Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Viktige punkter fra Forkynnerens bok

Viktige punkter fra Forkynnerens bok

Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Forkynnerens bok

«MENNESKET, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro,» sa patriarken Job. (Job 14: 1) Hvor viktig er det ikke da at vi ikke kaster bort vårt korte liv på verdiløse interesser og aktiviteter! Hvilke gjøremål bør vi så bruke tid, krefter og ressurser på? Og hvilke bør vi unngå? Visdomsordene i den bibelske boken Forkynneren gir god veiledning i så henseende. Det budskapet de formidler, «kan skjelne hjertets tanker og hensikter» og kan hjelpe oss til å leve et meningsfullt liv. — Hebreerne 4: 12.

Forkynnerens bok, som er skrevet av en mann som var kjent for sin visdom, kong Salomo i fortidens Israel, inneholder praktiske råd med hensyn til hva i livet som er av virkelig verdi, og hva som er verdiløst. Ettersom Salomo omtaler noen av de byggeprosjektene han hadde utført, må han ha skrevet Forkynneren etter at de var ferdige, men før han falt fra den sanne tilbedelse. (Nehemja 13: 26) Det betyr at den må ha blitt nedskrevet før år 1000 fvt., mot slutten av Salomos 40-årige regjeringstid.

HVA ER IKKE TOMHET?

(Forkynneren 1: 1 til 6: 12)

«Alt er tomhet!» sier forsamleren, som spør: «Hvilken vinning har et menneske av alt det harde arbeid som han arbeider hardt med under solen?» (Forkynneren 1: 2, 3) I Forkynneren finner vi uttrykkene «tomhet» og «under solen» mange ganger. Det hebraiske ordet for «tomhet» betyr bokstavelig talt «pust» eller «damp» og betegner noe som ikke er fast, stabilt eller permanent. Uttrykket «under solen» betyr «på denne jord» eller «i denne verden». Så alt — det vil si all menneskelig streben som ikke tar Guds vilje i betraktning — er tomhet.

«Vokt dine føtter når du går til den sanne Guds hus; og tre . . . fram for å høre,» sier Salomo. (Forkynneren 5: 1) Å engasjere seg i den sanne tilbedelse av Jehova Gud er ikke tomhet. Nei, å vie sitt forhold til ham oppmerksomhet er nøkkelen til å leve et meningsfullt liv.

Svar på bibelske spørsmål:

1: 4—10 — Hva er det ved de naturlige kretsløp som er «trettende»? Forsamleren nevner bare tre av de grunnleggende fenomener som gjør livet på jorden mulig — solens oppgang og nedgang, vindsystemene og vannets kretsløp. Det er i virkeligheten mange kretsløp i naturen, og de er svært kompliserte. Man kan bruke hele livet på å studere dem og likevel ikke forstå dem fullt ut. Det kan så visst være «trettende». Det er også frustrerende å sammenligne vår korte levetid med disse kretsløpene, som gjentar seg i det uendelige. Også det å forsøke å gjøre nye oppdagelser er trettende. Når alt kommer til alt, er nye oppfinnelser ikke annet enn anvendelser av lover som den sanne Gud har fastsatt og allerede har brukt i skaperverket.

2: 1, 2 — Hvorfor blir latter omtalt som «vanvidd»? Latter kan hjelpe oss til å glemme bekymringene våre en stund, og moro kan få oss til å ta lett på problemer. Men latter fjerner ikke vanskeligheter. Å prøve å oppnå lykke ved hjelp av latter blir derfor omtalt som «vanvidd».

3: 11 — Hva har Gud «dannet vakkert i dets tid»? Noe av det Jehova Gud «dannet vakkert», eller godt og hensiktsmessig, i dets rette tid, er skapelsen av Adam og Eva, regnbuepakten, Abrahamspakten, Davidspakten, Messias’ komme og innsettelsen av Jesus Kristus som Konge i Guds rike. Men Jehova vil ’danne’ noe annet «vakkert» i nær framtid. Vi kan være forvisset om at den rettferdige, nye verden vil bli til virkelighet ’i sin tid’. — 2. Peter 3: 13.

3: 15b — Hva betyr det at ’den sanne Gud fortsetter å søke det som jages’? «Det som jages», kan sikte til det Gud har til hensikt å gjøre. Mens et stadig kretsløp som er preget av fødsel og død og av krig og fred, kan få mennesker til å føle seg maktesløse og til å tenke at historien gjentar seg, kan derimot den sanne Gud både søke og gjennomføre alt det han vil. (Forkynneren 3: 1—10, 15a) «Det som jages», kan også sikte til de rettskafne, som i mange tilfeller blir forfulgt av de onde. I så fall vil det si at Jehova søker de rettskafne for å «vise sin styrke» til gagn for dem. — 2. Krønikebok 16: 9.

5: 9 — Hva vil det si at ’utbyttet av jorden er blant dem alle’? Alle jordens innbyggere er avhengig av «utbyttet av jorden» — det vil si det jorden produserer. En konge er ikke noe unntak. For at en konge skal kunne høste av markens grøde, må han bli «tjent» ved at tjenerne hans som dyrker jorden, arbeider hardt.

Hva vi kan lære:

1: 15. Det er forgjeves å bruke tid og krefter på å prøve å rette på den undertrykkelse og urettferdighet vi ser i dag. Det er bare Guds rike som kan fjerne det onde. — Daniel 2: 44.

2: 4—11. Å dyrke kulturelle interesser, som arkitektur, hagekunst og musikk, og også det å leve et luksuriøst liv, er «jag etter vind», for det fører verken til varig lykke eller til at man får et virkelig meningsfullt liv.

2: 12—16. Visdommen har den fordelen framfor dårskapen at den kan hjelpe en til å løse visse problemer. Men i forbindelse med døden har menneskers visdom ingen fordel. Og selv om man kan ha oppnådd berømmelse fordi man har slik visdom, blir man snart glemt.

2: 24; 3: 12, 13, 22. Å nyte fruktene av sitt arbeid er ikke galt.

2: 26. Gudgitt visdom, som bringer glede, blir gitt til ’et menneske som er godt innfor Jehova’. Det er umulig å få denne visdommen uten å stå i et godt forhold til Gud.

3: 16, 17. Det er urealistisk å vente rettferdighet i alle situasjoner. I stedet for å engste oss på grunn av det som skjer i verden i dag, bør vi vente på at Jehova skal ordne opp i forholdene.

4: 4. Å arbeide hardt med noe man mestrer godt, kan være tilfredsstillende. Men hvis man arbeider hardt bare for å overgå andre, fremmer man konkurranseånd, noe som kan vekke uvilje og sjalusi. Det harde arbeidet vi legger ned i forkynnelsen, må skrive seg fra rette motiver.

4: 7—12. Forholdet til andre mennesker er viktigere enn materielle eiendeler og bør ikke ofres ved at man jager etter rikdom.

4: 13. Det at en person har oppnådd en viss stilling eller alder, er i seg selv ingen garanti for at han blir vist respekt. Det ventes at de som har en ansvarsfull stilling, handler forstandig.

4: 15, 16. «Barnet, den andre» — kongens etterfølger — kan til å begynne med ha støtte fra ’alt folket som står foran ham’, men ’senere gleder de seg ikke over ham’. Nei, popularitet varer vanligvis ikke så lenge.

5: 2. Når vi ber, bør vi bruke gjennomtenkte og ærbødige ord, ikke mange ord.

5: 3—7. Hvis man først og fremst er opptatt av materielle ting, kan det føre til at man dagdrømmer om sine selviske interesser. Man kan også bli liggende urolig og fantasere om natten og dermed bli berøvet god nattesøvn. Og den som bruker «mange ord», kan virke tåpelig på andre. Han kan dessuten komme til å gi Gud et forhastet løfte. ’Frykt for den sanne Gud’ beskytter oss mot slike ting.

6: 1—9. Til hvilken nytte er rikdom, ære, et langt liv eller for den saks skyld en stor familie hvis omstendighetene gjør at vi ikke kan glede oss over disse godene? Og «bedre er det at en ser med øynene», eller ser virkeligheten i øynene, enn «at sjelen [«sjelens begjær», NW, fotnoten] vandrer omkring», det vil si at man streber etter å tilfredsstille ønsker som ikke kan bli oppfylt. Den beste måten å leve på er altså å være tilfreds med å ha «mat og klær og husly» mens man også gleder seg over gode ting i livet og konsentrerer seg om å bevare et nært forhold til Jehova. — 1. Timoteus 6: 8.

RÅD TIL DEN VISE

(Forkynneren 7: 1 til 12: 8)

Hvordan kan vi verne om vårt gode navn og rykte? Hvilken holdning bør vi ha til menneskelige herskere og til urettferdighet som vi kanskje er vitne til? Hvordan bør vi bruke livet vårt nå med tanke på at de døde ikke vet noen ting? Hvordan kan ungdommer bruke sin tid og sine krefter på en fornuftig måte? De gode rådene forsamleren gav hva disse og andre spørsmål angår, finner vi i kapitlene 7 til 12 i Forkynneren.

Svar på bibelske spørsmål:

7: 19 — På hvilken måte er visdommen sterkere enn «ti mektige menn»? Når tallet ti blir brukt i overført betydning i Bibelen, står det for fullstendighet. Salomo sier med andre ord at visdom beskytter en person bedre enn det et fullstendig antall krigere kan beskytte en by.

10: 2 — Hva betyr det at en persons hjerte er «ved hans høyre hånd» eller «ved hans venstre hånd»? Fordi høyre hånd ofte sikter til en begunstiget stilling, sikter det at en persons hjerte er ved hans høyre hånd, til at hans hjerte motiverer ham til å gjøre det som er godt. Hvis hans hjerte derimot motiverer ham til å følge en gal kurs, sies det at hans hjerte er ved hans venstre hånd.

10: 15 — Hvordan gjør ’tåpenes harde arbeid dem trette’? Hvis en person mangler god dømmekraft, vil han ikke utrette noe virkelig verdifullt med sitt harde arbeid. Det gir ham ingen tilfredshet. Slike iherdige anstrengelser gjør ham bare trett.

11: 7, 8 — Hva menes det med uttalelsen: «Lyset er også søtt, og det er godt for øynene å se solen»? Det er de levende som kan glede seg over lyset og solen. Salomo sier her at det er godt å være i live, og at vi bør «glede» oss før mørkets dager, eller alderdommen, berøver oss vår kraft og styrke.

11: 10 — Hvorfor er «ungdom og livets vår» tomhet? Hvis denne tiden ikke brukes på en ordentlig måte, er den tomhet, for ens ungdomskrafts dager svinner fort, som en røyk.

Hva vi kan lære:

7: 6. Latter på et upassende tidspunkt er like irriterende og unyttig som sprakingen av torner som brenner under en gryte, og er noe vi bør unngå.

7: 21, 22. Vi bør ikke være altfor opptatt av hva andre sier om oss.

8: 2, 3; 10: 4. Hvis en overordnet eller en arbeidsgiver kritiserer eller korrigerer oss, bør vi bevare roen. Det er bedre enn å ’være snar til å gå bort fra ham’, det vil si å si opp i hui og hast.

8: 8; 9: 5—10, 12. Livet vårt kan ta slutt like brått som fisker fanges i et garn eller fugler i en felle. Det er dessuten ingen som kan forhindre at livskraften forsvinner ved døden, og ingen kan ’bli fritatt’ fra den krig som døden fører mot menneskeheten. Vi bør derfor ikke kaste bort tiden. Jehova ønsker at vi skal sette pris på livet og nyte det på en forstandig måte. For å gjøre det må vi sette tjenesten for Jehova på førsteplassen i vårt liv.

8: 16, 17. Vi kan ikke fatte hele rekkevidden av alt det Gud har gjort og har tillatt blant menneskene, selv ikke om vi ofret nattesøvnen. Å bekymre seg over all den urett som er blitt begått, vil bare ta fra oss gleden ved livet.

9: 16—18. Vi bør verdsette visdom, selv om folk i sin alminnelighet ikke setter den høyt. De ordene en vis person taler i stillhet, er å foretrekke framfor skrik fra en tåpe.

10: 1. Vi må være forsiktige med hva vi sier og gjør. Et eneste feiltrinn, for eksempel ett vredesutbrudd, ett tilfelle av alkoholmisbruk eller én uren seksuell handling, er nok til å ødelegge en respektert persons gode rykte.

10: 5—11. Det er ingen grunn til å misunne en udugelig person som har en høy stilling. Når selv den enkleste oppgave blir utført på en dårlig måte, kan det få skadelige følger. Det er derfor en fordel å øve opp evnen til å «bruke visdom for å lykkes». Det er på lignende måte svært viktig at vi blir dyktige i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler.

11: 1, 2. Vi bør vise helhjertet gavmildhet. Det avler gavmildhet. — Lukas 6: 38.

11: 3—6. Det at livet er usikkert, bør ikke gjøre oss ubesluttsomme.

11: 9; 12: 1—7. De unge må stå til ansvar overfor Jehova. De bør derfor bruke sin tid og sine krefter i tjenesten for Gud før alderdommen tar fra dem deres styrke.

«DE VISES ORD» LEDER OSS

(Forkynneren 12: 9—14)

Hvordan bør vi betrakte de «tiltalende ord» som forsamleren søkte å finne og skrive ned? I motsetning til de «mange bøker» som inneholder menneskers visdom, er «de vises ord . . . som oksedriveres piggstaver; og akkurat som nagler som blir slått inn, er de som beskjeftiger seg med samlinger av ordspråk; de er blitt gitt av én og samme hyrde». (Forkynneren 12: 10—12) De visdomsordene som kommer fra den ’ene og samme hyrde’, Jehova, har en stabiliserende virkning på livet vårt.

Det at vi følger de vise rådene i Forkynnerens bok, hjelper oss i høy grad til å leve et meningsfullt og lykkelig liv. Vi får dessuten denne forsikringen: «Det skal gå dem som frykter den sanne Gud, godt.» Så la oss være fast bestemt på å ’frykte den sanne Gud og holde hans bud’. — Forkynneren 8: 12; 12: 13.

[Bilde på side 15]

Et av de vakreste av Guds verk skal bli virkelighet ’i sin tid’

[Bilde på side 16]

Guds gaver innbefatter det at vi kan spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt vårt harde arbeid