Det lønner seg å være ærlig

UÆRLIGHET har eksistert siden menneskene var i Edens hage. Likevel er det slik at ærlighet blir høyt verdsatt i de fleste kulturer og samfunn, mens løgn og bedrag blir betraktet som noe uønsket og forkastelig. Man kan være stolt av å bli regnet for å være et pålitelig menneske. Det er likevel stadig flere som mener at det er nødvendig å benytte seg av uærlighet for å overleve i dagens samfunn. Hvordan stiller du deg til dette? Er det viktig å bestrebe seg på å være ærlig? Hvilke normer legger du til grunn når du skal bedømme om en bestemt atferd er ærlig eller ikke?

For å behage Gud må vi være ærlige i det vi sier og gjør. Apostelen Paulus formante sine trosfeller: «Tal sannhet, enhver av dere med sin neste.» (Efeserne 4: 25) Paulus skrev også: «Vi ønsker å oppføre oss ærlig i alle ting.» (Hebreerne 13: 18) Når vi går inn for å være ærlige, er vårt motiv ikke et ønske om å få ros av våre medmennesker. Vi er ærlige fordi vi har respekt for vår Skaper og ønsker å behage ham.

Legg ikke skjul på hvem du er

I mange land lyver folk om hvem de er, for å oppnå visse fordeler. De skaffer seg falske dokumenter, vitnesbyrd og identifikasjonspapirer for å få ulovlig adgang til et land eller et arbeid eller en stilling de ikke er kvalifisert for. I enkelte land forfalsker noen foreldre sine barns fødselsattester for å oppnå at barna får fortsette på skolen.

Hvis vi skal behage Gud, kan vi imidlertid ikke fare med løgn og bedrag. Bibelen sier at Jehova er «sannhetens Gud», og at han venter at de som står ham nær, skal være sannferdige. (Salme 31: 5) Hvis vi ønsker å bevare et nært forhold til Jehova, kan vi ikke etterligne «usannferdige menn», slike som «skjuler hva de er». — Salme 26: 4.

Det er også vanlig at folk skjuler sannheten når de risikerer å bli refset for noe galt de har gjort. Også i den kristne menighet kan det hende at noen blir fristet til å gjøre dette. I en menighet var det for eksempel en ung mann som tilstod overfor de eldste at han hadde begått visse synder. Han innrømmet imidlertid ikke at han hadde stjålet, selv om det kunne bevises at han hadde gjort det. Han ble til slutt avslørt og måtte bli ekskludert fra menigheten. Ville det ikke ha vært bedre om han hadde vært helt ærlig og tatt imot hjelp til å gjenopprette sitt dyrebare forhold til Jehova? Bibelen sier jo: «Ringeakt ikke tukten fra Jehova, gi heller ikke opp når du blir tilrettevist av ham; for  den Jehova elsker, den tukter han.» — Hebreerne 12: 5, 6.

Det kan kanskje forekomme at en bror som ønsker å bli betrodd oppgaver i menigheten, kan forsøke å legge skjul på personlige problemer eller noe galt han har gjort tidligere. Når han for eksempel fyller ut et søknadsskjema med tanke på å få en spesiell tjenesteoppgave, unnlater han kanskje å gi fullstendige svar på spørsmål om helse og moral fordi han regner med at han kunne bli diskvalifisert hvis sannheten ble kjent. Han tenker kanskje: «Jeg løy ikke akkurat», men var han egentlig ærlig og redelig overfor andre? Tenk over det som står i Ordspråkene 3: 32: «Den som går krokveier, er en vederstyggelighet for Jehova, men de rettskafne har Hans fortrolige vennskap.»

Det å være ærlig betyr først og fremst å være ærlig mot seg selv. Vi tror ofte det vi ønsker å tro, i stedet for det som er rett eller sant. Det er så lett å skyve skylden over på andre når vi har gjort noe galt. Kong Saul forsøkte for eksempel å rettferdiggjøre seg ved å legge skylden på andre da han hadde handlet i ulydighet. Det førte til at Jehova forkastet ham så han ikke skulle fortsette å være konge. (1. Samuelsbok 15: 20—23) I sterk motsetning til ham sa kong David i en bønn til Jehova: «Min synd bekjente jeg til slutt for deg, og min misgjerning dekket jeg ikke over. Jeg sa: ’Jeg skal bekjenne mine overtredelser for  Jehova.’ Og du — du tilgav mine synders misgjerning.» — Salme 32: 5.

Ærlighet lønner seg

Om du er ærlig eller uærlig, har betydning for hvordan andre ser på deg. Hvis folk oppdager at du har bedratt dem, om så bare en eneste gang, mister du deres tillit, og den er det ikke lett å vinne tilbake. Hvis du derimot er sannferdig og ærlig, får du ord på deg for å være et hederlig menneske, en som fortjener å bli vist tillit. Jehovas vitner har fått et slikt omdømme. La oss se på noen eksempler.

En direktør oppdaget at mange av hans ansatte svindlet bedriften hans, og han søkte derfor hjelp hos politiet. Da han fikk vite at en av de ansatte, som er et Jehovas vitne, var tatt med blant dem som var blitt arrestert, henvendte han seg til politiet for at vedkommende straks skulle bli løslatt. Hvorfor? Fordi han visste at denne mannen var ærlig i sitt arbeid, og at han var uskyldig. Denne mannen fikk beholde jobben sin, mens andre ble oppsagt. Hans trosfeller gledet seg, for de visste at hans atferd hadde vært til ære for Jehovas navn.

En god oppførsel går ikke upåaktet hen. I en afrikansk kommune var det en bro over en stor dreneringsgrøft som måtte repareres fordi noen planker var blitt stjålet. Folk på stedet bestemte seg for å samle inn penger for å kjøpe nye planker, men hvem kunne de betro den oppgaven å forvalte de innsamlede midlene? Alle var enige om at det måtte bli et av Jehovas vitner.

Da et afrikansk land ble utsatt for politisk og etnisk uro, ble et Jehovas vitne som var regnskapsfører i et internasjonalt selskap, overflyttet av sin arbeidsgiver til et annet sted fordi livet hans var i fare. Bedriften sørget for at han fikk arbeide i mange måneder i et annet land til situasjonen roet seg, og den dekket også omkostningene i den forbindelse. Hvorfor? Fordi han tidligere hadde nektet å samarbeide med noen som hadde lagt planer om å bedra bedriften. Ledelsen var klar over at han hadde ord på seg for å være tvers igjennom ærlig. Ville de ha vært villig til å hjelpe denne ansatte hvis han hadde hatt et tvilsomt rykte?

«Den rettferdige vandrer i sin ulastelighet,» står det i Ordspråkene 20: 7. De som er ærlige, er ulastelige. Slike mennesker vil aldri snyte eller bedra et medmenneske. Er det ikke den slags mennesker du helst vil ha med å gjøre? Ærlighet hører med til den sanne tilbedelse. Når vi er ærlige, viser vi kjærlighet til Gud og vår neste. Vi viser også at vi ønsker å leve etter det prinsipp som Jesus framholdt: «Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» — Matteus 7: 12; 22: 36—39.

Det kan koste oss noe å være ærlige til enhver tid, men den rene samvittighet vi oppnår, er langt mer verd enn hva som helst det måtte koste. I det lange løp gir det de aller beste resultater å være ærlig og hederlig. Sannheten er at et godt forhold til Jehova er av uvurderlig verdi. Hvorfor skulle man ødelegge det ved å ty til noe som er uærlig, for å redde ansikt eller for å oppnå en eller annen urettmessig fordel? Uansett hvilke utfordringer vi kan komme ut for, kan vi stole på salmistens ord: «Lykkelig er den sunne og sterke mann som har satt sin lit til Jehova, og som ikke har vendt sitt ansikt til trassige mennesker eller til dem som faller fra til løgn.» — Salme 40: 4.

[Bilder på side 18]

Sanne kristne verken kjøper eller benytter seg av falske dokumenter