Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Viktige punkter fra Jesajas bok — I

Viktige punkter fra Jesajas bok — I

Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Jesajas bok — I

«HVEM skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?» På denne innbydelsen fra Jehova Gud svarer Jesaja, sønn av Amoz: «Her er jeg! Send meg!» (Jesaja 1: 1; 6: 8) Han fikk dermed et oppdrag som profet. Jesajas profetiske virksomhet er nedskrevet i den bibelske boken som bærer hans navn.

Jesajas bok er skrevet av profeten selv og omspenner en tidsperiode på 46 år, fra omkring 778 fvt. til en tid etter 732 fvt. Selv om boken inneholder utsagn mot Juda, Israel og omkringliggende nasjoner, er ikke dens hovedtema et budskap om dom. Temaet er snarere et budskap om ’frelsen ved Jehova Gud’. (Jesaja 25: 9) Navnet Jesaja betyr faktisk «Jehovas frelse». Denne artikkelen tar for seg høydepunkter fra Jesaja 1: 1 til 35: 10.

«BARE EN REST SKAL VENDE TILBAKE»

(Jesaja 1: 1 til 12: 6)

Om det profetiske budskapet som er nedskrevet i de fem første kapitlene i Jesajas bok, ble uttalt før eller etter at Jesaja ble utnevnt som profet, sier ikke Bibelen noe om. (Jesaja 6: 6—9) Det er derimot tydelig at Juda og Jerusalem er åndelig syke «fra fotsålen like til hodet». (Jesaja 1: 6) Avgudsdyrkelse er utbredt. Lederne er korrupte. Kvinnene er blitt hovmodige. Folket tjener ikke den sanne Gud på en måte som han godkjenner. Jesaja får i oppdrag å tale «om og om igjen» til dem som ikke forstår, og som ikke vil ta til seg noe kunnskap.

Juda blir truet med invasjon fra Israels og Syrias forente styrker. Jehova bruker Jesaja og hans barn «som tegn og som mirakler» og forsikrer Juda om at den syrisk-israelittiske alliansen ikke ville lykkes. (Jesaja 8: 18) Varig fred vil bare komme gjennom ’Fredfyrstens’ styre. (Jesaja 9: 6, 7) Jehova skal også kreve Assyria til regnskap, den nasjonen han bruker som sin «vredes stokk». Juda vil til slutt bli ført i fangenskap, og «bare en rest skal vende tilbake». (Jesaja 10: 5, 21, 22) Sann rettferdighet kommer til å bli en realitet under styret til en symbolsk «kvist fra Isais stubbe». — Jesaja 11: 1.

Svar på bibelske spørsmål:

1: 8, 9 — Hvordan skal Sions datter bli «latt tilbake som en løvhytte i en vingård, som et vaktskur på en agurkåker»? Dette betyr at Jerusalem vil virke veldig forsvarsløs under den assyriske invasjonen — som en løvhytte i en vingård eller som et vaktskur på en agurkåker som lett kan falle sammen. Men Jehova kommer henne til unnsetning og vil ikke tillate at hun blir som Sodoma og Gomorra.

1: 18 — Hva menes med ordene: «Kom nå, og la oss bringe orden i forholdet mellom oss»? Dette er ikke en innbydelse til å snakke om tingene og forhandle seg fram til en gjensidig avtale. Verset sikter derimot til det å opprette et rettsmøte, der den rettferdige Dommer, Jehova, gir Israel mulighet til å forandre seg og rense seg.

6: 8a — Hvorfor blir pronomenene «jeg» og «oss» brukt her? Pronomenet «jeg» står for Jehova Gud. Flertallspronomenet «oss» viser at det er en annen person sammen med Jehova. Dette er selvfølgelig hans «enbårne Sønn». — Johannes 1: 14; 3: 16.

6: 11 — Hva mente Jesaja da han spurte: «Hvor lenge, Jehova?» Jesaja spurte ikke om hvor lenge han måtte fortsette å forkynne Jehovas budskap for et folk som ikke ville høre. Nei, det han ønsket å vite, var hvor lenge folkets dårlige åndelige tilstand skulle fortsette å bringe vanære over Guds navn.

7: 3, 4 — Hvorfor ville Jehova frelse den onde kong Akas? Kongene i Syria og i Israel planla å fjerne kong Akas fra Judas trone og innsette Tabe’els sønn, en mann som ville bli deres marionett, og som ikke var en etterkommer av David. Denne planen, som skrev seg fra Satan Djevelen, ville ha gjort den pakten om Riket som Jehova hadde inngått med David, til intet. Jehova frelste Akas for å bevare den slektslinjen som den lovte ’Fredsfyrsten’ skulle komme gjennom. — Jesaja 9: 6.

7: 8 — Hvordan ble Efraim «knust» innen 65 år? Deportasjonen av folket fra tistammeriket og det at landet igjen ble befolket av utlendinger, begynte «i Pekahs, Israels konges, dager», kort tid etter at Jesaja uttalte denne profetien. (2. Kongebok 15: 29) Dette fortsatte langt inn i regjeringstiden til assyrerkongen Asarhaddon, som var sønn av assyrerkongen Sankerib og etterfulgte ham på tronen. (2. Kongebok 17: 6; Esra 4: 1, 2; Jesaja 37: 37, 38) Denne kontinuerlige assyriske forflytningen av folk til og fra Samaria gir rom for den 65-års perioden som er nevnt i Jesaja 7: 8.

11: 1, 10 — Hvordan kan Jesus Kristus både være «en kvist fra Isais stubbe» og «Isais rot»? (Romerne 15: 12) Jesus var «fra Isais stubbe» i kjødelig forstand. Han var en etterkommer av Isai gjennom Isais sønn David. (Matteus 1: 1—6; Lukas 3: 23—32) Men det at Jesus har fått kongemakt, har innvirkning på hans forhold til sine forfedre. Fordi han har fått makt og myndighet til å gi lydige mennesker mulighet til å oppnå evig liv på jorden, blir han deres ’Evige Far’. (Jesaja 9: 6) Han er av den grunn også sine forfedres «rot», som omfatter Isai.

Hva vi kan lære:

1: 3. Hvis vi nekter å leve i samsvar med det vår Skaper krever av oss, er det som om vi er mer uvitende enn en okse eller et esel. Men hvis vi viser verdsettelse av alt det Jehova har gjort for oss, vil det hindre at vi oppfører oss uforstandig og forlater ham.

1: 11—13. Tomme religiøse seremonier og formalistiske bønner er trettende for Jehova. Våre gjerninger og bønner må ha sin rot i at vi har et rett motiv i vårt hjerte.

1: 25—27; 2: 2; 4: 2, 3. Det skulle bli slutt på slaveriet og det at Juda land lå øde, når en angrende rest vendte tilbake til Jerusalem og den sanne tilbedelse ble gjenopprettet. Jehova viser barmhjertighet mot angrende overtredere.

2: 2—4. Når vi ivrig deltar i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler, hjelper vi mennesker fra mange nasjoner å lære om fredens veier og å jage etter fred med hverandre.

4: 4. Jehova vil fjerne, eller vaske bort, moralsk urenhet og blodskyld.

5: 11—13. Hvis vi ikke viser måtehold i vårt valg av atspredelser og fornøyelser, nekter vi å handle i samsvar med den sanne kunnskap. — Romerne 13: 13.

5: 21—23. Kristne eldste, eller tilsynsmenn, må unngå å være «vise i sine egne øyne». De må også være måteholdne når det gjelder «å drikke vin», og de må unnlate å favorisere noen.

11: 3a. Ved sitt eksempel og sin undervisning viste Jesus at det gir stor glede å ha en sunn frykt for Jehova.

«JEHOVA SKAL VISE JAKOB BARMHJERTIGHET»

(Jesaja 13: 1 til 35: 10)

Kapitlene 13 til 23 inneholder utsagn mot nasjonene. Men «Jehova skal vise Jakob barmhjertighet» ved å la alle Israels stammer få vende hjem. (Jesaja 14: 1) Budskapet i kapitlene 24 til 27 om at Juda skal legges øde, blir etterfulgt av løftet om gjenopprettelse. Jehova gir uttrykk for sin harme mot ’Efraims [Israels] drankere’ fordi de har inngått forbund med Syria, og mot «prest og profet» i Juda fordi de har inngått forbund med Assyria. (Jesaja 28: 1, 7) Veer blir uttalt over «Ariel [Jerusalem]» fordi hun «begir seg av sted for å dra ned til Egypt» for å søke tilflukt. (Jesaja 29: 1, NW, fotnoten; 30: 1, 2) Likevel blir det forutsagt at enkeltpersoner som er trofaste mot Jehova, skal bli frelst.

Lik en ’ungløve med manke som knurrer over sitt bytte’, skal Jehova vokte «Sions fjell». (Jesaja 31: 4) Det blir også gitt et løfte: «Se, med rettferdighet skal en konge regjere.» (Jesaja 32: 1) Selv om den assyriske trusselen mot Juda fører til at «fredens sendebud kommer til å gråte bittert», lover Jehova at hans folk skal bli helbredet, og få «sin misgjerning tilgitt». (Jesaja 33: 7, 22—24) «Jehova er harm på alle nasjonene og brennende vred på hele deres hær.» (Jesaja 34: 2) Juda kommer ikke til å forbli øde. «Ødemarken og det vannløse området skal juble, og ørkensletten skal glede seg og blomstre som safrankrokusen.» — Jesaja 35: 1.

Svar på bibelske spørsmål:

13: 17 — På hvilken måte regnet mederne sølv for intet og fant ikke behag i gull? Mederne og perserne var mer opptatt av den æren som var forbundet med en erobring, enn av å ta krigsbytte. Det viste seg å stemme i tilfellet med Kyros, som gav de hjemvendte jødene tilbake de kar av gull og sølv som Nebukadnesar hadde røvet fra templet i Jerusalem.

14: 1, 2 — Hvordan tok Jehovas folk «til fange dem som holdt dem fanget», og ’rådde over dem som drev dem til arbeidet’? Dette ble oppfylt i forbindelse med Daniel, som hadde en høy stilling i Babylon under mederne og perserne, og i forbindelse med Ester, som ble persisk dronning, og Mordekai, som ble utnevnt til førsteminister i hele Perserriket.

20: 2—5 — Gikk Jesaja virkelig fullstendig naken omkring i tre år? Det kan være at Jesaja bare tok av seg ytterkledningen, og gikk omkring «lett kledd». — 1. Samuelsbok 19: 24, NW, fotnoten.

21: 1 — Hvilket område blir kalt «havødemarken»? Selv om byen Babylon ikke lå nær noe hav, blir den omtalt som om den gjør det. Årsaken er at Eufrat og Tigris hvert år gikk over sine bredder, slik at hele området ble oversvømt, og det ble dannet et sumpaktig ’hav’.

24: 13—16 — Hvordan skulle jødene komme «midt iblant folkene, som når en slår ned oliven fra oliventreet, som etterhøsten, når druehøsten er slutt»? Akkurat som det blir noe frukt igjen på treet eller vinranken etter innhøstningen, var det bare noen få som ville komme til å overleve ødeleggelsen av Jerusalem og Juda. Uansett hvor de overlevende ble sendt i landflyktighet, enten til «lysets område [Babylon i øst]» eller til «øyene i havet [Middelhavet]», ville de lovprise Jehova.

24: 21 — Hvem er «det høyes hær» og «jordens konger»? «Det høyes hær» kan sikte til de onde åndemaktene. «Jordens konger» er dermed jordens herskere, som demonene har stor innflytelse over. — 1. Johannes 5: 19.

25: 7 — Hva er det svøpet som «innsvøper alle folkene, og den vev som er sammenvevd over alle nasjonene»? Denne sammenligningen henleder oppmerksomheten på menneskehetens to store fiender — synden og døden.

Hva vi kan lære:

13: 20—22; 14: 22, 23; 21: 1—9. Jehovas profetiske ord går alltid i oppfyllelse, slik det gjorde i forbindelse med Babylon.

17: 7, 8. Selv om de fleste av innbyggerne i Israel ikke ville høre, var det noen som vendte seg til Jehova. I kristenheten er det også noen som reagerer positivt på budskapet om Riket.

28: 1—6. Israel kommer til å falle for Assyria, men Gud vil sørge for at trofaste enkeltpersoner får overleve. Jehovas dommer lar ikke de rettferdige være uten noe håp.

28: 23—29. Jehova bringer oppriktige enkeltpersoner i den rette tilstand i samsvar med den enkeltes behov og omstendigheter.

30: 15. For at vi skal bli frelst av Jehova, må vi vise tro ved å «hvile», ved å avstå fra å prøve å oppnå frelse gjennom planer som mennesker står bak. Når vi ’forholder oss rolig’, eller ikke gir etter for frykt, viser vi også at vi har tillit til Jehovas makt til å beskytte oss.

30: 20, 21. Vi «ser» Jehova og ’hører’ hans ord om frelse ved å lytte oppmerksomt når han taler gjennom sitt inspirerte Ord, Bibelen, og gjennom «den tro og kloke slave». — Matteus 24: 45.

Jesajas profeti øker vår tillit til Guds Ord

Vi kan virkelig være takknemlig for Guds budskap i Jesajas bok. De profetiene som allerede har gått i oppfyllelse, styrker vår tillit til at det ’ord som går ut av Jehovas munn, ikke skal vende tilbake til ham med uforrettet sak’. — Jesaja 55: 11.

Hva med profetiene om Messias, for eksempel de som står i Jesaja 9: 7 og 11: 1—5, 10? Styrker ikke de vår tro på Jehovas foranstaltning for frelse? Boken inneholder også profetier der den større oppfyllelsen finner sted i vår tid, eller skal finne sted i framtiden. (Jesaja 2: 2—4; 11: 6—9; 25: 6—8; 32: 1, 2) Jesajas bok er virkelig enda et vitnesbyrd om at «Guds ord er levende». — Hebreerne 4: 12.

[Bilde på side 8]

Jesaja og hans barn var «som tegn og som mirakler i Israel»

[Bilde på sidene 8 og 9]

Jerusalem skulle bli «som en løvhytte i en vingård»

[Bilde på side 10]

Hvordan blir folk av nasjonene hjulpet til å «smi sine sverd om til plogskjær»?