Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Forent byggevirksomhet til ære for Gud

Forent byggevirksomhet til ære for Gud

Forent byggevirksomhet til ære for Gud

ETTER at Jehovas vitner på en av Salomonøyene hadde bygd en ny Rikets sal, var det mange på øya som kommenterte dette. En kvinne sa: «I vårt kirkesamfunn har vi mange innsamlinger. Vi oppfordrer medlemmene våre til å gi penger, men vi har likevel ikke midler nok til å bygge en ny kirke. Hvordan får dere Jehovas vitner inn det som trengs?» Den kvinnen hun spurte, svarte: «Vi som tilber Jehova, er som en verdensomfattende familie. Menigheten vår og brødrene våre rundt omkring i verden har gitt det som trengtes til den nye salen. Jehova har lært oss å være felles om alt.»

Fellesskapsfølelsen blant Jehovas vitner er blitt synlig på mange områder, blant annet i forbindelse med byggingen av mange tusen møtelokaler. Det at Guds folk gjennomfører slike prosjekter på en forent måte, er ikke noe nytt. Nei, slik har det vært i tusener av år. Hvordan kan vi si det?

Byggingen av tabernaklet og templet

For over 3500 år siden sa Jehova til Moses at israelittene skulle «lage en helligdom» for Ham. (2. Mosebok 25: 8) Om planen for dette byggeprosjektet sa han videre: «I samsvar med alt det jeg viser deg som mønster for tabernaklet og som mønster for alt dets utstyr, slik skal dere lage det.» (2. Mosebok 25: 9) Deretter beskrev Jehova i detalj hvordan helligdommen skulle konstrueres og utstyres. (2. Mosebok 25: 10 til 27: 19) Dette tabernaklet, eller teltet, skulle være sentret for den sanne tilbedelse for hele Israel.

Vi vet ikke hvor mange som arbeidet med dette prosjektet, men alle israelitter ble oppfordret til å støtte det. Moses sa til dem: «Samle inn et bidrag til Jehova blant dere. La enhver som er villig av hjertet, levere det inn som Jehovas bidrag.» (2. Mosebok 35: 4—9) Hvordan reagerte israelittene? I 2. Mosebok 36: 3 sies det: «Så tok de framfor Moses hele det bidraget som Israels sønner hadde kommet med til arbeidet i forbindelse med den hellige tjeneste, for å utføre det, og hva disse angår, så kom de fortsatt til ham med en frivillig offergave morgen etter morgen.»

Snart var det blitt gitt mengder av gaver, og folket kom stadig med flere. Til slutt sa de håndverkerne som utførte arbeidet, til Moses: «Folket kommer med mye mer enn det som trengs til tjenesten i forbindelse med det arbeid som Jehova har befalt skal utføres.» Da sa Moses: «Menn og kvinner, kom ikke med mer materiale til det hellige bidrag.» Hva ble resultatet? «Det viste seg å være nok materiale til alt det arbeid som skulle utføres, ja mer enn nok.» — 2. Mosebok 36: 4—7.

Fordi israelittene var så gavmilde, ble tabernaklet ferdig i løpet av et år. (2. Mosebok 19: 1; 40: 1, 2) Ved å støtte den sanne tilbedelse æret folket sin Gud, Jehova. (Ordspråkene 3: 9) Med tiden skulle israelittene gå i gang med et mye større byggeprosjekt. Og igjen var det slik at alle som ønsket det, kunne støtte prosjektet, enten de hadde forstand på byggearbeid eller ikke.

Nesten 500 år etter at israelittene hadde bygd tabernaklet, begynte de å bygge templet i Jerusalem. (1. Kongebok 6: 1) Det skulle være en storslått, permanent bygning av stein og tømmer. (1. Kongebok 5: 17, 18) Jehova gav David byggeplanen for templet «ved inspirasjon». (1. Krønikebok 28: 11—19) Men han bestemte at det var Davids sønn Salomo som skulle lede byggearbeidet. (1. Krønikebok 22: 6—10) David gav prosjektet sin helhjertete støtte. Han skaffet stein, tømmer og andre materialer og gav store mengder av sitt eget gull og sølv. Han oppfordret dessuten sine landsmenn til også å være gavmilde og spurte dem: «Hvem melder seg frivillig til å fylle sin hånd med en gave til Jehova?» Hvordan reagerte folket? — 1. Krønikebok 29: 1—5.

På den tiden da Salomo begynte byggingen av templet, hadde han tusenvis av tonn med gull og sølv til rådighet. Og av kobber og jern fantes det så mye at det ikke var mulig å veie disse metallene. (1. Krønikebok 22: 14—16) Med støtte fra Jehova og fra hele Israel ble prosjektet fullført på bare sju og et halvt år. — 1. Kongebok 6: 1, 37, 38.

«Den sanne Guds hus»

Både tabernaklet og templet ble kalt «den sanne Guds hus». (Dommerne 18: 31; 2. Krønikebok 24: 7) Jehova har aldri trengt et hus. (Jesaja 66: 1) Han lot disse bygningene oppføre til gagn for mennesker. Legg merke til noe som Salomo sa ved innvielsen av templet: «Kommer Gud virkelig til å bo på jorden? Se, himlene, ja himlenes himmel, kan ikke romme deg; hvor mye mindre da dette hus som jeg har bygd!» — 1. Kongebok 8: 27.

Jehova sa gjennom sin profet Jesaja: «Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkene.» (Jesaja 56: 7) De ofrene og bønnene som ble frambåret i templet, og også de seremoniene som foregikk der, gjorde det mulig for gudfryktige mennesker — både jøder og ikke-jøder — å komme i et nærere forhold til den sanne Gud. De oppnådde Jehovas vennskap og beskyttelse ved å tilbe ham i hans hus. Den bønnen som Salomo bad ved innvielsen av templet, understreker denne sannhet. I 1. Kongebok 8: 22—53 og 2. Krønikebok 6: 12—42 kan du lese hans inderlige anmodninger til Gud.

Det som den gang var «den sanne Guds hus», er for lengst blitt ødelagt, men Guds Ord viste at det ville komme en tid da mennesker fra alle nasjoner skulle bli samlet for å tilbe Jehova i et langt større tempel — et åndelig tempel. (Jesaja 2: 2) Det ville bli mulig å nærme seg Jehova på grunnlag av det fullkomne offer som hans enbårne Sønn frambar én gang for alle, og som dyreofrene i templet var et forbilde på. (Johannes 14: 6; Hebreerne 7: 27; 9: 12) Jehovas vitner tilber nå Jehova på denne bedre måten, og de hjelper mange andre til å gjøre det samme.

Byggeprosjekter i vår tid

Over hele verden tjener Jehovas vitner den sanne Gud. De utgjør «en mektig nasjon», hvis folketall stadig øker. (Jesaja 60: 22) Jehovas vitners viktigste møtested er Rikets sal. * Det finnes tusener av slike bygninger, og det er behov for nye tusener.

Jehovas vitner ’møter villig fram’ for å bygge de Rikets saler det er behov for. (Salme 110: 3) Men ofte er det slik at vitnene på stedet ikke har de nødvendige fagkunnskaper, og i noen områder der vitnene har stor økning, er folk svært fattige. I 1999 opprettet Jehovas vitners styrende råd derfor et program for bygging av Rikets saler som skulle bidra til å løse disse problemene. Som et ledd i dette programmet har vitner som er bygningshåndverkere, reist til andre land for å gi sine brødre og søstre opplæring i å bygge Rikets saler. De som har fått opplæring, har så fortsatt byggearbeidet der i området. Hva har dette spesielle tiltaket ført til?

I februar 2006 hadde Jehovas vitner i land med begrensede ressurser fått bygd mer enn 13 000 nye Rikets saler. Les hva noen av dem som bruker de nye salene, sier:

«Tidligere var det i gjennomsnitt 160 til stede på menighetens møter. På det første møtet etter at den nye salen var blitt bygd, var det 200 til stede. Nå, seks måneder senere, er det 230 på møtene. Det er tydelig at Jehova har velsignet byggingen av disse enkle, men hensiktsmessige bygningene.» — En kretstilsynsmann i Ecuador.

«I årevis har folk spurt oss: ’Når kommer dere til å ha en Rikets sal som de salene vi ser i publikasjonene deres?’ Takket være Jehova har vi omsider fått et presentabelt sted der vi kan tilbe ham. Tidligere holdt vi møtene i en lagerbygning som tilhører en bror, og der var vi 30 i gjennomsnitt. På det første møtet i den nye salen var det 110 til stede.» — En menighet i Uganda.

«To pionersøstre forteller at det er blitt mye hyggeligere å arbeide i distriktet etter at det ble bygd en Rikets sal der. Folk er mer villige til å lytte, både når de blir besøkt fra hus til hus, og når de blir kontaktet i mer uformelle sammenhenger. Disse søstrene leder nå 17 bibelstudier, og mange av dem de studerer med, kommer på møtene.» — Avdelingskontoret på Salomonøyene.

«En prest som bor i nærheten av den nye salen, sier at Rikets sal er med på å gjøre hele strøket mer respektabelt, og at folk i nabolaget er stolte av den. Mange som passerer salen, kommer med kommentarer om hvor fin den er. Dette gir brødrene mange anledninger til å avlegge et vitnesbyrd. Stadig flere mennesker vil vite mer om vårt verdensomspennende brorskap. Og mange som har vært borte fra møtene i årevis, har fått lyst til å komme regelmessig sammen med menigheten igjen.» — Avdelingskontoret i Myanmar.

«En søster inviterte en interessert mann til å komme bort på byggeplassen i nabolaget hans. Mannen sa senere: ’Jeg trodde ikke at de som arbeidet der, ville la meg få komme inn. Men til min overraskelse hilste Jehovas vitner vennlig på meg. Menn og kvinner arbeidet flittig og kastet ikke bort tiden. Det var harmoni og en god stemning der.’ Mannen sa ja takk til tilbudet om et bibelstudium og begynte å gå på møtene. Han sa senere: ’Jeg har forandret tankegang. Nå som jeg har funnet Gud, vil jeg ikke forlate ham.’» — Avdelingskontoret i Colombia.

Viktig at vi støtter arbeidet

Bygging av Rikets saler er en viktig del av vår hellige tjeneste. Jehovas vitner verden over fortjener virkelig ros for at de har støttet dette arbeidet økonomisk og på annen måte. Vi bør imidlertid huske at andre former for hellig tjeneste også er viktige. Fra tid til annen blir noen kristne offer for naturkatastrofer og trenger vår hjelp. Og framstilling av bibelsk litteratur tjener absolutt til støtte av den hellige tjeneste. Som de fleste av oss har opplevd, kan et blad eller en bok som er basert på Bibelen, ha en sterk virkning på en som mottar publikasjonen og er rett innstilt. Det er også viktig å støtte misjonærer og andre som er i en form for spesiell heltidstjeneste. Slike selvoppofrende kristne bidrar i høy grad til at forkynnelsesarbeidet har framgang og vekst nå i de siste dager.

De som støttet byggingen av templet, «frydet seg med stor glede». (1. Krønikebok 29: 9) Og vi erfarer at det også i vår tid gir glede og lykke å støtte den sanne tilbedelse. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Vi får del i denne store gleden når vi gir bidrag til Rikets sal-fondet og det verdensomfattende arbeidet og dermed støtter byggingen av Rikets saler og andre prosjekter som har tilknytning til forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Jehovas vitner i vår tid er på en enestående måte forent i den sanne tilbedelse. Måtte vi alle ha del i den store glede det gir å støtte tilbedelsen av Jehova!

[Fotnote]

^ avsn. 16 Opprinnelsen til uttrykket «Rikets sal» blir forklart i boken Jehovas vitner — forkynnere av Guds rike, side 319 (utgitt av Jehovas vitner).

[Ramme på sidene 20 og 21]

Hvordan noen velger å gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet

Mange setter til side eller budsjetterer med et beløp som de legger i de bidragsbøssene som er merket «Bidrag til det verdensomfattende arbeidet — Matteus 24: 14». Hver måned sender menighetene disse bidragene til avdelingskontoret.

Pengegaver: Slike gaver kan sendes direkte til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk, kontonummer 3630 07 13364. I den forbindelse kan det nevnes at man nå kan få inntektsfradrag for gaver på opptil 12 000 kroner gitt i løpet av året. Hvis man ønsker å gi gaver med mulighet for inntektsfradrag, må man oppgi sitt fødselsnummer (fødselsdato og personnummer) når man overfører bidraget.

Fast eiendom eller verdisaker kan også gis som gave til Selskapet. Et kort brev som gjør det klart at det dreier seg om en gave, bør sendes til avdelingskontoret.

Forsikringer: Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap kan oppnevnes som begunstiget til en forsikringspolise og bør i så fall bli informert om dette.

Aksjer og obligasjoner: Aksjer og obligasjoner kan gis til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap som gave.

Testamenter: Eiendommer og penger kan testamenteres til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Testamentet bør oppbevares trygt, og en kopi bør sendes til Selskapet. Selskapet tilbyr seg også å oppbevare testamentet.

Jehovas vitners arbeid støttes utelukkende av frivillige bidrag, noe som framgår av følgende sitat: «Det er frivillige arbeidere som utfører all . . . virksomheten . . . , og det holder omkostningene nede. Forkynnelsen fra hus til hus og distribueringen av litteratur blir utført på frivillig basis av Jehovas vitner. De dekker sine egne utgifter. De eldste, som fører tilsyn med menighetene, og menighetstjenerne, som assisterer dem, får ingen lønn for sin tjeneste. Alle dekker sine egne utgifter.

Medlemmene av det styrende råd og alle de andre som arbeider på heltid med å framstille bibler og bibelsk litteratur, får bare kost og losji og en liten godtgjørelse til dekning av utgifter. Det samme er tilfellet med dem som er reisende tilsynsmenn på heltid. . . .

På alle Jehovas vitners møter, både på menighetsmøter og på stevner, finnes det bidragsbøsser hvor de som ønsker det, kan legge sine bidrag. Det blir ikke opptatt kollekt. Jehovas vitner betaler ikke medlemskontingent eller tiende.» — Fra brosjyren Jehovas vitner gjør Guds vilje i forening verden over, side 28.

De gaver som blir gitt til Jehovas vitners verdensomfattende arbeid (Matteus 24: 14), støtter ikke bare virksomheten her i landet, men gjør det også mulig å gi økonomisk hjelp til land hvor det er stort behov for midler til å bygge Rikets saler og avdelingskontorer. På den måten finner det sted «en utjevning». — 2. Korinter 8: 14.

Ytterligere opplysninger eller veiledning kan fås ved henvendelse til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

[Bilde på side 18]

Vår felles innsats gjør det mulig å bygge pene Rikets saler verden over

[Bilde på side 18]

En ny Rikets sal i Ghana