Spørsmål fra leserne

Opptrådte Jesus respektløst eller uvennlig ved den måten han snakket til sin mor på under bryllupsfesten i Kana? — Johannes 2: 4.

Like etter at Jesus var blitt døpt, ble han og hans disipler innbudt til en bryllupsfest i Kana. Hans mor var også der. Da vinen holdt på å ta slutt, sa Maria til Jesus: «De har ikke vin.» Som svar sa Jesus til sin mor: «Hva har jeg med deg å gjøre, kvinne? Min time er ennå ikke kommet.» — Johannes 2: 1—4.

Hvis noen i vår tid tiltalte sin mor som «kvinne» og sa til henne: «Hva har jeg med deg å gjøre?», ville det sannsynligvis bli oppfattet som respektløst, kanskje også som en fornærmelse. Men hvis noen beskylder Jesus for noe slikt, overser de den kulturelle og språklige bakgrunnen for det som ble sagt. Det vil være nyttig å sette seg inn i hvordan disse uttrykkene ble brukt i bibelsk tid.

Når det gjelder uttrykket «kvinne», har et bibelsk oppslagsverk følgende å si: «Når det blir brukt som tiltaleform overfor en kvinne, ligger det ikke noe irettesettende eller strengt i det, men noe kjærlig og respektfullt.» (Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words) Andre kilder sier noe lignende. For eksempel: «Dette uttrykket er ikke refsende, heller ikke uhøflig eller et utslag av mangel på hengivenhet . . . Det var Jesu normale, høflige måte å tiltale kvinner på.» (The Anchor Bible) Et annet oppslagsverk forklarer at ordet «blir brukt som en tiltaleform som ikke har noen underforstått betydning i retning av respektløshet». (The New International Dictionary of New Testament Theology) I et annet kjent verk heter det at en slik bruk av ordet «på ingen måte er respektløs eller nedsettende». (Gerhard Kittels Theological Dictionary of the New Testament) Vi bør derfor ikke oppfatte det slik at Jesus var uhøflig eller uvennlig mot sin mor da han tiltalte henne som «kvinne». — Matteus 15: 28; Lukas 13: 12; Johannes 4: 21; 19: 26; 20: 13, 15.

Hva så med ordene «hva har jeg med deg å gjøre»? Dette var tydeligvis en vanlig hebraisk uttrykksmåte som forekommer en rekke ganger i Bibelen. I 2. Samuelsbok 16: 10 står det for eksempel om David at han hindret Abisjai i å drepe Sjime’i ved å si: «Hva har jeg med dere å gjøre, dere Seruja-sønner? La ham nedkalle ondt på denne måten, for Jehova selv har sagt til ham: ’Nedkall ondt over David!’» I 1. Kongebok 17: 18 kan vi lese hva enken i Sarefat sa til Elia da hennes sønn var død: «Hva har jeg med deg å gjøre, du den sanne Guds mann? Du er kommet til meg for å minne om min misgjerning og for å la sønnen min dø.»

Av disse bibelske eksemplene kan vi se at når noen brukte uttrykksmåten «hva har jeg med deg å gjøre», var det ikke for å vise forakt eller være arrogant, men for å tilkjennegi at de ikke ville involvere seg i en bestemt foreslått eller antydet handling, eller for å få fram at de var av en annen oppfatning eller hadde et annet syn på saken enn den de snakket til. Hva kan man da si om Jesu ord til Maria?

Da Maria sa til Jesus: «De har ikke vin», var det øyensynlig ikke bare for å fortelle ham hvordan det forholdt seg, men for å antyde at han burde gjøre noe med saken. Jesus benyttet seg av den vanlige uttrykksmåten for å avvise Marias underforståtte forslag, og han tilføyde: «Min time er ennå ikke kommet.» Disse ordene hjelper oss til å forstå hvorfor han svarte slik han gjorde.

Fra det tidspunkt da Jesus ble døpt og salvet i år 29 evt., var han fullstendig klar over at det var Jehovas vilje at han som den lovte Messias skulle leve et liv i ulastelighet, og at han til slutt skulle dø og oppstå fra de døde og bli herliggjort. Han sa at «Menneskesønnen ikke er kommet for å bli tjent, men for å tjene og gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange». (Matteus 20: 28) Da tiden for hans død nærmet seg, gjorde han dette klart ved å si: «Timen er kommet.» (Johannes 12: 1, 23; 13: 1) Natten før  Jesus døde, sa han i en bønn: «Far, timen er kommet; herliggjør din sønn, for at din sønn kan herliggjøre deg.» (Johannes 17: 1) Og da en folkemengde kom for å arrestere ham i Getsemane, vekket han sine sovende disipler og sa: «Timen er kommet! Se, Menneskesønnen er forrådt og overgitt i synderes hender.» — Markus 14: 41.

Da bryllupet i Kana fant sted, hadde Jesus derimot nettopp begynt sin tjeneste som Messias, og hans «time» var ennå ikke kommet. Det viktigste mål i livet for ham var å gjøre Faderens vilje på den måten og på den tiden hans Far bestemte, og ingen kunne gripe forstyrrende inn i hans fastlagte handlingsmønster. Da Jesus gjorde sin mor oppmerksom på dette, var han bestemt, men på ingen måte respektløs eller uvennlig. Maria på sin side følte seg ikke krenket eller fornærmet på grunn av det hennes sønn hadde sagt. Fordi hun oppfattet hva Jesus mente med sine ord, sa hun til tjenerne ved bryllupsfesten: «Hva han enn sier dere, skal dere gjøre.» Jesus ignorerte ikke sin mor, men utførte derimot sitt første mirakel som Messias ved at han forvandlet vann til vin av høy kvalitet, og derved viste at han opprettholdt en fin balanse mellom det å gjøre sin Fars vilje og det å ta hensyn til sin mors bekymring. — Johannes 2: 5—11.

[Bilde på side 31]

Jesus var vennlig, men bestemt da han snakket til sin mor