Viktige punkter fra Høysangen
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Høysangen
«SOM en lilje blant tornete ugress, slik er min venninne blant døtrene.» «Som et epletre blant skogens trær, slik er min kjære blant sønnene.» «Hvem er denne kvinnen som skuer ned som daggryet, vakker som fullmånen, ren som den glødende sol?» (Høysangen 2: 2, 3; 6: 10) Disse versene fra den bibelske boken Høysangen er virkelig vakre. Hele boken er et dikt som er så meningsfylt og opphøyd at det blir kalt den vakreste, mest fremragende sang. — Høysangen 1: 1, NW, fotnoten.
Den ble skrevet av kong Salomo i det gamle Israel, sannsynligvis omkring år 1020 fvt., i den første delen av hans 40-årige regjeringstid, og den er en sang om kjærligheten mellom en hyrde og en landsbypike, en sjulamittinne. Andre som også er nevnt i dette diktet, er pikens mor og brødre, «Jerusalems døtre» (hoffdamer) og «Sions døtre» (kvinner i Jerusalem). (Høysangen 1: 5; 3: 11) Det er en utfordring for leseren å forstå hvem de forskjellige som taler i Høysangen, er, men det er mulig å finne ut av det ved å merke seg hva de sier, eller hva som blir sagt til dem.
Som en del av Guds Ord er budskapet i Høysangen av stor verdi av to grunner. (Hebreerne 4: 12) For det første lærer denne sangen oss hva ekte kjærlighet mellom en mann og en kvinne er. Og for det andre illustrerer sangen den slags kjærlighet som eksisterer mellom Jesus Kristus og menigheten av de salvede kristne. — 2. Korinter 11: 2; Efeserne 5: 25—31.
IKKE PRØV Å «EGGE KJÆRLIGHETEN I MEG»
«Måtte han kysse meg med kyss av sin munn — for dine uttrykk for hengivenhet er bedre enn vin.» (Høysangen 1: 2) Dialogen i Høysangen åpner med disse ordene av en alminnelig landsbypike som er ført til Salomos kongetelt. Hvordan gikk det til at hun kom dit?
«Min mors sønner ble vrede på meg,» sier hun. «De satte meg til å vokte vingårdene.» Brødrene hennes er sinte på henne fordi den hyrden som hun elsker, har bedt henne med på en spasertur en nydelig vårdag. For å hindre henne i å bli med ham har de satt henne til å holde vakt mot «de små revene som herjer vingårdene». Dette arbeidet fører til at hun kommer i nærheten av Salomos leir. Hennes skjønnhet blir lagt merke til da hun går ned «til hagen med nøttetrær», og hun blir ført inn i leiren. — Høysangen 1: 6; 2: 10—15; 6: 11.
Da den unge piken uttrykker sin lengsel etter hyrden som hun er så glad i, sier hoffdamene at hun ’selv bør gå i småfeets spor’ og lete etter ham. Men Salomo tillater ikke at hun går. Han uttrykker sin beundring for hennes skjønnhet og lover henne «pannebånd av gull . . . med kuler av sølv». Men piken lar seg ikke imponere. Hyrden kommer inn i Salomos leir, finner henne og utbryter: «Se, du er vakker, min venninne. Se, du er vakker.» Den unge piken tar hoffdamene i ed: ’Ikke prøv å vekke eller egge kjærligheten i meg før den vil.’ — Høysangen 1: 8—11, 15; 2: 7; 3: 5.
Svar på bibelske spørsmål:
1: 2, 3 — Hvorfor blir hyrdens uttrykk for hengivenhet sammenlignet med vin og hans navn med olje? Akkurat som vin får et menneskes hjerte til å fryde seg og det å få olje helt over hodet virker lindrende, ble piken styrket og oppmuntret ved å tenke på hyrdens kjærlighet og hans navn. (Salme 23: 5; 104: 15) Sanne kristne, spesielt de salvede, blir på samme måte styrket og oppmuntret ved å tenke på den kjærlighet som Jesus Kristus har vist dem.
1: 5 — Hvorfor sammenligner landsbypiken sin mørke hud med «Kedars telt»? Geitehår, som det ble laget stoffer av, ble brukt til mange forskjellige formål. (4. Mosebok 31: 20) «Duker av geitehår» ble for eksempel brukt til å lage «teltet over tabernaklet». (2. Mosebok 26: 7) Kedars telt kan godt ha vært laget av svarte geitehår, slik mange av beduinenes telt er i dag.
1: 15 — Hva mener hyrden da han sier: «Dine øyne er duers øyne»? Hyrden sier at hans venninnes øyne er milde og vennlige, lik en dues øyne.
2: 7; 3: 5 — Hvorfor blir hoffdamene tatt i ed «ved hunngasellene og ved hindene i marken»? Gaseller og hinder er kjent for å være yndefulle og vakre. Den sjulamittiske piken tar egentlig hoffdamene i ed ved alt som er yndefullt og vakkert, når hun får dem til å sverge på at de ikke skal prøve å vekke kjærligheten i henne.
Hva vi kan lære:
1: 2; 2: 6. Det kan være passende at et par som har fast følge, på en ren måte viser at de er glad i hverandre. Men de bør forsikre seg om at det dreier seg om uttrykk for ekte hengivenhet og ikke urent begjær, som kan føre til seksuell umoral. — Galaterne 5: 19.
1: 6; 2: 10—15. Sjulamittinnens brødre tillot ikke at søsteren deres gikk sammen med sin kjære til et ensomt sted oppe i fjellet. Grunnen til at de nektet henne det, var ikke at hun var umoralsk eller hadde gale motiver, men at de tok forholdsregler for å hindre at hun kom i en situasjon som kunne føre til fristelse. Par som har fast følge, kan lære av dette at de bør unngå ensomme steder.
2: 1—3, 8, 9. Enda den sjulamittiske piken var vakker, betraktet hun ydmykt seg selv som «bare en safrankrokus [en alminnelig blomst] på kystsletten». På grunn av hennes skjønnhet og trofasthet mot Jehova syntes hyrden hun var som «en lilje blant tornete ugress». Og hva kan sies om hyrden? Fordi han var pen, syntes hun at han lignet «en gasell». Han må også ha hatt en åndelig innstilling og vært lojal mot Jehova. «Som et epletre [som gir skygge og frukt] blant skogens trær,» sier hun, «slik er min kjære blant sønnene.» Er ikke tro på Gud og lojalitet mot ham ønskverdige egenskaper som en bør se etter hos en framtidig ektefelle?
2: 7; 3: 5. Landsbypiken følte seg ikke tiltrukket av Salomo. Hun tok også hoffdamene i ed på at de ikke skulle forsøke å vekke kjærlighet i henne til noen annen enn hyrden. Det er verken mulig eller riktig å føle romantisk kjærlighet for hvem som helst. En ugift kristen som ønsker å gifte seg, bør vurdere å gifte seg utelukkende med en lojal tjener for Jehova. — 1. Korinter 7: 39.
«HVA ER DET DERE SER I SJULAMITTINNEN?»
Noe «kommer opp fra ødemarken som røyksøyler». (Høysangen 3: 6) Hva er det kvinnene i Jerusalem får øye på da de går ut for å se? Jo, Salomo og hans tjenere som vender tilbake til byen! Og kongen har ført den sjulamittiske piken med seg.
Hyrden har fulgt etter piken og finner snart en måte å treffe henne på. Mens han forsikrer henne om sin kjærlighet, uttrykker hun sitt ønske om å forlate byen. Hun sier: «Før dagen puster og skyggene har flyktet, skal jeg gå av sted til myrrafjellet og til virakhøyden.» Hun innbyr hyrden til å «komme inn i [hans] hage og spise dens mest utsøkte frukter». Han svarer: «Jeg er kommet inn i min hage, min søster, min brud.» Kvinnene i Jerusalem sier til dem: «Spis, venner! Drikk og bli beruset av uttrykk for hengivenhet!» — Høysangen 4: 6, 16; 5: 1.
Etter at den sjulamittiske piken har fortalt hoffdamene om en drøm, sier hun til dem: «Jeg er syk av kjærlighet.» De spør: «Hvordan overgår din kjære den noen annen har kjær?» Hun svarer: «Min kjære er strålende og rødkinnet, den mest iøynefallende av ti tusen.» (Høysangen 5: 2—10) Da Salomo overøser henne med komplimenter, svarer hun ydmykt: «Hva er det dere ser i sjulamittinnen?» (Høysangen 6: 4—13) Kongen ser dette som en mulighet til å vinne hennes kjærlighet og kommer med enda flere komplimenter. Men piken fortsetter å ha en urokkelig kjærlighet til hyrden. Til slutt lar Salomo henne få vende hjem igjen.
Svar på bibelske spørsmål:
4: 1; 6: 5 — Hvorfor blir pikens hår sammenlignet med «en flokk av geiter»? Sammenligningen tyder på at håret hennes var glansfullt og kraftig, lik svart geitehår.
4: 11 — Hva betyr det at sjulamittinnens ’lepper drypper av honning fra vokskaker’, og at ’honning og melk er under hennes tunge’? Honning fra vokskaker er søtere og mer velsmakende enn honning som har stått en tid. Denne sammenligningen, og også den tanken at honning og melk var under pikens tunge, understreker hvor gode og behagelige sjulamittinnens ord var.
5: 12 — Hva er tanken bak uttalelsen om at «hans øyne er som duer ved vannløpene; de bader seg i melk»? Piken snakker om sin kjæres vakre øyne. Kanskje hun på en poetisk måte sammenligner den mørke regnbuehinnen omgitt av det hvite partiet i øynene hans med blågrå duer som bader i melk.
5: 14, 15 — Hvorfor blir hyrdens hender og ben beskrevet på denne måten? Det som piken omtaler som sylindere av gull, er tydeligvis hyrdens fingrer, mens det hun beskriver som krysolitt, tydeligvis er neglene hans. Hun sammenligner bena hans med «marmorsøyler» fordi de er sterke og vakre.
6: 4 — Er «Den herlige by» Jerusalem? Nei. «Den herlige by» er Tirsa. (NW, fotnoten) Denne kanaaneiske byen ble erobret av Josva, og etter Salomos tid ble denne byen den første hovedstaden i det nordlige tistammeriket Israel. (Josva 12: 7, 24; 1. Kongebok 16: 5, 6, 8, 15) «Det ser ut til at byen må ha vært svært vakker,» sier et oppslagsverk, «noe som forklarer hvorfor den blir nevnt her.»
6: 13 — Hva er «to leirers dans»? Dette uttrykket kan også gjengis «som Mahanajims dans». (NW, fotnoten) Byen med dette navnet lå øst for elven Jordan i nærheten av Jabbok-elvedalen. (1. Mosebok 32: 2, 22; 2. Samuelsbok 2: 29) Med «to leirers dans» siktes det kanskje til en bestemt dans i forbindelse med en høytid i den byen.
7: 4 — Hvorfor sammenligner Salomo halsen til den sjulamittiske piken med «et elfenbenstårn»? Tidligere hadde hun fått denne komplimenten: «Din hals er som Davidstårnet.» (Høysangen 4: 4) Et tårn er høyt og smalt, og elfenben er glatt. Pikens slanke og glatte hals har gjort inntrykk på Salomo.
Hva vi kan lære:
4: 7. Ved å motstå de fristelsene Salomo utsatte henne for, beviste den sjulamittiske piken at hun, selv om hun var ufullkommen, var uten moralsk brist. Hennes moralske styrke gjorde henne enda mer tiltrekkende. Dette bør også gjelde kristne kvinner.
4: 12. Som en vakker hage omgitt av en hekk eller mur som en bare kunne komme inn i gjennom en låst port, lot den sjulamittiske piken ingen annen enn hennes framtidige ektemann få del i hennes kjærlighet. For et godt eksempel for ugifte kristne kvinner og menn!
«JAHS FLAMME»
«Hvem er denne kvinnen som kommer opp fra ødemarken og støtter seg til sin kjære?» spør sjulamittinnens brødre da de ser at hun kommer hjem. En stund tidligere hadde en av dem sagt: «Hvis hun er en mur, bygger vi en murkrans av sølv på henne; men hvis hun er en dør, sperrer vi henne med en sederplanke.» Nå som den sjulamittiske pikens kjærlighet er blitt prøvd og har vist seg lojal, sier hun: «Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. I dette er jeg i hans øyne blitt lik henne som finner fred.» — Høysangen 8: 5, 9, 10.
Ekte kjærlighet er «Jahs flamme». Hvorfor det? Fordi slik kjærlighet opprinnelig kommer fra Jehova. Det er han som har gitt oss evnen til å elske. Kjærligheten er en flamme med uslokkelig ild. Høysangen illustrerer på en vakker måte at kjærligheten mellom en mann og en kvinne kan være «sterk [sikker] som døden». — Høysangen 8: 6.
Salomos ypperste sang kaster også lys over det båndet som eksisterer mellom Jesus Kristus og dem som tilhører hans himmelske «brud». (Åpenbaringen 21: 2, 9) Jesu kjærlighet til de salvede kristne overgår all kjærlighet mellom en mann og en kvinne. Brudeklassens hengivenhet er urokkelig. Jesus gav kjærlig sitt liv også for de «andre sauer». (Johannes 10: 16) Alle sanne tilbedere kan derfor etterligne den sjulamittiske piken og følge hennes eksempel når det gjelder urokkelig kjærlighet og hengivenhet.
[Bilde på sidene 18 og 19]
Hva lærer Høysangen oss å se etter hos en framtidig ektefelle?