Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Er Bibelens normer for strenge?

Er Bibelens normer for strenge?

Er Bibelens normer for strenge?

«DA JEG var barn, lærte jeg ingenting om Bibelens normer. Gud ble overhodet ikke nevnt,» sier en ung mann i Finland. Det er ikke uvanlig å ha en slik bakgrunn i dag. Mange, spesielt blant de unge, mener at Bibelen er håpløst gammeldags, og at veiledningen i den er for streng. De som ønsker å leve etter Bibelen, blir sett på som undertrykte mennesker som må følge tyngende forbud og restriksjoner. Det er derfor mange som synes det er best å la Bibelen stå i bokhyllen og søke veiledning andre steder.

Et slikt syn på Bibelen skyldes i høy grad den lange historie kristenhetens kirkesamfunn har når det gjelder å undertrykke folk. Gjennom for eksempel den perioden som historikere har kalt den mørke middelalder, styrte den katolske kirke i Europa så godt som alle sider av folks liv. De som torde å si seg uenig med kirken, risikerte å bli torturert eller til og med henrettet. De protestantiske kirkesamfunnene, som oppstod senere, la også restriksjoner på folks personlige frihet. I dag får ord som «kalvinist» og «puritaner» en ikke bare til å tenke på tilhengerne av visse trosretninger, men også på streng religionsutøvelse. Som følge av at kirkesamfunnene har undertrykt folk, har mange med urette trukket den konklusjon at Bibelens lære må være undertrykkende.

I de senere århundrer har kirkene mistet mye av grepet på folks liv, i hvert fall i en del land. Tradisjonelle trosoppfatninger er blitt etterfulgt av den tanke at man har rett til selv å bestemme hva som er rett, og hva som er galt. Hva har dette ført til? Ahti Laitinen, som er professor i kriminologi og rettssosiologi, sier: «Respekten for myndighet har sunket, og folks oppfatning av hva som er akseptabelt, og hva som er uakseptabelt, blir stadig vagere.» Paradoksalt nok har til og med religiøse ledere gitt etter for en slik tankegang. En fremtredende biskop har sagt: «Jeg heller ikke til den oppfatning at man løser moralske spørsmål ved å vende seg til Bibelen eller andre religiøse autoriteter.»

Er ubegrenset frihet ønskelig?

Tanken på ubegrenset frihet kan virke forlokkende, spesielt på unge mennesker. Få ønsker å bli behandlet nedlatende eller å måtte leve etter en detaljert liste over hva man skal og ikke skal gjøre. Men bør alle kunne gjøre akkurat som de selv vil? La oss bruke en sammenligning for å finne svaret på dette spørsmålet. Tenk deg en by som ikke har trafikkregler. Ingen trenger å ha førerkort eller å ta førerprøve. Folk kan kjøre akkurat som de selv vil, også med promille, uten å tenke på fartsgrenser, stoppskilt, trafikklys, fotgjengeroverganger eller enveiskjørte gater. Ville en slik «frihet» ha vært ønskelig? Absolutt ikke! Resultatet ville ha blitt kaos, ja full forvirring, den rene katastrofe. Trafikkregler legger restriksjoner på folks frihet, men vi vet at de er til beskyttelse for både sjåfører og fotgjengere.

På lignende måte gir Jehova oss veiledning med hensyn til hvordan vi bør leve. Det er til gagn for oss. Uten slik veiledning måtte vi ha lært ting ved å prøve og feile, og mens vi gjorde det, kunne vi ha skadet oss selv og andre. En slik situasjon preget av anarki på det moralske område ville ha vært like lite ønskelig og like farlig som å kjøre i en by som ikke har trafikkregler. Sannheten er at vi trenger visse lover og regler — et faktum de fleste ikke har noen problemer med å godta.

«Min byrde er lett»

Trafikkregler kan innbefatte en lang rekke detaljerte bestemmelser — noen steder kan parkeringsbestemmelsene alene være så mange at de kan ta pusten fra en. Bibelen, derimot, inneholder ikke en lang rekke regler. Den inneholder i stedet grunnleggende prinsipper, og de er ikke tyngende eller undertrykkende. Jesus Kristus kom med en hjertevarmende oppfordring til sine samtidige: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.» (Matteus 11: 28, 30) Og apostelen Paulus skrev i et brev til den kristne menigheten i Korint: «Hvor Jehovas ånd er, er det frihet.» — 2. Korinter 3: 17.

Men det er ikke snakk om ubegrenset frihet. Jesus viste tydelig at Gud krever at vi skal holde noen klare bud. Han sa for eksempel til disiplene: «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere.» (Johannes 15: 12) Forestill deg hvordan livet ville ha vært om alle hadde levd etter dette budet! Så den frihet de kristne har, er ikke ubegrenset. Apostelen Peter skrev: «Vær som frie mennesker; ha imidlertid ikke deres frihet som et skalkeskjul for det som er ondt, men som slaver for Gud.» — 1. Peter 2: 16.

Selv om de kristne ikke er bundet av en rekke detaljerte lover, følger de ikke sine egne oppfatninger av hva som er rett og galt. Vi mennesker trenger den veiledningen som bare Gud kan gi. Bibelen sier rett ut: «Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Hvis vi følger Guds veiledning, gir det oss mange goder. — Salme 19: 11.

Blant disse godene er lykke. Det var noe den unge mannen som er nevnt i begynnelsen av artikkelen, erfarte. Han hadde vært både en løgner og en tyv, og han levde et umoralsk liv. Da han lærte om Bibelens høye normer, forandret han sin levemåte for å innrette seg etter dem. Han sier: «Selv om jeg ikke klarte å følge alle Bibelens normer med én gang, så forstod jeg verdien av dem. Det livet jeg levde før, gav meg ikke en slik lykke som den jeg føler nå. Når du lever etter Bibelens normer, blir livet enklere. Du vet hvor livet ditt bærer hen, og hva som er rett, og hva som er galt.»

Millioner har opplevd noe lignende. Veiledningen i Bibelen har blant annet hjulpet dem til å bedre sitt forhold til andre mennesker, til å få et likevektig syn på arbeid og til å sky skadelige vaner, og dermed får de et lykkeligere liv. Markus, * en ung mann som nå lever i samsvar med Bibelens normer, men som også har levd et liv uten disse normene, sier om seg selv: «Å leve i samsvar med Bibelen har gitt meg økt selvrespekt.» *

Hva velger du?

Hva blir konklusjonen? Inneholder Bibelen visse restriksjoner? Ja, det gjør den — til gagn for oss alle. Men er Bibelens normer for strenge? Nei, det er de ikke. Ubegrenset frihet fører bare til problemer. Bibelens normer er likevektige, og de gjør at vi blir lykkeligere og mer tilfreds. Markus sier: «Tiden har vist meg at det er fornuftig å leve etter Guds Ord. Selv om livet mitt på mange måter er annerledes enn det livet folk flest lever, så tenker jeg aldri at jeg har gått glipp av noe viktig i livet.»

Når du begynner å erfare de velsignelsene det gir å følge Bibelens normer, får du større verdsettelse av Guds Ord. Og det fører til en enda større velsignelse — du får kjærlighet til Kilden til Bibelens normer, Jehova Gud. «For dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle.» — 1. Johannes 5: 3.

Jehova er både vår Skaper og vår himmelske Far. Han vet hva som er best for oss. Han pålegger oss ikke urimelige restriksjoner, men gir oss kjærlig veiledning som er til vårt beste. I poetiske vendinger kommer Jehova med denne oppfordringen: «Om du bare ville gi akt på mine bud! Da skulle din fred bli som en elv, og din rettferdighet som havets bølger.» — Jesaja 48: 18.

[Fotnoter]

^ avsn. 13 Navnet er forandret.

^ avsn. 13 Flere opplysninger om Bibelens normer for livsførsel blir gitt i kapittel 12 i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, utgitt av Jehovas vitner.

[Bilde på side 9]

Jesus sa at Guds bud ville gi oss styrke

[Bilde på side 10]

Å følge Guds veiledning fører til lykke og økt selvrespekt