn den rettferdige? Lønnen her blir målt i hvor mye tukt hver enkelt får. Når den rettferdige feiler, er tukt den lønnen han får for sine feil. Den onde synder med vilje og nekter å vende om og gjøre det som er godt. Han får derfor en streng straff som fortjent.

12: 23 — Hvordan ’dekker man over kunnskap’? Det å dekke over kunnskap betyr ikke at man skjuler sin kunnskap. Det betyr at man er varsom med hvordan man viser den fram, og ikke framhever den ved å skryte.

14: 17 — På hvilken måte blir ’en mann med tenkeevne hatet’? På hebraisk kan det ordet som er gjengitt med «tenkeevne», bety enten god dømmekraft eller ondskapsfulle tanker. En mann med onde tanker blir selvfølgelig hatet. Men det blir også en mann med god dømmekraft som bruker sin tenkeevne på en fornuftig måte, og som velger å ikke være «en del av verden». — Johannes 15: 19.

18: 19 — Hvordan er ’en bror som det er blitt begått en overtredelse mot, mer enn en sterk by’? Som en sterk by under beleiring kan en slik person bestemt nekte å gi etter på noe punkt. Stridigheter mellom ham og overtrederen kan lett utgjøre en  like stor hindring som «bommen for et boligtårn».

Hva vi kan lære:

10: 11—14. For at det vi sier, skal være oppbyggende, må vårt sinn være fylt med nøyaktig kunnskap, vårt hjerte må være motivert av kjærlighet, og vi må la visdommen styre hva som kommer ut av vår munn.

10: 19; 12: 18; 13: 3; 15: 28; 17: 28. Vi bør ikke snakke for mye, men tenke før vi snakker.

11: 1; 16: 11; 20: 10, 23. Jehova vil at vi skal være ærlige i forretningslivet.

11: 4. Det er tåpelig å slite hardt for å oppnå materiell velstand og samtidig forsømme personlig bibelstudium, møtedeltagelse, bønn og felttjeneste.

13: 4. Det er ikke nok bare å gi uttrykk for at en ønsker å tjene i en ansvarsfull stilling i menigheten eller å få leve i den nye verden. En må også være flittig og gjøre seg iherdige anstrengelser for å oppfylle kravene.

13: 24; 29: 15, 21. En omtenksom forelder skjemmer ikke bort sitt barn eller overser dets feil. En far eller mor vil heller gjøre det de kan for å fjerne slike feil, før de blir dypt rotfestet.

14: 10. Siden vi ikke alltid kan gi uttrykk for våre innerste følelser og andre heller ikke alltid forstår hvordan vi føler det, er det begrenset hva slags trøst andre kan gi. Noen vanskeligheter er det bare Jehova som kan hjelpe oss med å utholde.

15: 7. Vi bør ikke ’spre’ ut alt det vi vet, til en person på én gang. En bonde sår ikke alt såkornet på ett sted, men sprer det utover. Den kloke sprer sin kunnskap litt etter litt etter behov.

15: 15; 18: 14. Noe som kan hjelpe oss til å finne glede selv i vanskelige situasjoner, er at vi bevarer en positiv innstilling.

17: 24. I motsetning til ’tåpen’, som lar sine øyne og tanker flakke omkring i stedet for å konsentrere seg om det som er viktig, bør vi søke kunnskap, slik at vi kan handle med visdom.

23: 6—8. Vi må være på vakt mot å ta imot en hyklersk form for gjestfrihet.

27: 21. Ros kan avsløre hvem vi er. Hvis rosen får oss til å erkjenne at vi står i gjeld til Jehova og oppmuntrer oss til å fortsette å tjene ham, er det et tegn på at vi er ydmyke. Hvis rosen gjør at vi blir overlegne, viser det at vi ikke er ydmyke.

27: 23—27. Ved å bruke en situasjon med en hyrde legger disse ordspråkene vekt på verdien av å være tilfreds med å leve et enkelt liv som følge av flittig arbeid. Disse versene bør spesielt gjøre det klart for oss at vi må stole på Gud. *

28: 5. Hvis vi «søker Jehova» ved å be til ham og studere hans Ord, kan vi «forstå alt» vi trenger for å kunne tjene ham på den måten han godkjenner.

’VEKTIGE BUDSKAPER’

(Ordspråkene 30: 1 til 31: 31)

Ordspråksboken avslutter med to ’vektige budskaper’. (Ordspråkene 30: 1; 31: 1) Ved hjelp av tankevekkende sammenligninger illustrerer Agurs budskap hvor umettelige griske mennesker er, og det viser hvor vanskelig det er å oppdage de overtalende metodene en forfører bruker overfor en jomfru. * Det advarer også mot selvforherligelse og vredesutbrudd.

Lemuels vektige budskap, som han fikk av sin mor, inneholder fornuftige råd om bruk av vin og rusdrikk og om det å dømme rettferdig. Beskrivelsen av en dyktig hustru avslutter med uttalelsen: «Gi henne av hennes henders frukt, og la hennes gjerninger lovprise henne.» — Ordspråkene 31: 31.

Skaff deg visdom, ta imot tukt, framelsk gudsfrykt, stol på Jehova. Det er virkelig mye verdifullt vi kan lære av de inspirerte ordspråkene. Vi bør derfor så absolutt følge de rådene vi får, og dermed erfare den samme lykken som «den mann som frykter Jehova». — Salme 112: 1.

[Fotnoter]

[Bilder på side 16]

Jehova er Kilden til all sann kunnskap

[Bilde på side 18]

Hva vil det si å ’spre kunnskap’?