«Jehovas store dag er nær»
«Jehovas store dag er nær»
«Jehovas store dag er nær. Den er nær, og den kommer meget hurtig.» — SEFANJA 1: 14.
1, 2. a) Hvilken spesiell dag ser de kristne fram til? b) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv, og hvorfor?
EN FORELSKET ung kvinne venter ivrig på at bryllupsdagen skal komme. En vordende mor ser med ømme følelser fram til at barnet hennes skal bli født. En sliten arbeider gleder seg til at en etterlengtet ferie skal begynne. Hva har de til felles? De venter alle på en spesiell dag — en dag som vil bety noe i livet deres. Den vekker dype, om enn svært forskjellige, følelser hos dem. Denne dagen vil til slutt komme, og når den gjør det, ønsker de å være rede.
2 De sanne kristne i vår tid ser også ivrig fram til en spesiell dag. Det er Jehovas store dag. (Jesaja 13: 9; Joel 2: 1; 2. Peter 3: 12) Hva er denne kommende «Jehovas dag», og hva vil den bety for menneskene? Hvordan kan vi forvisse oss om at vi er rede når den kommer? Det er svært viktig å finne svarene på disse spørsmålene nå, for alt tyder på at følgende ord i Bibelen kan anvendes på vår tid: «Jehovas store dag er nær. Den er nær, og den kommer meget hurtig.» — Sefanja 1: 14.
«Jehovas store dag»
3. Hva er «Jehovas store dag»?
3 Hva er «Jehovas store dag»? Bibelen bruker uttrykket «Jehovas dag» om spesielle tidsperioder da Jehova fullbyrdet sin dom over sine fiender og herliggjorde sitt store navn. De troløse innbyggerne i Juda og Jerusalem og de undertrykkende babylonerne og egypterne erfarte alle sammen ’Jehovas dager’, da Jehovas dom ble fullbyrdet over dem. (Jesaja 2: 1, 10—12; 13: 1—6; Jeremia 46: 7—10) Men den største «Jehovas dag» hører ennå framtiden til. Det er den dag da Jehovas dom skal bli fullbyrdet over dem som har vanæret hans navn. Den begynner med ødeleggelsen av «Babylon den store», den falske religions verdensrike, og kulminerer med tilintetgjørelsen av resten av den onde tingenes ordning i Harmageddon-krigen. — Åpenbaringen 16: 14, 16; 17: 5, 15—17; 19: 11—21.
4. Hvorfor bør de fleste mennesker frykte Jehovas dag, som raskt nærmer seg?
4 De fleste mennesker bør frykte denne dagen, som raskt nærmer seg, enten de er klar over det eller ikke. Hvorfor? Gjennom profeten Sefanja svarer Jehova: «Den dagen er en dag med heftig vrede, en dag med trengsel og angst, en dag med uvær og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og tykt mulm.» Virkelig en skremmende beskrivelse! Sefanjas profeti sier dessuten: «Jeg vil volde menneskene trengsel . . . for det er mot Jehova de har syndet.» — Sefanja 1: 15, 17.
5. Hvilket positivt syn har millioner av mennesker på Jehovas dag, og hvorfor?
5 Millioner av andre ser derimot ivrig fram til at Jehovas dag skal komme. Hvorfor? De vet at det er en tid med frelse og utfrielse for de rettferdige, en dag da Jehova blir høyt opphøyd, og da hans herlige navn blir helliggjort. (Joel 3: 16, 17; Sefanja 3: 12—17) Om folk bør frykte denne dagen eller se ivrig fram til den, avhenger hovedsakelig av hva de gjør med livet sitt nå. Hvordan ser du på at denne dagen skal komme? Er du rede? Har det at Jehovas dag er nær forestående, innvirkning på ditt daglige liv her og nå?
’Det skal komme spottere med spott’
6. Hvordan ser de fleste på «Jehovas dag», og hvorfor er ikke de sanne kristne overrasket over dette?
6 Trass i situasjonens alvor ignorerer de fleste av jordens innbyggere den kommende «Jehovas dag». De spotter og gjør narr av dem som advarer dem om at den er nær forestående. De sanne kristne er ikke overrasket over dette. De husker den advarselen som ble nedskrevet av apostelen Peter: «Dere vet først og fremst dette, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som vandrer i samsvar med sine egne begjær og sier: ’Hvor er dette hans lovte nærvær? Fra den dag våre forfedre sovnet inn i døden, fortsetter jo alt å være nøyaktig som fra skapningens begynnelse.’» — 2. Peter 3: 3, 4.
7. Hva kan hjelpe oss til å bevare vår bevissthet om at vi lever i en alvorlig tid?
7 Hva kan hjelpe oss til å stå imot en slik negativ tankegang og derved bevare vår bevissthet om at vi lever i en alvorlig tid? Peter sier: «Jeg [søker] å vekke deres klare tenkeevne ved hjelp av en påminnelse, for at dere skal huske de ord som tidligere er blitt talt av de hellige profeter, og budet fra Herren og Frelseren gjennom deres apostler.» (2. Peter 3: 1, 2) Ved å merke oss profetiske advarsler kan vi ’vekke vår klare tenkeevne’. Vi har kanskje hørt disse påminnelsene mange ganger, men det er viktig at vi nå, mer enn noen gang, fortsetter å ha disse advarslene klart for oss. — Jesaja 34: 1—4; Lukas 21: 34—36.
8. Hvorfor ignorerer mange Bibelens påminnelser?
8 Hvorfor ignorerer noen disse påminnelsene? Peter sier videre: «I samsvar med deres ønske unngår dette deres oppmerksomhet, at det var himler fra gammel tid og en jord som stod kompakt ut av vann og midt i vann ved Guds ord; og ved disse midler ble datidens verden tilintetgjort da den ble oversvømt av vann.» (2. Peter 3: 5, 6) Ja, det finnes de som ikke ønsker at Jehovas dag skal komme. De vil ikke at noe skal gripe forstyrrende inn i livet deres. De ønsker ikke å bli krevd til regnskap av Jehova for sin selviske livsstil. Som Peter sier, lever de «i samsvar med sine egne begjær».
9. Hvilken holdning hadde folk i Noahs dager og i Lots dager?
9 På grunn av ’sitt ønske’ foretrekker disse spotterne å se bort fra at Jehova har grepet inn i menneskenes forhold i tidligere tider. Både Jesus Kristus og apostelen Peter viser til to slike tilfeller, som fant sted i «Noahs dager» og i «Lots dager». (Lukas 17: 26—30; 2. Peter 2: 5—9) Før vannflommen ignorerte folk den advarselen Noah gav. Og forut for ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra oppfattet Lots svigersønner ham «som en som spøkte». — 1. Mosebok 19: 14.
10. Hvordan reagerer Jehova overfor dem som ikke gir akt?
10 Situasjonen er den samme i dag. Men legg merke til Jehovas reaksjon overfor dem som ikke gir akt: «Jeg vil rette min oppmerksomhet mot de mennene som stivner på sitt bunnfall, og som sier i sitt hjerte: ’Jehova kommer ikke til å gjøre noe godt, og han kommer ikke til å gjøre noe ondt.’ Og deres velstand skal bli til et bytte og husene deres til en ødslig ødemark. Og de skal bygge hus, men kommer ikke til å bo i dem; og de skal plante vingårder, men kommer ikke til å drikke vinen fra dem.» (Sefanja 1: 12, 13) Folk kan nok fortsette med sin «normale» daglige virksomhet, men de vil ikke oppnå varige fordeler av sitt harde arbeid. Hvorfor ikke? Fordi Jehovas dag plutselig skal komme, og den materielle velstanden de måtte ha oppnådd, kan ikke redde dem. — Sefanja 1: 18.
«Fortsett å vente på det»
11. Hvilken formaning må vi ha i tankene?
11 I stedet for å tenke som den onde verden rundt oss må vi merke oss den formaningen som ble nedskrevet av profeten Habakkuk: «Synet er ennå for den fastsatte tid, og det fortsetter å jage fram mot enden, og det kommer ikke til å lyve. Selv om det skulle drøye, så fortsett å vente på det; for det vil med sikkerhet gå i oppfyllelse. Det vil ikke være forsinket.» (Habakkuk 2: 3) Selv om Jehovas dag kan se ut til å drøye fra vårt ufullkomne synspunkt, må vi huske at Jehova ikke er sen. Hans dag kommer til nøyaktig fastsatt tid, i en time som mennesker ikke tenker seg. — Markus 13: 33; 2. Peter 3: 9, 10.
12. Hva advarte Jesus om, og hvordan utgjør dette en kontrast til hans trofaste etterfølgeres handlemåte?
12 For å understreke hvor viktig det er å fortsette å vente på Jehovas dag, advarte Jesus om at til og med noen av hans etterfølgere ville miste sin åndelige årvåkenhet. Han forutsa om dem: «Hvis den onde slave noen gang skulle si i sitt hjerte: ’Min herre drøyer’ og skulle begynne å slå sine medslaver og skulle spise og drikke sammen med de uforbederlige drankerne, da skal den slavens herre komme på en dag han ikke venter det, og i en time han ikke kjenner, og han skal straffe ham med den største strenghet.» (Matteus 24: 48—51) Som en kontrast til dette bevarer den tro og kloke slave-klasse lojalt sin bevissthet om at vi lever i en alvorlig tid. Slaveklassen har holdt seg våken og vist seg rede. Jesus har satt den «over alt det han eier» her på jorden. — Matteus 24: 42—47.
Behovet for åndelig årvåkenhet
13. Hvordan understreket Jesus hvor viktig det var å forstå tidens alvor?
13 Det var svært viktig at de kristne i det første århundre var åndelig årvåkne. De måtte straks flykte fra Jerusalem når de så byen ’omringet av hærer som hadde leiret seg’. (Lukas 21: 20, 21) Dette skjedde i år 66. Legg merke til hvordan Jesus understreket hvor viktig det var at de kristne forstod tidens alvor den gangen: «Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente de ting som er i hans hus; og den som er på åkeren, må ikke vende tilbake til huset for å hente sin ytterkledning.» (Matteus 24: 17, 18) Jerusalem bestod imidlertid i fire år til, så hvorfor var det så viktig at de kristne fulgte Jesu formaning i år 66?
14, 15. Hvorfor var det viktig at de kristne i det første århundre handlet uten å nøle når de så Jerusalem omringet av ’hærer som hadde leiret seg’?
14 Selv om den romerske hæren ikke ødela Jerusalem før i år 70, var ikke de mellomliggende årene problemfrie. Så langt derifra! I disse årene forekom det mye vold og blodsutgytelse. Én historiker beskriver situasjonen i Jerusalem i denne perioden som «en forferdelig blodig borgerkrig, preget av særdeles grusomme handlinger». Unge menn ble satt til å forsterke festningsverkene, fikk utdelt våpen og ble vervet til hæren. De deltok daglig i militærøvelser. De som ikke støttet opp om ytterliggående tiltak, ble betraktet som forrædere. Hvis de kristne var blitt værende lenger i byen, ville de ha befunnet seg i en svært farlig stilling. — Matteus 26: 52; Markus 12: 17.
15 Vi bør merke oss at Jesus sa at det var ’de som var i Judea’, ikke bare de som var i Jerusalem, som måtte legge på flukt. Dette var viktig fordi den romerske hæren gjenopptok sine militære operasjoner bare noen måneder etter at den hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem. Først ble Galilea beseiret i år 67, og så ble Judea systematisk erobret året etter. Det førte til store lidelser for dem som bodde på landet. Det ble også stadig vanskeligere for jøder å slippe vekk fra selve Jerusalem. Byportene var bevoktet, og alle som prøvde å komme seg unna, ble mistenkt for å ville gå over til romerne.
16. Hvilken innstilling måtte de kristne i det første århundre ha for å overleve trengselstiden den gangen?
16 I betraktning av alle disse faktorene kan vi forstå hvorfor Jesus framhevet alvoret i situasjonen. De kristne måtte være villig til å bringe ofre; de kunne ikke la seg distrahere av materielle eiendeler. De måtte ’si farvel til alt de eide’, for å handle i samsvar med Jesu advarsel. (Lukas 14: 33) De som straks adlød og flyktet til den andre siden av Jordan, reddet livet.
Vær våken for tidens alvor
17. Hvorfor må vi styrke vår bevissthet om tidens alvor?
17 Bibelens profetier viser tydelig at vi lever langt inne i endens tid. Som aldri før trenger vi å styrke vår bevissthet om tidens alvor. Når det er fred, føler ikke en soldat at han stadig er i fare, slik han gjør når han er i kamp. Men hvis han av den grunn føler at det ikke er nødvendig å være årvåken, og han så plutselig blir sendt ut i striden, vil han sannsynligvis være uforberedt, og det kan få katastrofale følger. Slik er det også på det åndelige område. Hvis vi gradvis mister vår bevissthet om at vi lever i en alvorlig tid, kan det være at vi ikke er forberedt på å avverge de angrep vi måtte bli utsatt for, og at vi blir overrumplet når Jehovas dag til slutt kommer. (Lukas 21: 36; 1. Tessaloniker 5: 4) Hvis noen har ’trukket seg tilbake og ikke lenger følger Jehova’, er det nå på høy tid at de søker ham på nytt. — Sefanja 1: 3—6; 2. Tessaloniker 1: 8, 9.
18, 19. Hva kan hjelpe oss til stadig å ha «Jehovas dags nærvær» i tankene?
18 Det er ikke så rart at apostelen Peter formaner oss til alltid å ha «Jehovas dags nærvær» i tankene. Hvordan kan vi ha det? Blant annet ved å gjøre «gjerninger som hører en hellig livsførsel og gudhengivenhet til». (2. Peter 3: 11, 12) Når vi holder oss travelt opptatt med slik virksomhet, blir det lettere for oss å se fram til «Jehovas dag» med spent forventning. Det greske ordet som er oversatt med «alltid har i tankene», betyr bokstavelig «stadig framskynder». Vi kan ikke bokstavelig talt framskynde Jehovas dag. Men når vi er travelt opptatt i tjenesten for Gud, vil det virke som tiden går mye raskere fram til den dagen. — 1. Korinter 15: 58.
19 Å meditere over Guds Ord og grunne på de påminnelsene vi finner der, er også noe som hjelper oss til å gjøre dette — «ivrig lengte etter (imøtese og framskynde) [den dagens] komme», ja leve i «stadig forventning» om den. (2. Peter 3: 12, The Amplified Bible; The New Testament av William Barclay) Blant disse påminnelsene er de mange profetiene som ikke bare forutsier at Jehovas dag skal komme, men også at de som ’fortsetter å vente på Jehova’, skal få del i rike velsignelser. — Sefanja 3: 8.
20. Hvilken formaning må vi legge oss på sinne?
20 Det er virkelig viktig at vi nå alle legger oss på sinne den formaningen som ble gitt gjennom profeten Sefanja: «Før Jehovas brennende vrede kommer over dere, før Jehovas vredes dag kommer over dere: Søk Jehova, alle dere saktmodige på jorden, dere som har handlet i samsvar med hans rettslige avgjørelse. Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Sannsynligvis blir dere skjult på Jehovas vredes dag.» — Sefanja 2: 2, 3.
21. Hva vil Guds folk ha klart for seg i 2007?
21 I betraktning av dette er det blitt valgt en høyst passende årstekst for kalenderåret 2007: «Jehovas store dag er nær.» Guds folk er overbevist om at «den er nær», og at «den kommer meget hurtig». (Sefanja 1: 14) Den «vil ikke være forsinket». (Habakkuk 2: 3) La oss derfor mens vi venter på denne dagen, alltid ha klart for oss hvilken tid vi lever i, og hvor nær den endelige oppfyllelsen av disse profetiene er!
Kan du svare på dette?
• Hva er «Jehovas store dag»?
• Hvorfor ignorerer mange tidens alvor?
• Hvorfor måtte de kristne i Judea være årvåkne og handle raskt?
• Hvordan kan vi styrke vår bevissthet om at vi lever i en alvorlig tid?
[Studiespørsmål]
[Uthevet tekst på side 19]
Årsteksten for 2007 lyder: «Jehovas store dag er nær.» — Sefanja 1: 14.
[Bilder på sidene 16 og 17]
Som på Noahs tid kommer spotterne til å bli overrumplet når Jehova går til handling
[Bilde på side 18]
De kristne måtte handle uten å nøle når de så Jerusalem ’omringet av hærer som hadde leiret seg’