Julen — hvor bærer det hen?

DENNE måneden for ti år siden inneholdt bladet U.S.News & World Report en førstesideartikkel med overskriften «På leting etter julen». Artikkelen fokuserte på om julen var blitt «renere, mindre kommersiell». Er den blitt det?

Artikkelen viste hvorfor vi ikke bør regne med det. Den sa: «Det finnes ingen opptegnelser om en offisiell feiring av Kristi fødsel før i det fjerde århundre, da Konstantin . . . var keiser i Romerriket.» Det viste «i hvert fall delvis at ingen visste med sikkerhet når Jesus ble født». Artikkelen innrømmet at «evangeliene ikke sier noe om hvilket år det kan ha vært, for ikke å snakke om den nøyaktige måneden eller dagen». Ifølge en historiker ved Texas universitet «var de første kristne ganske enkelt ikke opptatt av å feire Jesu fødsel».

Under underoverskriften «Ren gjetning» drøftet artikkelen «hvordan det gikk til at kirken valgte den 25. desember». Den sa: «Den mest utbredte oppfatningen er at denne høytiden var en bevisst ’kristning’ av saturnalia og andre hedenske høytider.» «Ved å fastsette feiringen av julen til slutten av desember, da folk allerede var vant til å feire høytider, sørget kirkelederne for at det ville finne sted en omfattende feiring av Frelserens fødsel.» Fra midten av 1800-tallet ble det lagt vekt på å kjøpe og gi gaver. «Den nye tradisjonen med å gi julegaver ble umiddelbart den rene gullgruve for detaljhandlerne, og kjøpmenn og annonsører begynte snart å drive reklame for denne høytiden.»

Det er derfor ingen grunn til å regne med at julefeiringen kommer til å gå i noen annen retning enn enda lenger bort fra den sanne kristendom. Vår tids julefeiring er full av «grådig kommersialisme». De sanne kristne mente aldri at de skulle feire Jesu fødsel. Bibelen legger isteden vekt på den løsepenge som Kristus skaffet til veie ved sin død og oppstandelse til himmelen. (Matteus 20: 28) Denne løsepengen er av stor betydning, og det vil den være i all framtid.