Det blir funnet åndelige skatter i Guinea

I HUNDREVIS av år risikerte oppdagelsesreisende liv og lemmer i sin jakt etter skatter og rikdom. Dristige oppdagelsesreisende som kom til Guinea i Vest-Afrika, fant to svært forskjellige slags rikdommer: materielle og åndelige. Dette landet, som er rikt på diamanter, gull, jern og førsteklasses bauxitt (som aluminium utvinnes av), har ni millioner innbyggere.

Det er ikke kristenhetens kirkesamfunn som er de mest fremtredende trossamfunnene i Guinea, men religion er viktig for guineanerne, og mange setter stor pris på åndelige skatter. Blant de åndelige skattene i dette landet er Jehovas trofaste tjenere, som i Haggai 2: 7 blir omtalt som «alle nasjonenes attråverdige ting».

Åndelige skatter

Det krever vedvarende anstrengelser å grave dypt ned i jorden for å finne skjulte skatter. Også i den kristne forkynnelse må man gjøre en flittig innsats for å finne åndelige rikdommer. I Guinea kom forkynnelsen av Riket i gang i begynnelsen av 1950-årene i den sentrale delen av landet, og det var først i begynnelsen av 1960-årene at det også ble forkynt i hovedstaden, Conakry. I hele landet er det nå omkring 900 Jehovas vitner i 21 menigheter og grupper.

I 1987 kom det misjonærer til landet, og de samarbeidet med den eneste menigheten i Conakry. Nå er det mer enn 20 misjonærer i hovedstaden og i innlandet. De gjør en iherdig  innsats for å styrke menighetene og forkynner sammen med de innfødte brødrene.

Luc, som bor i Conakry, hadde gleden av å studere Bibelen med Albert, en ung lege. Albert hadde vært på leting etter religiøs sannhet i forskjellige trossamfunn, og han drev med spiritisme. Han gikk med en ring som et åndemedium hadde gitt ham med en forsikring om at den ville bringe hell og lykke. Etter at Albert hadde opplevd mange skuffelser i sin søken etter den sanne religion, kastet han ringen og bad: «Gud, hvis du finnes, så gjør det mulig for meg å lære deg å kjenne og å tjene deg. Ellers kommer jeg bare til å følge mine egne lyster i livet.» Kort tid senere var Albert på besøk hos søsteren sin, og der var han vitne til at et av Jehovas vitner ledet et bibelkurs med niesen hans. Det ble snart ordnet slik at Albert fikk studere Bibelen sammen med Luc.

Uke etter uke gikk Luc med glede fem kilometer hver vei for å lede studiet. Han hadde lite formell utdannelse, men Albert, som hadde universitetsutdannelse, ble meget imponert over den sterke tro Luc hadde på Bibelen, og den praktiske måten han anvendte bibelkunnskapen på. Albert ble svært glad da han ble klar over at Jehova Gud ikke er skyld i menneskenes lidelser, men at han har til hensikt å gjøre ende på alle lidelser og å gjøre jorden til et paradis. (Salme 37: 9—11) Slike bibelske sannheter gjorde dypt inntrykk på Albert, og det samme gjorde den gode oppførselen han så blant medlemmer av menigheten.

Men akkurat som en uslepen diamant møysommelig må slipes til av en dyktig diamantsliper for at den skal kunne skinne, måtte Albert kvitte seg med mange verdslige holdninger for å bringe sitt liv i harmoni med Guds rettferdige normer. Han sluttet å oppsøke åndemedier, misbruke alkohol og spille om penger. Han syntes det var mye vanskeligere å slutte å røyke. Men da han til slutt bad Jehova inderlig om hjelp, klarte han det. Seks måneder senere legaliserte han sitt ekteskap.  Hans kone begynte å studere Bibelen. Nå er de begge døpte tjenere for Jehova.

Martin er en annen åndelig diamant. Han begynte å studere Bibelen i Guékédou da han var 15. Hans foreldre, som var katolikker, motsatte seg at han gikk på Jehovas vitners møter. De ødela hans bibelske litteratur, slo ham og kastet ham ut hjemmefra. Akkurat som en diamant blir dannet når karbon blir utsatt for et ekstremt trykk, vokste Martin i sin kjærlighet til Bibelens sannhet og fikk et fastere grep om den som følge av motstand. Med tiden ble foreldrene mildere stemt, og han drog hjem igjen. Hva var det som gjorde at deres hjertetilstand hadde forandret seg? De la merke til at det var stor forskjell på Martins oppførsel og hans yngre søskens oppførsel; søsknene hadde fått en opprørsk innstilling og var blitt involvert i seksuell umoral. Faren var blitt overbevist om at Martins nye tro var bra for Martin, og sa at menighetens medlemmer var velkommen hjemme hos dem. Moren har takket brødrene mange ganger for alt de har gjort for å hjelpe Martin. Han ble døpt da han var 18, har senere gått på tjenesteopplæringsskolen og tjener nå som spesialpioner.

Importerte åndelige rikdommer

Guinea eksporterer mange av sine naturressurser, men noen av landets åndelige rikdommer er blitt «importert». Mange mennesker har utvandret til Guinea fra andre afrikanske land, vanligvis av økonomiske grunner. Andre har flyktet hit for å komme bort fra langvarige og grusomme kriger.

Ernestine fra Kamerun kom til Guinea for tolv år siden. Hun studerte sammen med Jehovas vitner og gikk på møtene år etter år, men var fortsatt udøpt. Da hun i 2003 så på dåpen på et av Jehovas vitners kretsstevner, fikk hun tårer i øynene. Overveldet av  skyldfølelse bad hun til Jehova: «Jeg er nå 51 år, og jeg har ikke gjort noe for deg. Jeg ønsker å tjene deg.» Siden handlet hun i samsvar med sin ydmyke bønn. Hun forklarte den mannen hun levde sammen med, at de måtte bli lovformelig gift hvis de skulle fortsette å bo sammen. Han var villig til å gifte seg med henne. Senere, i november 2004, ble hun døpt, og da fikk hun igjen tårer i øynene, men denne gangen av glede.

Siden begynnelsen av 1990-årene har Guinea tatt imot tusener av flyktninger fra Liberia og Sierra Leone, deriblant hundrevis av Jehovas vitner. Kort tid etter at brødrene har kommet til en flyktningleir, har de arrangert regelmessige møter, organisert forkynnelsesarbeidet og bygd en Rikets sal. Noen i flyktningleirene har begynt å tjene Jehova. En av dem heter Isak. Etter at Isak ble døpt, fikk han mulighet til å vende tilbake til sin tidligere stilling i et stort liberisk firma. Han valgte i stedet å bli i Lainé flyktningleir som alminnelig pioner. Han forklarer: «Nå må jeg ikke be en sjef om tillatelse til å gå på møter eller bli med på et stevne. Jeg er fri til å tjene Jehova.» I desember 2003 ble det holdt et områdestevne for de 150 vitnene som bor blant de 30 000 flyktningene i denne avsidesliggende leiren. Det var hele 591 til stede, deriblant 9 døve, som fulgte programmet på tegnspråk. Tolv ble døpt. Brødrene satte stor pris på de anstrengelsene som var blitt gjort for å la dem få del i et åndelig festmåltid.

«Attråverdige ting» gjør nødvendige forandringer

Ingen hindringer er øyensynlig for store for dem som leter etter gull og diamanter i bokstavelig forstand. Men det er enda mer imponerende å se de anstrengelsene nye gjør for å overvinne alle hindringer, slik at de kan tjene Jehova. Det gjelder for eksempel en ung kvinne som heter Zainab.

Allerede som 13-åring ble Zainab tvunget til å bli slave. Hun ble ført til Guinea fra sitt hjem i et annet land i Vest-Afrika. Da hun var 20, fikk hun høre Bibelens budskap. Hun var ivrig etter å leve etter det hun lærte.

Det var vanskelig for Zainab å komme på kristne møter. Men hun verdsatte møtene høyt og var fast bestemt på ikke å gå glipp av dem. (Hebreerne 10: 24, 25) Hun pleide å gjemme bøkene sine et sted ute i det fri og så plukke dem opp på vei til møtene. Gang på gang ble hun brutalt slått av «eierne» sine fordi hun hadde vært på disse åndelige sammenkomstene.

Senere forandret omstendighetene seg, og Zainab fikk sin frihet. Hun begynte straks å gå på alle møtene, og dette hjalp henne til å gjøre raske åndelige framskritt. Hun sa nei til tilbudet om en godt betalt jobb som ville ha hindret henne i å gå på møtene og få mer kristen opplæring. Hun meldte seg på den teokratiske tjenesteskolen og ble udøpt forkynner. Senere ble hun døpt i vann som symbol på sin innvielse til Jehova. Rett etter dåpen begynte hun som hjelpepioner. Seks måneder senere søkte hun om å få tjene som alminnelig pioner.

En interessert sa etter å ha vært på noen få møter: «Jeg føler meg ikke fattig når jeg er her.» Mange mennesker er bare interessert i Guineas materielle rikdommer, men de som elsker Jehova, leter ivrig etter åndelige rikdommer. I vår tid er det tydelig at «alle nasjonenes attråverdige ting» begynner å utøve den sanne tilbedelse av Jehova!

[Ramme på side 8]

GUINEA — 2005

Høydepunkt i antall forkynnere: 883

Bibelstudier: 1710

Antall til stede på minnehøytiden: 3255

[Kart på side 8]

(Se den trykte publikasjonen)

GUINEA

Conakry

SIERRA LEONE

LIBERIA

[Bilde på side 9]

Albert og Luc

[Bilde på side 9]

Rikets sal i Conakry

[Bilde på side 10]

Ernestine

[Bilde på side 10]

Martin

[Bilde på side 10]

Zainab

[Bilderettigheter på side 8]

USAID