Gjør bryllupsdagen mer glederik og verdig

«BRYLLUPSDAGEN vår var en av de viktigste og mest glederike dagene i mitt liv,» sier Gordon, som har vært gift i nesten 60 år. Hva er det som gjør bryllupsdagen så viktig for sanne kristne? Det er en dag da man gir et hellig løfte til noen man er inderlig glad i — sin ektefelle og Jehova Gud. (Matteus 22: 37; Efeserne 5: 22—29) Ja, to som går med planer om å gifte seg, ønsker at bryllupsdagen skal bli fin, men de ønsker også å ære Ham som innstiftet ekteskapet. — 1. Mosebok 2: 18—24; Matteus 19: 5, 6.

Hvordan kan en brudgom styrke den verdighet som denne glederike begivenheten bør være preget av? Hva kan en brud gjøre for å vise respekt for sin ektemann og for Jehova? Hvordan kan de som er til stede, bidra til å gjøre dagen mer glederik? Ved å tenke over noen bibelske prinsipper kan vi få hjelp til å besvare disse spørsmålene, og ved å anvende prinsippene vil vi kunne redusere mulige problemer som ellers kunne forringe dagen.

Hvem har ansvaret?

I mange land kan en representant for Jehovas vitner utføre rettsgyldige vielser. Også de stedene der vielsen må utføres av en representant for myndighetene, kan paret ønske at det blir holdt en tale som er basert på Bibelen. I en slik tale blir brudgommen vanligvis oppfordret til å tenke over den rollen som Gud har gitt ham som familiens overhode. (1. Korinter 11: 3) Som familiens overhode har brudgommen hovedansvaret for det som skjer i bryllupet. Arrangementene rundt selve vielsen og et eventuelt selskap etterpå planlegges selvsagt som regel lang tid i forveien. Hvorfor kan dette by på utfordringer?

Én grunn er at familiemedlemmer på den ene eller på den andre siden kanskje prøver å øve sterk innflytelse på bryllupsplanene. Rodolfo, som har utført mange vielser, sier: «Noen ganger er brudgommen under enormt press fra familiemedlemmer, særlig hvis de skal være med på å betale for bryllupet. De har kanskje sterke meninger om hva som skal foregå under vielsen og i selskapet. Dette kan undergrave den rollen som brudgommen har ifølge Bibelen, og som betyr at det er han som står ansvarlig for begivenheten.»

Max, som har utført vielser i over 35 år, sier: «Jeg har lagt merke til en tendens til at bruden tar styringen med å avgjøre hva som skal foregå i vielsen og bryllupsfesten, og at brudgommen får mindre å si.» David, som også har viet mange, sier: «Brudgommene er kanskje ikke vant til å ta ledelsen, og de er vanligvis ikke tilstrekkelig engasjert i bryllupsforberedelsene.» Hvordan kan brudgommen påta seg sitt ansvar på en god måte?

Kommunikasjon fører til større glede

For at brudgommen skal lykkes med å påta seg sitt ansvar under bryllupsforberedelsene, må han kommunisere godt. Bibelen sier direkte: «Planer blir gjort til intet der hvor det ikke er fortrolig samtale.» (Ordspråkene 15: 22) Men mye frustrasjon kan unngås hvis brudgommen på forhånd drøfter bryllupsforberedelsene  med bruden og familiemedlemmer og andre som kan komme med fornuftige, bibelske råd.

Det er helt nødvendig at to som er forlovet, først snakker med hverandre om planene og forskjellige muligheter. Hvorfor? Legg merke til hva Ivan og hans kone, Delwyn, sier. De har vært lykkelig gift i mange år, men har forskjellig kulturell bakgrunn. Ivan sier om den gangen de la bryllupsplaner: «Jeg hadde bestemte oppfatninger om hvordan jeg ville at bryllupet mitt skulle være. Jeg ville blant annet ha en fest med alle vennene mine til stede, jeg ville ha en bryllupskake, og jeg ville at min brud skulle ha hvit brudekjole. Delwyn, derimot, ville ha et lite, enkelt bryllup og ingen bryllupskake. Hun vurderte til og med å ha på seg noe annet enn brudekjole.»

Hvordan klarte disse to å finne en løsning på sine meningsforskjeller? Ved hjelp av vennlig, åpenhjertig kommunikasjon. (Ordspråkene 12: 18) Ivan sier videre: «Vi studerte bibelske artikler som handlet om brylluper, blant annet de som stod i Vakttårnet for 1. september 1984. * Dette stoffet hjalp oss til å ha et åndelig syn på anledningen. Ettersom vi har forskjellig bakgrunn, måtte vi begge inngå kompromiss på flere områder som er et spørsmål om personlig valg. Vi møttes et sted på midten.»

Aret og Penny gjorde noe lignende. Aret sier om bryllupsdagen deres: «Penny og jeg drøftet de forskjellige ønskene som vi hadde for bryllupet, og i all vennskapelighet klarte vi å bli enige. Vi bad om at Jehova måtte velsigne dagen. Jeg spurte også foreldrene våre og noen andre modne ektepar i menigheten om råd. Forslagene deres var veldig nyttige. Som følge av dette ble bryllupet vårt veldig fint.»

Bevar verdigheten når det gjelder klesdrakt og utseendet ellers

Det er forståelig at både bruden og brudgommen ønsker å være pent kledd på bryllupsdagen. (Salme 45: 8—15) De bruker kanskje tid, krefter og penger på passende klær. Hvilke prinsipper i Bibelen kan hjelpe dem til å velge noe som er både verdig og pent?

Tenk over det bruden har på seg. Smak og behag varierer riktignok fra person til person og fra land til land, men Bibelens formaning gjelder overalt. «Kvinnene skal pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn.» Dette er aktuelt for kristne kvinner til alle tider, og det gjelder selvsagt også den dagen  man gifter seg. Faktum er at et glederikt bryllup ikke krever «meget kostbar klesdrakt». (1. Timoteus 2: 9; 1. Peter 3: 3, 4) Det er virkelig fint når denne veiledningen blir fulgt.

David, som er nevnt tidligere, sier: «De fleste par prøver å følge bibelske prinsipper, og de fortjener ros. Men det har vært tilfeller der kjolene til bruden og til de venninnene som hun har valgt til å være brudepiker, har vært uanstendige — svært utringet eller gjennomsiktige.» En erfaren kristen eldste forteller at når han har et møte med bruden og brudgommen på forhånd, prøver han å hjelpe dem til å bevare et åndelig perspektiv. Hvordan? Ved å spørre dem om det de har tenkt å ha på seg, er et antrekk som ville være anstendig nok til å ha på seg på et kristent møte. Det er sant at det nok vil være en annen stil på det man har på seg på bryllupsdagen, enn på et vanlig møteantrekk, og at antrekket kan bære preg av lokal skikk og bruk. Likevel bør graden av sømmelighet være i samsvar med opphøyde kristne normer. Noen i verden ser nok på Bibelens moralnormer som restriktive, men de sanne kristne er fornøyd med å stå imot verdens forsøk på å presse dem inn i sin egen form. — Romerne 12: 2; 1. Peter 4: 4.

Penny sier: «Istedenfor å se på klærne eller festen som det aller viktigste, fokuserte Aret og jeg på vielsen, den åndelige siden av begivenheten. Det var den viktigste delen av dagen. Det jeg husker spesielt, er ikke hva jeg hadde på meg, eller hva jeg spiste, men hvem jeg var sammen med den dagen, og den lykken jeg følte fordi jeg giftet meg med den mannen jeg elsker.» Et kristent par gjør vel i å ha slike ting i tankene når de planlegger bryllupet sitt.

Rikets sal — et verdig sted

Mange kristne par ønsker å ha vielsen i Rikets sal hvis det finnes en på stedet. Hvorfor foretrekker de det? Et par forteller hvordan de tenkte: «Vi er klar over at ekteskapet er en hellig ordning som Jehova står bak. Det at vi ble viet i Rikets sal, vårt sted for tilbedelse, innprentet i oss helt fra begynnelsen at Jehova må være en part i vårt ekteskap. En annen fordel ved å ha vielsen i Rikets sal istedenfor et annet sted var at vi på den måten kunne vise våre ikke-troende slektninger som var til stede, hvor viktig tilbedelsen av Jehova er for oss.»

Hvis de ansvarlige eldste i menigheten gir tillatelse til at vielsen kan holdes i Rikets sal, bør paret la dem få vite på forhånd hvordan de gjerne vil at salen skal se ut den dagen. Bruden og brudgommen kan vise respekt for dem som er til stede i vielsen, ved å være fast bestemt på å komme til det tidspunktet som er fastsatt for vielsen. Og de vil så avgjort forsikre seg om at alt foregår på en verdig måte. * (1. Korinter 14: 40) De vil dermed unngå den overdrevne framvisningen som mange verdslige brylluper er preget av. — 1. Johannes 2: 15, 16.

De som er til stede i en vielse eller et bryllup, kan også vise at de har Jehovas syn på ekteskapet. De vil for eksempel ikke vente at det som skjer den dagen, skal overgå andre kristne brylluper, som om det var en slags konkurranse om hvem som hadde det flotteste bryllupet. Modne kristne forstår også at det er viktigere og mer utbytterikt å være til stede i Rikets sal og høre den bibelske talen enn å være i en eventuell bryllupsfest etterpå. Hvis tiden eller omstendighetene gjør at en kristen bare kan få med seg én av delene, er det så avgjort å foretrekke å være til stede i Rikets sal. En eldste som heter William, sier: «Hvis gjestene er borte fra Rikets sal uten noen spesiell grunn, men senere er i bryllupsfesten, så er det et tegn på mangel på forståelse  av det hellige ved anledningen. Selv om vi ikke er invitert i selve bryllupet, kan vi vise vår støtte til bruden og brudgommen ved å overvære vielsen i Rikets sal. På den måten avlegger vi også et fint vitnesbyrd for ikke-troende slektninger som er der.»

Glede som varer lenger enn til bryllupsdagen

Handelsstanden har gjort feiringen av brylluper til en stor industri. Ifølge en nylig rapport koster et bryllup i USA gjennomsnittlig rundt 140 000 kroner, og det tilsvarer en halv årsinntekt for en vanlig amerikansk husholdning. Påvirket av kommersiell propaganda er det mange nygifte — eller deres familier — som på grunn av denne ene dagen pådrar seg en tyngende gjeld som de kanskje sliter med i flere år. Er dette en fornuftig måte å starte ekteskapet på? De som ikke kjenner til eller ikke bryr seg om Bibelens prinsipper, velger kanskje slik overdådighet, men det er helt forskjellig fra hvordan det er blant de sanne kristne.

Ved å ha en nøktern størrelse på bryllupet og begrense det til det man har råd til, og heller legge vekt på den åndelige siden av begivenheten, er det mange kristne par som har kunnet bruke sin tid og sine midler i tråd med sin innvielse til Gud. (Matteus 6: 33) Lloyd og Alexandra er et eksempel man kan merke seg. De har fortsatt i heltidstjenesten i 17 år etter at de giftet seg. Lloyd sier: «Noen så kanskje på bryllupet vårt som litt enkelt, men Alexandra og jeg var veldig fornøyd. Vi ville ikke at bryllupsdagen vår skulle bli en økonomisk byrde, men at den skulle være en anledning til å prise Jehova for den ordningen han har innstiftet for å bringe stor lykke til to mennesker.»

Alexandra legger til: «Jeg var pioner før vi giftet oss, og jeg hadde ikke lyst til å gi avkall på det privilegiet bare for å ha et flott bryllup. Bryllupsdagen vår var noe helt spesielt. Men den var bare den første dagen i resten av vårt liv sammen. Vi fulgte veiledningen om ikke å konsentrere oss altfor mye om det å bli gift og har vendt oss til Jehova for å få veiledning når det gjelder det å være gift. Dette har ført til at vi virkelig er blitt velsignet av Jehova.» *

Den dagen man gifter seg, er virkelig helt spesiell. Holdningene og handlingene den dagen kan utgjøre et mønster for livet som gift i årene som kommer. Dere som planlegger å gifte dere, bør derfor sette deres lit til Jehovas veiledning. (Ordspråkene 3: 5, 6) La det være det åndelige innholdet ved bryllupsdagen som dere er mest opptatt av. Støtt hverandre i deres gudgitte roller. På den måten kan dere legge et solid og godt grunnlag for ekteskapet, og med Jehovas velsignelse vil dere erfare glede som varer mye lenger enn til bryllupsdagen. — Ordspråkene 18: 22.

[Fotnoter]

[Bilde på side 29]

Et par bør kommunisere åpent, men respektfullt når de planlegger bryllupet

[Bilde på side 31]

La det være det åndelige innholdet ved dagen som dere er mest opptatt av