Jehova skal «sørge for at hans utvalgte får sin rett»
Jehova skal «sørge for at hans utvalgte får sin rett»
«Skulle . . . ikke Gud sørge for at hans utvalgte får sin rett, de som roper til ham dag og natt?» — LUKAS 18: 7.
1. Hvem er en kilde til oppmuntring for oss, og hvorfor?
VERDEN over kan Jehovas vitner glede seg over å omgås kristne brødre og søstre som har tjent Jehova trofast i årevis. Kjenner du noen slike brødre og søstre? Kanskje en eldre søster dukker opp i tankene, en som ble døpt for mange år siden og sjelden er borte fra et møte i Rikets sal. Eller det kan være at du tenker på en eldre bror som lojalt støtter opp om menighetens virksomhet i felttjenesten uke etter uke, og som har gjort det i flere tiår. Mange av disse trofaste tenkte nok en gang at på dette tidspunktet ville Harmageddon ha kommet og gått. Men det at denne urettferdige verden fremdeles eksisterer, har verken undergravd deres tillit til Jehovas løfter eller svekket deres beslutning om å ’holde ut til enden’. (Matteus 24: 13) Den sterke tro som blir vist av slike lojale tjenere for Jehova, er virkelig en kilde til oppmuntring for hele menigheten. — Salme 147: 11.
2. Hvilken situasjon bedrøver oss?
2 På den annen side hender det at vi kan iaktta det motsatte. Noen Jehovas vitner deltok i tjenesten i årevis, men i tidens løp ble deres tro på Jehova svekket, og de sluttet å komme sammen med den kristne menighet. Det bedrøver oss at tidligere aktive vitner har forlatt Jehova, og vi ønsker oppriktig å fortsette å hjelpe hver «bortkommen sau» til å vende tilbake til hjorden. (Salme 119: 176; Romerne 15: 1) Disse motsatte utfallene — at noen forblir trofaste, mens andre mister troen — reiser likevel noen spørsmål. Hva er det som gjør at mange Jehovas vitner bevarer sin tro på Jehovas løfter, mens andre mister den? Hva kan vi personlig gjøre for å forvisse oss om at vi fortsatt skal ha en fast overbevisning om at «Jehovas store dag» nærmer seg? (Sefanja 1: 14) La oss se på en illustrasjon som vi finner i Lukas’ evangelium.
En advarsel til dem som lever «når Menneskesønnen kommer»
3. Hvem har særlig utbytte av illustrasjonen om enken og dommeren, og hvorfor?
3 I Lukas, kapittel 18, finner vi Jesu illustrasjon om en enke og en dommer. Den ligner på illustrasjonen om den vedholdende verten, som vi tok for oss i den foregående artikkelen. (Lukas 11: 5—13) Men rammen rundt illustrasjonen om enken og dommeren viser at den spesielt får sin anvendelse på dem som lever «når Menneskesønnen kommer» som konge i Riket, en periode som begynte i 1914. — Lukas 18: 8. *
4. Hva snakket Jesus om før han fortalte den illustrasjonen som er gjengitt i Lukas, kapittel 18?
4 Like før Jesus fortalte illustrasjonen, sa han at vitnesbyrdene om at han var nærværende som konge i Riket, skulle være like tydelige som «lynet» som «lyser fra ett område under himmelen til et annet område under himmelen». (Lukas 17: 24; 21: 10, 29—33) Likevel ville de fleste mennesker som levde i «endens tid», ignorere disse tydelige vitnesbyrdene. (Daniel 12: 4) Hvorfor? Av samme grunn som folk på Noahs tid og på Lots tid ignorerte Jehovas advarsler. I de tidsperiodene var folk opptatt med å ’spise, drikke, kjøpe, selge, plante og bygge inntil den dag da de ble tilintetgjort’. (Lukas 17: 26—29) De mistet livet fordi de var så oppslukt av disse vanlige gjøremålene at de ikke brydde seg om Guds vilje. (Matteus 24: 39) I vår tid er folk flest på samme måte så engasjert i sin daglige virksomhet at de ikke oppfatter vitnesbyrdene om at enden for denne ugudelige verden er nær. — Lukas 17: 30.
5. a) Hvem rettet Jesus en advarsel til, og hvorfor? b) Hva har fått noen til å miste sin tro?
5 Jesus var tydeligvis bekymret for at hans etterfølgere også skulle la seg distrahere av Satans verden, slik at de kanskje til og med ville «vende tilbake til de ting som er bak». (Lukas 17: 22, 31) Dette har da også skjedd med noen kristne. I årevis lengtet disse etter den dagen da Jehova skal gjøre ende på denne onde verden. Men da Harmageddon ikke kom innen det tidspunktet de regnet med, ble de skuffet. Deres tillit til at dommens dag fra Jehova var nær, ble svekket. De satte ned tempoet i tjenesten og ble gradvis så opptatt av hverdagslige ting at det ble lite tid til overs for åndelige ting. (Lukas 8: 11, 13, 14) Med tiden ’vendte de tilbake til de ting som er bak’ — så sørgelig!
Hvorfor vi ’alltid må be’
6—8. a) Gjenfortell illustrasjonen om enken og dommeren. b) Hvordan anvendte Jesus denne illustrasjonen?
6 Hva kan vi gjøre for å bevare vår faste overbevisning om at Jehovas løfter skal bli oppfylt? (Hebreerne 3: 14) Jesus tok for seg det spørsmålet like etter at han hadde advart disiplene mot å vende tilbake til Satans onde verden.
7 Ifølge Lukas fortsatte Jesus «ved å fortelle dem en illustrasjon om at de alltid måtte be og ikke gi opp». Jesus sa: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke hadde respekt for noe menneske. Men det var en enke i den byen, og hun gikk stadig til ham og sa: ’Sørg for at jeg får min rett overfor min motpart i retten.’ Og en tid ville han ikke, men senere sa han til seg selv: ’Selv om jeg verken frykter Gud eller har respekt for noe menneske, vil jeg i alle fall sørge for at denne enken får sin rett, ettersom hun stadig skaper vanskeligheter for meg, så hun ikke skal fortsette å komme og slå løs på meg til jeg er helt ferdig.’»
8 Etter at Jesus hadde fortalt dette, kom han med anvendelsen: «Hør hva dommeren sa, enda han var urettferdig! Sannelig — skulle da ikke Gud sørge for at hans utvalgte får sin rett, de som roper til ham dag og natt, selv om han er langmodig mot dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de hurtig får sin rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne troen på jorden?» — Lukas 18: 1—8.
«Sørg for at jeg får min rett»
9. Hvilket tema trer fram i illustrasjonen om enken og dommeren?
9 Det sentrale temaet i denne levende illustrasjonen trer tydelig fram. Det blir nevnt av begge personene i illustrasjonen og også av Jesus. Enken bad: «Sørg for at jeg får min rett.» Dommeren sa: «Jeg [vil] sørge for at denne enken får sin rett.» Jesus spurte: «Skulle . . . ikke Gud sørge for at hans utvalgte får sin rett?» Og om Jehova sa Jesus: «Han skal sørge for at de hurtig får sin rett.» (Lukas 18: 3, 5, 7, 8) Særlig når er det Gud skal «sørge for at hans utvalgte får sin rett»?
10. a) Når ble det utmålt rettferdighet i det første århundre? b) Når og hvordan kommer Guds tjenere i vår tid til å få sin rett?
10 I det første århundre kom ’de dager da rettferdighet skulle utmåles’ (eller «hevnens dager», Kingdom Interlinear), i år 70, da Jerusalem og byens tempel ble ødelagt. (Lukas 21: 22) Guds folk i vår tid kommer til å få sin rett på «Jehovas store dag». (Sefanja 1: 14; Matteus 24: 21) På den tiden skal Jehova «gi dem som volder [hans folk] trengsel, trengsel til gjengjeld» ved at Jesus Kristus «bringer hevn over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus». — 2. Tessaloniker 1: 6—8; Romerne 12: 19.
11. På hvilken måte skal de utvalgte få sin rett «hurtig»?
11 Men hvordan skal vi forstå Jesu forsikring om at Jehova skal sørge for at hans utvalgte får sin rett «hurtig»? Guds Ord viser at «selv om [Jehova] er langmodig», skal han hurtig utmåle rettferdighet når tiden er moden. (Lukas 18: 7, 8; 2. Peter 3: 9, 10) På Noahs tid, da vannflommen kom, ble de onde tilintetgjort umiddelbart. På Lots tid, da det regnet ild fra himmelen, omkom også de onde. Jesus sa: «På samme måte skal det være på den dag da Menneskesønnen skal åpenbares.» (Lukas 17: 27—30) Enda en gang skal de onde erfare «en plutselig tilintetgjørelse». (1. Tessaloniker 5: 2, 3) Ja, vi kan ha full tillit til at Jehova ikke vil la Satans verden eksistere en eneste dag lenger enn rettferdigheten krever.
«Han skal sørge for at de . . . får sin rett»
12, 13. a) Hva lærer vi av Jesu illustrasjon om enken og dommeren? b) Hvorfor kan vi være sikker på at Jehova vil høre våre bønner og la oss få vår rett?
12 Jesu illustrasjon om enken og dommeren framhever også andre viktige sannheter. I anvendelsen av illustrasjonen sa Jesus: «Hør hva dommeren sa, enda han var urettferdig! Sannelig — skulle da ikke Gud sørge for at hans utvalgte får sin rett?» Jesus sammenlignet selvfølgelig ikke Jehova med dommeren som for å antyde at Jehova skulle behandle de troende på samme måte. I stedet lærte Jesus sine etterfølgere noe viktig om Jehova ved å framheve en kontrast mellom ham og dommeren. Hvilke motsetninger kan vi finne mellom dem?
13 Dommeren i Jesu illustrasjon var «urettferdig», mens «Gud er en rettferdig Dommer». (Salme 7: 11; 33: 5) Dommeren brydde seg overhodet ikke om enken som person, men Jehova er interessert i hvert enkelt menneske. (2. Krønikebok 6: 29, 30) Dommeren var uvillig til å hjelpe enken, men Jehova er villig til — ja ivrig etter — å komme sine tjenere til unnsetning. (Jesaja 30: 18, 19) Hva kan vi lære av dette? Når den urettferdige dommeren lyttet til enkens forespørsel og lot henne få sin rett, hvor mye mer vil ikke da Jehova høre sitt folks bønner og la dem få sin rett! — Ordspråkene 15: 29.
14. Hvorfor bør vi ikke miste troen på at dommens dag fra Gud skal komme?
14 De som mister troen på at dommens dag fra Gud skal komme, begår derfor en alvorlig feil. Hvordan det? Jo, ved å oppgi sin faste overbevisning om at «Jehovas store dag» er nær, betviler de i virkeligheten at man kan stole på at Jehova trofast oppfyller sine løfter. Men ingen kan med rette betvile Guds trofasthet. (Job 9: 12) Et berettiget spørsmål er: Vil vi for vår del forbli trofaste? Og det var nettopp det emnet Jesus kom inn på i slutten av illustrasjonen om enken og dommeren.
’Vil han virkelig finne denne troen på jorden?’
15. a) Hvilket spørsmål stilte Jesus, og hvorfor? b) Hva bør vi spørre oss selv om?
15 Jesus stilte dette fengslende spørsmålet: «Når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne troen [eller: «denne troen», NW, fotnoten] på jorden?» (Lukas 18: 8) Uttrykket «denne troen» viser at Jesus ikke siktet til tro generelt, men til en spesiell form for tro, nemlig den tro som enken hadde. Jesus gav ikke noe svar på dette spørsmålet. Han stilte det for at disiplene skulle tenke over kvaliteten av sin egen tro. Var den gradvis i ferd med å svekkes, slik at de stod i fare for å vende tilbake til de ting de hadde forlatt? Eller hadde de den form for tro som enken gav uttrykk for? Vi i vår tid bør også spørre oss selv: «Hva slags tro finner ’Menneskesønnen’ i mitt hjerte?»
16. Hva slags tro hadde enken?
16 For at vi skal være blant dem som får sin rett av Jehova, må vi opptre på samme måte som enken. Hva slags tro hadde hun? Hun viste sin tro ved at hun stadig ’gikk til dommeren og sa: «Sørg for at jeg får min rett.»’ Denne enken bad gjentatte ganger en urettferdig mann om at han måtte la henne få sin rett. I tråd med det kan Guds tjenere i vår tid stole på at de vil få sin rett av Jehova — selv om det skulle ta lenger tid enn de hadde regnet med. De gir dessuten uttrykk for sin tillit til Guds løfter gjennom vedholdende bønner — ja, de ’roper til Jehova dag og natt’. (Lukas 18: 7) Hvis en kristen skulle slutte å be om at han må få sin rett, ville det vise at han hadde mistet troen på at Jehova skal gå til handling til beste for sine tjenere.
17. Hvilke grunner har vi til å være vedholdende i bønn og bevare vår tro på at dommens dag fra Jehova helt sikkert skal komme?
17 De særlige omstendighetene rundt enkens anstrengelser viser oss at vi har ytterligere grunner til å være vedholdende i bønn. Tenk over noen av forskjellene mellom hennes situasjon og vår. Enken fortsatte å henvende seg til dommeren selv om ingen oppfordret henne til å gjøre det, men Guds Ord gir oss mange oppfordringer til å være «vedholdende i bønnen». (Romerne 12: 12) Enken hadde ikke fått noen forsikring om at hennes ønske ville bli oppfylt, men Jehova har forsikret oss om at han vil la oss få vår rett. Gjennom sin profet sa Jehova: «Selv om det skulle drøye, så fortsett å vente på det; for det vil med sikkerhet gå i oppfyllelse. Det vil ikke være forsinket.» (Habakkuk 2: 3; Salme 97: 10) Enken hadde ingen hjelper som talte hennes sak for å gi hennes anmodning større vekt. Men vi har en mektig hjelper, Jesus, «som er ved Guds høyre hånd, og som går i forbønn for oss». (Romerne 8: 34; Hebreerne 7: 25) Når altså enken, trass i sin vanskelige situasjon, fortsatte å henvende seg til dommeren i håp om at hun skulle få sin rett, hvor mye mer bør ikke da vi bevare vår tro på at dommens dag fra Jehova helt sikkert skal komme!
18. Hvordan kan bønn styrke vår tro og hjelpe oss til å få vår rett?
18 Illustrasjonen om enken lærer oss at det er nær sammenheng mellom bønn og tro, og at våre vedholdende bønner kan motvirke negativ innflytelse som kunne svekke vår tro. Dette betyr selvfølgelig ikke at bare det å vise andre at man ber, er et botemiddel mot å miste troen. (Matteus 6: 7, 8) Når vi får et ønske om å be fordi vi forstår at vi er helt avhengig av Gud, vil våre bønner bringe oss nærere Gud og styrke vår tro. Og siden tro er en forutsetning for frelse, er det ikke så rart at Jesus fant det nødvendig å si til sine disipler at de «alltid måtte be og ikke gi opp». (Lukas 18: 1; 2. Tessaloniker 3: 13) Det at «Jehovas store dag» kommer, er riktignok ikke avhengig av våre bønner — den vil komme enten vi ber om det eller ikke. Men om vi personlig vil få vår rett og overleve Guds krig eller ikke, avhenger i høy grad av hvilken tro vi har, hvordan vi lever, og hvordan vi benytter oss av bønn.
19. Hvordan viser vi at vi er fast overbevist om at Gud skal «sørge for at hans utvalgte får sin rett»?
19 Som vi husker, spurte Jesus: ’Når Menneskesønnen kommer, vil han da virkelig finne denne troen på jorden?’ Hva er svaret på dette fengslende spørsmålet? Vi er virkelig glad for at millioner av trofaste tjenere for Jehova rundt om på jorden i vår tid viser ved sine bønner, sin tålmodighet og sin vedholdenhet at de har denne troen. På grunn av det kan det gis et bekreftende svar på Jesu spørsmål. Ja, trass i den urettferdighet vi for tiden blir utsatt for i Satans verden, er vi fast overbevist om at Gud skal «sørge for at hans utvalgte får sin rett».
[Fotnote]
^ avsn. 3 Les Lukas 17: 22—33 for å få en klar forståelse av betydningen av denne illustrasjonen. Legg merke til hvordan omtalen av «Menneskesønnen» i Lukas 17: 22, 24, 30 kaster lys over svaret på det spørsmålet som blir stilt i Lukas 18: 8.
Husker du?
• Hva har fått noen kristne til å miste troen?
• Hvorfor kan vi ha en sterk tro på at dommens dag fra Jehova skal komme?
• Hvilke grunner har vi til å være vedholdende i bønn?
• Hvordan vil vedholdende bønner beskytte oss mot å miste vår tro?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 26]
Hva blir framhevet i illustrasjonen om enken og dommeren?
[Bilder på side 29]
Millioner av mennesker i vår tid er fast overbevist om at Gud skal «sørge for at hans utvalgte får sin rett»