«Eksperter» — ikke alltid gode rådgivere

SØK på ordet «barneoppdragelse» sammen med ordet «råd» eller «veiledning» med en stor søkemotor på Internett, og du vil få over 30 000 treff i begge tilfellene. Søker du på noen tilsvarende engelske ord («parenting» og «advice»), vil du få flere enn 26 millioner treff. Hvis du hadde brukt bare ett minutt på lese hver av disse sidene, ville barnet ditt ha vokst opp og flyttet hjemmefra før du var ferdig.

Hvor søkte foreldre egentlig råd før det fantes barnespesialister, barnepsykologer og noe som het Internett? Vanligvis vendte de seg til storfamilien. Mødre, fedre, tanter og onkler var rede og villige til å gi råd og også til å gi økonomisk støtte og til å påta seg barnepass. Men mange steder på jorden har den omfattende flyttingen fra landsbygda til byene nesten fullstendig revet slike sterke familiebånd i stykker. Altfor ofte er det i dag slik at mødre og fedre er alene om å takle den utfordringen det er å oppdra barn.

Dette er utvilsomt en av grunnene til at den moderne næringsvirksomhet som er knyttet til barneomsorg (råd og tjenester), har vokst så raskt. En annen grunn er den utbredte troen på vitenskapen. Allerede på slutten av 1800-tallet var mange amerikanere overbevist om at vitenskapen kunne forbedre alle sider av livet deres, så hvorfor ikke også når det gjaldt barneoppdragelse? Da det amerikanske skolevesenets foreldreforening i 1899 offentlig gav uttrykk for sin misnøye med «foreldres udugelighet», dukket det straks opp mange «vitenskapelige eksperter» som tilbød seg å hjelpe foreldre som slet med barneoppdragelsen.

Barneoppdragelse etter bokmetoden

Hva har så disse ekspertene utrettet? Er dagens foreldre mindre bekymret for og bedre rustet til å oppdra barna sine enn foreldre var før? Ikke ifølge en fersk spørreundersøkelse i Storbritannia. Der kom det fram at 35 prosent av småbarnsforeldre fortsatt prøver å finne pålitelige råd. Andre mener at de ikke har noe annet alternativ enn å stole på sin egen magefølelse.

I en bok om barneoppdragelsens historie (Raising America: Experts, Parents, and a Century of Advice About Children) skriver forfatteren Ann Hulbert om faglitteratur som har vært skrevet om barneoppdragelse de siste hundre årene. Hulbert, som selv er tobarnsmor, peker på at få konklusjoner som ekspertene har trukket, har vært tuftet på velfundert vitenskap. Det ser snarere ut til at rådene deres i større grad har vært påvirket av deres egen livserfaring enn av objektive data. I ettertid ser det ut til at mye av det som er skrevet, har vært motepreget, selvmotsigende og noen ganger rett og slett underlig.

Så hvilken situasjon er dagens foreldre i? Mange er sant å si forvirret, ettersom de får flere råd og meninger og mer motstridende informasjon å forholde seg til enn noen gang tidligere. Men det er ikke alle foreldre som føler at de er på dypt vann. Mange foreldre verden over har stort utbytte av en gammel kilde til visdom som fortsatt viser seg å inneholde pålitelige råd. Dette skal vi se nærmere på i den neste artikkelen.