Du kan få leve evig

DE ALLER fleste troende innen verdens mange religioner har det til felles at de nærer et håp om evig liv i en eller annen form. Detaljene varierer nok fra religion til religion, men håpet går i bunn og grunn ut på det samme: å leve lykkelig under ideelle forhold, uten å ha trusselen om døden hengende over seg. Er det ikke dette du også ønsker? Hva kan være forklaringen på at disse trosoppfatningene er så utbredte? Og vil forhåpningene om evig liv noen gang bli innfridd?

Bibelen viser at Skaperen har nedlagt ønsket om evig liv i menneskets bevissthet helt fra begynnelsen av, fra det tidspunkt da han skapte det første menneskepar. «Uavgrenset tid har [Gud] lagt i deres hjerte,» sier Bibelen. — Forkynneren 3: 11.

For å få oppfylt ønsket om å leve evig måtte imidlertid de to første mennesker anerkjenne Guds myndighet til å avgjøre hva som er rett, og hva som er galt. Hadde de gjort det, ville Jehova Gud ha regnet dem verdige til å leve «til uavgrenset tid» i det hjemmet han hadde gjort i stand for dem — Edens hage. — 1. Mosebok 2: 8; 3: 22.

Det evige liv går tapt

Bibelens beretning viser at Gud midt i hagen plantet «treet til kunnskap om godt og ondt», som han forbød Adam og Eva å spise av; det var dødsstraff for å overtre dette forbudet. (1. Mosebok 2: 9, 17) Ved å la være å spise av frukten på dette treet ville Adam og Eva vise Gud at de anerkjente hans myndighet. Hvis de på den annen side spiste av treet, ville dette vise at de forkastet hans myndighet. Adam og Eva overtrådte Jehova Guds instrukser og tok parti for Satan, en åndeskapning som hadde gjort opprør mot Guds myndighet. Som følge av dette avgjorde Gud med rette at Adam og Eva var uskikket til å leve evig. — 1. Mosebok 3: 1—6.

Det valget Gud hadde lagt fram for Adam og Eva, var valget mellom liv og død, mellom eksistens og ikke-eksistens. Konsekvensen av at de var ulydige, var at de døde og helt og holdent opphørte å eksistere. Verken de eller noen av deres etterkommere hadde noen mulighet til å fortsette å leve ved hjelp av noe slags magisk brygg eller i kraft av at de hadde en udødelig sjel. *

Alle Adams etterkommere måtte lide på grunn av dette opprøret. Apostelen Paulus beskriver konsekvensene. Han skriver: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden . . . spredte seg [således] til alle mennesker fordi de alle hadde syndet.» — Romerne 5: 12.

Igjen mulig å oppnå evig liv

Apostelen Paulus illustrerte den situasjon Adams etterkommere  er i, ved å sammenligne den med en slaves stilling i det første århundre. På grunn av nedarvet synd blir Adam og Evas etterkommere født som «syndens slaver» og kan derfor ikke unngå døden. (Romerne 5: 12; 6: 16, 17) Det vil si, de ville ikke hatt noen mulighet til å unngå døden hvis det ikke hadde vært for den juridiske ordning som Jehova har skaffet til veie for å kjøpe ’slavene’ fri. Paulus forklarer: «Liksom følgen av én [Adams] overtredelse var fordømmelse for alle slags mennesker, så er også følgen av én rettferdiggjørende handling at alle slags mennesker blir erklært rettferdige til liv.» Denne «rettferdiggjørende handling» innbefattet det at Jesus ofret sitt eget fullkomne menneskeliv som «en tilsvarende løsepenge for alle». Jehova anerkjente løsepengens juridiske verdi som det middel som kunne kjøpe menneskeheten fri fra en ugunstig dom som innebærer «fordømmelse». — Romerne 5: 16, 18, 19; 1. Timoteus 2: 5, 6.

Det er dette som er grunnen til at forskere aldri vil finne nøkkelen til evig liv i menneskenes genetiske kode. Nøkkelen ligger ganske enkelt et annet sted. Ifølge Bibelen er den grunnleggende årsaken til at menneskene dør, ikke av biologisk art, men av moralsk og juridisk art. Også det middel som igjen gjør det mulig å oppnå evig liv — Jesu gjenløsningsoffer — er av juridisk art. Gjenløsningen er et uttrykk for både Guds rettferdighet og hans kjærlige godhet. Hvem kommer så til å få høste gagn av gjenløsningen og få evig liv?

Den gave som består i udødelighet

Jehova Gud er «fra uavgrenset tid til uavgrenset tid». Han er udødelig. (Salme 90: 2) Den første personen som Jehova gav den gave som består i udødelighet, var Jesus Kristus. Apostelen Paulus sier i den forbindelse: «For vi vet at Kristus, nå som han er blitt oppreist fra de døde, ikke mer dør; døden er ikke mer herre over ham.» (Romerne 6: 9) I forbindelse med at Paulus framhever kontrasten mellom Jesus og jordiske herskere, omtaler han faktisk Jesus som den eneste som har udødelighet blant alle disse. Jesus vil ’forbli i live for evig’. Livet hans er «uforgjengelig». — Hebreerne 7: 15—17, 23—25; 1. Timoteus 6: 15, 16.

 Jesus er ikke alene om å få denne gaven. De kristne som Gud har salvet med hellig ånd og valgt ut til å herske som konger i himmelsk herlighet, får den samme slags oppstandelse som den Jesus fikk. (Romerne 6: 5) Apostelen Johannes viser at tallet på dem som får dette privilegiet, er 144 000. (Åpenbaringen 14: 1) Også de får udødelighet. Paulus sier angående deres oppstandelse: «Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike . . . trompeten skal lyde, og de døde skal bli oppreist uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må ikle seg uforgjengelighet, og dette dødelige må ikle seg udødelighet.» Døden har ikke noe grep på dem som får en slik oppstandelse. — 1. Korinter 15: 50—53; Åpenbaringen 20: 6.

Denne åpenbaringen fra Gud er virkelig bemerkelsesverdig. Ikke engang englene, som er åndeskapninger, er skapt med udødelighet. Dette framgår av det faktum at de åndeskapningene som sluttet seg til Satan i hans opprør, vil bli tilintetgjort. (Matteus 25: 41) Jesu medregenter får på sin side udødelighet som gave, noe som virkelig er et vitnesbyrd om Jehovas urokkelige tillit til deres trofasthet.

Betyr dette at det bare er 144 000 personer, et forholdsvis lite antall sammenlignet med de milliarder av mennesker som har levd på jorden, som vil få leve evig? Nei. La oss se på hvordan vi kan vite det.

Evig liv på en paradisisk jord

Den bibelske boken Åpenbaringen inneholder en vakker skildring av en talløs skare av mennesker som får evig liv på en paradisisk jord. Sammen med dem er de som har vært døde, men som har fått en oppstandelse og får ungdommens sunnhet og styrke tilbake. (Åpenbaringen 7: 9; 20: 12, 13; 21: 3, 4) De blir alle ledet til «en elv med livets vann, klar som krystall, som [renner] ut fra Guds og fra Lammets trone». Langs dens bredder står «livets trær», og bladene på trærne er «til legedom for nasjonene». Jehova Guds kjærlige innbydelse lyder: «La enhver som tørster, komme; la enhver som ønsker det, ta livets vann for intet.» — Åpenbaringen 22: 1, 2, 17.

Disse trærne og vannmassene utgjør ingen slik livseliksir eller ungdomskilde som alkymister og oppdagere søkte etter for noen hundre år siden. De står i stedet for de foranstaltninger Gud har truffet ved Jesus Kristus for å føre menneskeheten tilbake til dens opprinnelige, fullkomne tilstand.

Guds hensikt, som gikk ut på å gi lydige mennesker evig liv på jorden, har ikke forandret seg. Den kommer til å bli gjennomført, ettersom Jehova er lojal. Salme 37: 29 sier: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» Dette løftet får både oss og de menneskene som har utsikter til himmelsk udødelighet, til å erklære: «Store og underfulle er dine gjerninger, Jehova Gud, Den Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, evighetens Konge. Hvem skulle da ikke frykte deg, Jehova, og herliggjøre ditt navn, ettersom du alene er lojal?» — Åpenbaringen 15: 3, 4.

Ønsker du å motta den dyrebare gaven som består i evig liv? Hvis du ønsker det, må du vise lojalitet og lydighet mot «evighetens Konge». Du må lære om Jehova og om ham som evig liv er blitt mulig ved, Jesus Kristus. Alle som er villig til å anerkjenne Guds normer for rett og galt, vil få «evig liv» som gave. — Johannes 17: 3.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 5]

En gammel drøm

Gilgamesj-eposet, en legende fra Mesopotamia som antas å datere seg fra det andre årtusen fvt., beskriver heltens jakt på evig ungdom. Oldtidens egyptere mumifiserte de døde med bakgrunn i en forestilling om at sjelene, som man mente var udødelige, ville kunne ta i bruk kroppen sin igjen. Noen egyptiske graver var derfor fylt med alt slikt som de døde kunne få bruk for i det antatte livet etter døden.

Blant kinesiske alkymister daterer troen på at det er mulig å oppnå fysisk udødelighet, seg øyensynlig fra 700-tallet fvt., kanskje enda lenger tilbake, mens tanken om å oppnå det ved hjelp av magiske drikker daterer seg tilbake til 300-tallet fvt. Europeiske og arabiske alkymister i middelalderen søkte etter og prøvde å koke sammen sine egne livseliksirer. Noen av blandingene inneholdt arsenikk-, kvikksølv- og svovelsalter. Hvem vet hvor mange som døde av forgiftning etter å ha prøvd ut disse preparatene!

Også legender om en såkalt ungdomskilde — en kilde som angivelig ville gi enhver som drakk av den, ungdommens kraft og styrke tilbake — har hatt stor utbredelse.

 [Ramme/bilder på side 7]

Vil det være kjedelig å leve evig?

Noen forestiller seg at evig liv ville være kjedelig, at det bare ville bestå i å sløse bort evigheten med meningsløst tidsfordriv som ble gjentatt i det uendelige. Det kan være at den formen for evig liv de forestiller seg, er en uendelig forlengelse av dagens livsstiler og leveforhold, som mange synes er kjedelige og meningsløse. Men i det paradiset Gud skal gjenopprette, vil han la menneskene «finne sin dypeste glede i den store fred». (Salme 37: 11) Et slikt liv vil gi menneskene muligheten til å tilegne seg større kunnskaper om Jehovas skaperverk og til å sette av tid til å utvikle mangfoldige ferdigheter og engasjere seg i alle slags studier og yrker som vi i dag bare kan drømme om.

Dr. Aubrey de Grey, en genetiker ved Cambridge universitet som driver forskning innen forlengelse av livet, sier: «Folk som har god utdannelse og har tid til å gjøre bruk av den, kjeder seg aldri nå i dag og kan ikke forestille seg at de noen gang skal slippe opp for nye ting som de har lyst til å gjøre.» Og Guds inspirerte Ord forsikrer at «menneskene aldri kan utgrunne det verk som den sanne Gud har dannet fra begynnelsen til enden». — Forkynneren 3: 11.