Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Pålitelige råd om barneoppdragelse

Pålitelige råd om barneoppdragelse

Pålitelige råd om barneoppdragelse

«JEG var 19 år gammel, bodde langt unna familien min og var totalt uforberedt,» forteller Ruth om sitt første svangerskap. Hun var enebarn og hadde ikke tenkt stort over hva foreldreansvar innebar. Hvor kunne hun få pålitelige råd?

Jan, som nå har tre voksne barn, sier på den annen side: «Til å begynne med var jeg svært trygg. Men det tok ikke lang tid før jeg innså at jeg manglet erfaring.» Enten foreldre til å begynne med føler seg utilstrekkelige, eller de oppdager underveis at de trenger råd, kan man spørre: Hvor kan de finne hjelp til å oppdra barna?

Stadig flere finner i dag informasjon på Internett. Men du lurer kanskje på om de rådene du får der, virkelig er til å stole på. Det er god grunn til å være forsiktig. Vet du egentlig hvem som står bak de rådene du finner på nettet? I hvilken grad har de selv lyktes i å oppdra sine barn? Du ønsker uten tvil å vise forsiktighet i saker som angår din egen familie. Som den forrige artikkelen påpekte, kan selv det å følge råd fra eksperter noen ganger vise seg å gi skuffende resultater. Så hva kan du gjøre?

Den mest pålitelige Kilde til råd om barneoppdragelse er Jehova Gud, som innstiftet familieordningen. (Efeserne 3: 15) Han er den eneste virkelige eksperten på området. I sitt Ord, Bibelen, gir han pålitelig og praktisk veiledning som virkelig fungerer. (Salme 32: 8; Jesaja 48: 17, 18) Men det er opp til oss å følge den.

Noen ektepar som ble bedt om å fortelle om de erfaringene de hadde gjort seg når det gjaldt å oppdra barna sine til å bli veltilpassede og gudfryktige voksne, fortalte at det først og fremst var fordi de hadde fulgt bibelske prinsipper, at de hadde erfart gode resultater. De hadde erfart at rådene i Bibelen er like pålitelige i dag som de var den gang da Bibelen ble skrevet.

Bruk tid sammen med barna

Da tobarnsmoren Catherine ble spurt om hvilket råd som hadde vært til størst hjelp for henne, viste hun umiddelbart til 5. Mosebok 6: 7, der det står: «Du skal innprente [bibelske prinsipper] i dine sønner og tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» Catherine innså at for å følge dette rådet måtte hun bruke tid sammen med barna sine.

«Det er lettere sagt enn gjort,» tenker du kanskje. Siden mange familier er avhengige av to inntekter for å få endene til å møtes, kan man spørre hvordan travle foreldre kan klare å tilbringe mer tid sammen med barna sine. Torlief, som har en sønn som nå selv er familiefar, sier at nøkkelen til å lykkes er å følge rådet i 5. Mosebok. Ta med deg barna uansett hvor du skal, så vil det naturlig oppstå anledninger til å snakke sammen. «Sønnen min og jeg samarbeidet om forskjellige prosjekter i huset,» forteller Torlief. «Vi drog på turer sammen som familie, og vi spiste måltider sammen.» Derfor, forteller han, «følte sønnen vår alltid at han kunne snakke åpent om det som lå ham på hjertet».

Men hva hvis det blir vanskelig eller helt umulig å snakke sammen? Dette hender noen ganger når barna blir eldre. Igjen kan løsningen være å bruke mer tid sammen med barna. Ken, mannen til Catherine, forteller at da datteren deres kom i tenårene, klaget hun over at han ikke hørte på henne. Det er ganske vanlig at tenåringer synes at foreldrene ikke hører på dem. Hva skulle han gjøre? Ken forteller: «Jeg bestemte meg for å være mer sammen med henne på tomannshånd, slik at vi kunne snakke om hva hun tenkte på, hva hun følte, og hvilke problemer hun hadde. Det hjalp virkelig.» (Ordspråkene 20: 5) Ken sier imidlertid at han tror grunnen til at dette fungerte, var at alle i familien hans var flinke til å snakke sammen i utgangspunktet. «Datteren min og jeg har alltid hatt et godt forhold til hverandre,» forteller han, «så hun følte at hun kunne snakke åpent med meg.»

Interessant nok kommer det fram i en ny studie at det er tre ganger så stor sannsynlighet for at tenåringer klager over at foreldrene og barna ikke bruker nok tid sammen, som for at foreldrene klager over det samme problemet. Så hvorfor ikke følge Bibelens råd? Bruk så mye tid som mulig sammen med barna dine — når du slapper av, og når du jobber med noe, hjemme og på reise, når du står opp om morgenen, og før du legger deg om kvelden. Ta dem med deg når du skal ut, hvis det er mulig. Som 5. Mosebok 6: 7 antyder, finnes det ingen erstatning for det å tilbringe tid med barna sine.

Lær barna sunne verdier

Mario, som er tobarnsfar, gir en lignende anbefaling: «Gi barna mye kjærlighet, og les for dem.» Men man må gjøre mer enn bare å stimulere barnas mentale evner. Du må lære dem å skille mellom rett og galt. Mario legger til: «Ha et bibelstudium med dem.»

I den sammenheng inneholder Bibelen denne oppfordringen til foreldre: «Vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» (Efeserne 6: 4, NO 1978/85) I mange familier i dag legges det liten vekt på moralsk oppdragelse. Noen mener at når barna blir eldre, vil de selv kunne avgjøre hvilke verdier de skal la seg lede av. Synes du det høres fornuftig ut? Akkurat som en ung kropp trenger tilstrekkelig næring for å vokse og bli sterk og sunn, trenger et ungt sinn og hjerte veiledning. Hvis barna dine ikke lærer moralnormer hjemme, vil deres normer sannsynligvis påvirkes av skolekamerater og lærere eller av massemediene.

Bibelen kan hjelpe foreldre til å lære barna sine å skille mellom rett og galt. (2. Timoteus 3: 16, 17) Jeff, en erfaren kristen eldste som har oppdratt to barn, anbefaler at man bruker Bibelen når man lærer barna om sunne verdier. Han sier: «Ved at man bruker Bibelen, forstår barna hvordan Skaperen ser på bestemte ting, ikke bare hva mamma og pappa mener. Vi oppdaget hvordan Bibelen har en helt spesiell evne til å virke på ens sinn og hjerte. Når vi skulle korrigere gal oppførsel eller en gal tankegang, brukte vi tid på å finne et passende skriftsted. Så lot vi barnet lese verset når det var alene. Ofte var resultatet at det rant en tåre eller flere tårer nedover barnets kinn. Vi ble virkelig forbløffet. Bibelen virket sterkere enn noe vi kunne ha sagt eller gjort.»

I Hebreerne 4: 12 står det: «Guds ord er levende og utfolder kraft . . . og kan skjelne hjertets tanker og hensikter.» Bibelens budskap er derfor ikke ganske enkelt basert på de personlige oppfatningene eller erfaringene til de menneskene som Gud brukte som sine skribenter. Snarere gjenspeiler det Guds syn på moralske spørsmål. Dette gjør Bibelens budskap forskjellig fra alle andre råd. Ved å bruke Bibelen i undervisningen av barna hjelper du dem til å få Guds syn på tingene. Din undervisning får større tyngde, og du vil ha bedre forutsetninger for å nå ditt barns hjerte.

Catherine, som er nevnt tidligere, sier seg enig i det. Hun sier: «Jo vanskeligere situasjonen var, desto flittigere søkte vi veiledning i Guds Ord — og det virket!» Kan du gjøre bedre bruk av Bibelen når du lærer barna dine å skille mellom rett og galt?

Vær rimelig

Apostelen Paulus peker på et annet viktig prinsipp som er til hjelp i barneoppdragelsen. Han kom med denne sterke oppfordringen til sine medkristne: «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker.» (Filipperne 4: 5) Naturligvis innebærer dette at barna våre må få se at vi er rimelige. Og husk at rimelighet gjenspeiler «visdommen ovenfra». — Jakob 3: 17.

Hvordan bør så rimelighet komme til uttrykk i barneoppdragelsen? Selv om vi hjelper barna alt vi kan, styrer vi ikke hver minste ting de foretar seg. Mario, som er sitert tidligere, og som er et av Jehovas vitner, sier: «Vi oppmuntret alltid barna til å sette seg åndelige mål, som å bli døpt og begynne i heltidstjenesten. Men vi gjorde det klart at det var de selv som måtte treffe den endelige avgjørelsen når tiden var inne til det.» Hva førte det til? Begge barna deres er nå heltidsforkynnere.

I Kolosserne 3: 21 får fedre følgende advarsel: «Gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» Catherine liker det verset godt. Når en forelder er i ferd med å miste tålmodigheten, er det lett å bli sint eller forlangende. Men hun sier: «Ikke krev like mye av barna dine som du krever av deg selv.» Catherine er også et av Jehovas vitner, og hun legger til: «Gjør det til en glede å tjene Jehova.»

Jeff, som er nevnt tidligere, sier: «Da barna våre ble eldre, nevnte en god venn av oss at han hadde merket seg hvor ofte han måtte si nei til barna sine. Det gjorde dem frustrert og oppgitt. Så for at vi skulle unngå det, foreslo han at vi kunne se etter situasjoner da vi kunne si ja.

Vi syntes dette var et godt råd,» sier Jeff. «Vi begynte å se etter anledninger da barna kunne gjøre ting sammen med andre innenfor rammer som vi kunne akseptere. Vi kunne for eksempel si: ’Vet du at den-og-den gjør det-og-det? Har du lyst til å bli med på det?’ Og hvis barna spurte oss om å dra et sted sammen med dem, anstrengte vi oss for å dra, selv om vi var slitne. Vi gjorde det bare for å slippe å si nei.» Dette er virkelig rimelighet — å være rettferdig, omtenksom og føyelig uten å gå på akkord med bibelske prinsipper.

Dra nytte av pålitelige råd

De fleste av de parene som er nevnt, er nå besteforeldre. De gleder seg over å se at de samme bibelske prinsippene hjelper deres barn til å lykkes som foreldre. Kan du dra nytte av Bibelens råd?

Da Ruth, som ble nevnt i innledningen, ble mor, hendte det at hun og mannen hennes følte seg overlatt til seg selv. Men de var ikke det. De hadde den enestående veiledningen i Guds Ord, Bibelen. Jehovas vitner har utarbeidet mange fine hjelpemidler basert på Bibelen som kan være til nytte for foreldre. Blant disse finner du Hør på den store Lærer, Min bok med fortellinger fra Bibelen, De unge spør — tilfredsstillende svar og Det største menneske som noen gang har levd. Torlief, mannen til Ruth, sier: «Det er en overflod av veiledning basert på Bibelen som er lett tilgjengelig for foreldre. Hvis de bare gjør bruk av den, kan de få hjelp til å hanskes med problemer som måtte oppstå på alle livets områder etter hvert som barnet vokser opp.»

[Ramme/bilde på side 5]

Hva EKSPERTER sier . . . Hva BIBELEN sier

Om å vise at man er glad i barna:

I The Psychological Care of Infant and Child (1928) kom dr. John Broadus Watson med denne sterke formaningen til foreldre: «Dere må aldri klemme og kysse» barna deres. «La dem aldri sitte på fanget deres.» Men for noen år siden skrev dr. Vera Lane og dr. Dorothy Molyneaux i bladet Our Children (mars 1999): «Forskningen viser at små barn som berøves fysisk kontakt og andre uttrykk for hengivenhet, ofte ikke har det bra.»

Se til sammenligning den beskrivelsen Gud gir i Jesaja 66: 12 av den omsorg han viser sitt folk; det er som når en forelder lar sin kjærlighet til sitt barn komme til uttrykk. Og da Jesu disipler prøvde å hindre folk i å komme til Jesus med barna sine, irettesatte Jesus disiplene og sa: «La de små barna komme til meg; forsøk ikke å hindre dem.» Så tok han «barna i armene sine og begynte å velsigne dem». — Markus 10: 14, 16.

Om å lære barna rette verdier:

I en artikkel i The New York Times Magazine i 1969 la dr. Bruno Bettelheim vekt på at et barn har «rett til å gjøre seg opp meninger på egen hånd, ikke påvirket av [sine foreldres] autoritative preking, men kun ut fra sin egen livserfaring». Nesten 30 år senere erkjente imidlertid dr. Robert Coles i sin bok The Moral Intelligence of Children (1997): «Barn har et sterkt behov for en mening med livet og for rettledning, et sett verdier» som deres foreldre og andre voksne har gått god for.

Ordspråkene 22: 6 gir foreldre denne formaningen: «Lær opp en gutt i samsvar med den vei han skal gå; ikke engang når han blir gammel, kommer han til å vike fra den.» Det hebraiske ordet som er oversatt «lær opp», har også betydningen «innvie», «begynne», «sette i gang» og sikter her til det å begynne med den første undervisningen av barnet mens det er helt lite. Foreldre oppfordres altså til å begynne å lære barna sine rette verdier helt fra den spede barndom av. (2. Timoteus 3: 14, 15) Det de lærer i løpet av disse grunnleggende årene, vil de sannsynligvis ha med seg resten av livet.

Om å sette klare grenser:

Dr. James Dobson skrev i The Strong-Willed Child (1978) om fysisk straff: «Korporlig straff som blir gitt av en kjærlig mor eller far, er et redskap i undervisningen som kan hemme skadelig atferd.» Et motsatt syn blir framholdt i en artikkel som var basert på den sjuende utgaven av den populære boken Baby and Child Care (1998), hvor dr. Benjamin Spock sa: «Ris lærer barn at den som er størst og sterkest, har makt til å få sin vilje, uansett om han har rett eller ikke.»

Bibelen oppfordrer foreldre til å tukte barna på en kjærlig måte. Ordet «tukt» omfatter veiledning og irettesettelse, det å sette grenser for barn i oppdragelsen. Bibelen sier: «Tukt din sønn, så gir han deg ro og bringer din sjel stor glede.» (Ordspråkene 29: 17) Og barn blir på sin side oppfordret til å ta imot tukt: «Hør, min sønn, på din fars tukt, og forlat ikke din mors lov.» — Ordspråkene 1: 8.

[Bilde]

Bruk Bibelen for å nå ditt barns hjerte

[Bilde på side 7]

Kloke foreldre tilrettelegger fritidsaktiviteter for barna sine