Daniel og hans stevnemerke

JESUS refset de selvrettferdige religiøse lederne som ble harme da de så og hørte noen gutter lovprise Jehova Gud offentlig. Jesus spurte dem med rette: «Har dere aldri lest dette: ’Av spedbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning’?» — Matteus 21: 15, 16.

Også i vår tid finnes det barn og unge som lovpriser Jehova. Det gjør for eksempel Daniel, som er seks år, og som går i en russisktalende menighet i Tyskland. Sammen med moren sin og søsteren sin var han på et områdestevne som Jehovas vitner holdt i Duisburg. Det var første gang de var på et slikt stort stevne. Alt var nytt for Daniel: hotellet, den store forsamlingen, det å måtte sitte stille i tre dager, dåpen og — ikke minst — skuespillet. Hvordan gikk det med ham? Han oppførte seg eksemplarisk.

Mandagen etter stevnet, da Daniel var hjemme igjen, stod han tidlig opp for å gå på førskolen. Men på jakken hans hang fortsatt det merket som viste at han var stevnedeltaker. Moren hans sa til ham: «Stevnet er slutt. I dag kan du ta av deg merket.» Men Daniel sa: «Jeg vil vise alle hvor jeg har vært, og hva jeg har opplevd.» Hele dagen på førskolen beholdt han derfor stolt stevnemerket på. Da læreren hans stilte spørsmål om merket, fortalte han henne om stevneprogrammet.

Ved å gjøre dette fulgte Daniel eksemplet til tusener av gutter og jenter som i århundrenes løp har gitt Jehova pris og ære i andres påsyn og påhør.