«Du skal ikke annet enn glede deg»

«Du [skal] holde høytid for Jehova . . . , og du skal ikke annet enn glede deg.» — 5. MOSEBOK 16: 15.

1. a) Hvilke stridsspørsmål reiste Satan? b) Hvilken forutsigelse kom Jehova med etter at Adam og Eva hadde gjort opprør?

DA SATAN fikk Adam og Eva til å gjøre opprør mot sin Skaper, reiste han to viktige stridsspørsmål. For det første drog han Jehovas sannferdighet og hans måte å styre på i tvil. For det andre påstod han at menneskene bare ville tjene Gud av egeninteresse. Det siste stridsspørsmålet kom tydelig til uttrykk på Jobs tid. (1. Mosebok 3: 1—6; Job 1: 9, 10; 2: 4, 5) Jehova handlet imidlertid raskt for å gjøre noe med situasjonen. Mens Adam og Eva fremdeles var i Edens hage, forutsa Jehova at han ville avgjøre disse stridsspørsmålene. Han forutsa at det skulle komme en «ætt» som først skulle få sin hæl knust, men siden tilføye Satan et knusende slag i hodet. — 1. Mosebok 3: 15.

2. Hvordan kastet Jehova lys over oppfyllelsen av profetien i 1. Mosebok 3: 15?

² Etter hvert som tiden gikk, kastet Jehova stadig større lys over denne profetien og viste på den måten hvor sikkert det var at den til slutt skulle bli oppfylt. Gud sa for eksempel til Abraham at den lovte «ætt» skulle framstå blant hans etterkommere. (1. Mosebok 22: 15—18) Abrahams sønnesønn Jakob ble far til Israels tolv stammer. I 1513 fvt., da disse stammene ble en nasjon, gav Jehova dem en lovsamling som blant annet påla dem å feire forskjellige årlige høytider. Apostelen Paulus sa at disse høytidene var «en skygge av de ting som skulle komme». (Kolosserne 2: 16, 17; Hebreerne 10: 1) De gav visse forhåndsglimt av gjennomføringen av Jehovas hensikt med Ætten. Feiringen av disse høytidene skapte stor glede i Israel. En kort gjennomgang av dem vil styrke vår tro på at Jehovas løfter er pålitelige.

Ætten står fram

3. Hvem var den lovte Ætt, og hvordan fikk han sin hæl knust?

³ Over 4000 år etter at Jehova hadde uttalt den første profetien, stod Ætten fram. Det var Jesus. (Galaterne 3: 16) Som et fullkomment menneske bevarte Jesus sin ulastelighet like til døden og viste på den måten at Satans anklager var falske. Ettersom Jesus var syndfri, utgjorde dessuten hans død et svært verdifullt offer. Ved hjelp av det gjorde Jesus det mulig for trofaste etterkommere av Adam og Eva å bli utfridd av synd og død. Da Jesus døde på torturpælen, fikk den lovte Ætt ’sin hæl knust’. — Hebreerne 9: 11—14.

4. Hva ble Jesu offer forbilledlig framstilt ved?

⁴ Jesus døde den 14. nisan i år 33 evt. * I Israel var den 14. nisan en glederik dag under påskefeiringen. Hvert år den dagen spiste hver familie et måltid som innbefattet et lytefritt lam. På den måten ble de minnet om den rolle blodet av et lam spilte i forbindelse med utfrielsen av Israels førstefødte den gangen da dødsengelen drepte egypternes førstefødte, den 14. nisan i 1513 fvt. (2. Mosebok 12: 1—14) Påskelammet var et forbilde på Jesus, som apostelen Paulus sa dette om: «Vårt  påskeoffer, Kristus, er jo blitt slaktet.» (1. Korinter 5: 7) Akkurat som blodet av påskelammet frelste mange, fører Jesu utgytte blod til frelse for mange. — Johannes 3: 16, 36.

’Førstegrøden av de døde’

5, 6. a) Når ble Jesus oppreist, og hvordan ble hans oppstandelse forbilledlig framstilt i Loven? b) Hvilken betydning hadde Jesu oppstandelse for oppfyllelsen av profetien i 1. Mosebok 3: 15?

⁵ På den tredje dag ble Jesus oppreist til liv igjen for å tre fram for sin Far med verdien av sitt offer. (Hebreerne 9: 24) Hans oppstandelse ble forbilledlig framstilt ved en annen høytid. Dagen etter den 14. nisan begynte de usyrede brøds høytid. Dagen deretter igjen, den 16. nisan, brakte israelittene et kornband av førstegrøden av bygghøsten, den første høsten i Israel, til presten for at han skulle svinge det framfor Jehova. (3. Mosebok 23: 6—14) Det passet derfor godt at Jehova i år 33, nettopp på den dagen, satte en stopper for Satans ondsinnete forsøk på å bringe hans «trofaste og sanne vitne» til taushet for alltid! Den 16. nisan i år 33 oppreiste Jehova Jesus fra de døde til udødelig åndelig liv. — Åpenbaringen 3: 14; 1. Peter 3: 18.

⁶ Jesus ble «førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden». (1. Korinter 15: 20) I motsetning til dem som var blitt oppreist tidligere, døde ikke Jesus igjen. Nei, han steg opp til himmelen og satte seg ved Jehovas høyre hånd, hvor han ventet til han skulle bli innsatt som Konge i Jehovas himmelske rike. (Salme 110: 1; Apostlenes gjerninger 2: 32, 33; Hebreerne 10: 12, 13) Som regjerende Konge er Jesus nå i stand til å knuse hodet til sin store fiende, Satan, for alltid og til å tilintetgjøre hans ætt. — Åpenbaringen 11: 15, 18; 20: 1—3, 10.

Flere som skulle tilhøre Abrahams ætt

7. Hva var ukehøytiden?

⁷ Jesus var den Ætt som var blitt lovt i Eden, og som Jehova skulle bruke til å «gjøre ende på Djevelens gjerninger». (1. Johannes 3: 8) Men da Jehova talte til Abraham, viste Han at Abrahams «ætt» skulle omfatte mer enn bare én person. Den skulle bli «som himlenes stjerner og som sandkornene som er på havets strand». (1. Mosebok 22: 17) Det at flere skulle tilhøre ’ætten’, ble forbilledlig framstilt ved en annen glederik høytid. Femti dager etter den 16. nisan feiret israelittene ukehøytiden. Loven sa om den: «Til dagen etter den sjuende sabbaten skal dere telle, femti dager, og dere skal frambære et nytt kornoffer for Jehova. Fra deres bosteder skal dere komme med to brød som et svingeoffer. Av to tiendedels efa fint mel skal de være. De skal bakes syret, som den første modne grøde for Jehova.» * — 3. Mosebok 23: 16, 17, 20.

8. Hvilken spesiell begivenhet fant sted på pinsedagen i år 33?

⁸ Da Jesus var på jorden, ble ukehøytiden kalt pinsehøytiden (av et gresk ord for pinse som betyr «femtiende»). På pinsedagen  i år 33 utøste den større Øversteprest, den oppstandne Jesus Kristus, hellig ånd over den lille gruppen på 120 disipler som var samlet i Jerusalem. Disse disiplene ble på den måten salvede sønner av Gud og Jesu Kristi brødre. (Romerne 8: 15—17) De ble en ny nasjon, «Guds Israel». (Galaterne 6: 16) Fra bare å bestå av noen få skulle denne nasjonen til slutt utgjøre 144 000 salvede sønner. — Åpenbaringen 7: 1—4.

9, 10. Hvordan ble menigheten av salvede kristne forbilledlig framstilt på pinsedagen hvert år?

⁹ Menigheten av salvede kristne ble forbilledlig framstilt ved de to syrede brødene som ble svingt framfor Jehova på pinsedagen hvert år. Det at brødene var syret, viste at de salvede kristne fortsatt kom til å være befengt med nedarvet synd. De kunne imidlertid nærme seg Jehova på grunnlag av Jesu gjenløsningsoffer. (Romerne 5: 1, 2) Hvorfor ble det frambåret to brød? Det kan ha pekt fram til at Guds salvede sønner til slutt skulle tas ut blant to grupper — først blant de kjødelige jøder og senere blant hedningene. — Galaterne 3: 26—29; Efeserne 2: 13—18.

¹⁰ De to brødene som ble ofret på pinsedagen, kom fra førstegrøden av hvetehøsten. På tilsvarende måte blir de åndsavlede kristne kalt «en førstegrøde av hans skapninger». (Jakob 1: 18) De er de første som får sine synder tilgitt på grunnlag av Jesu utgytte blod, noe som gjør det mulig for dem å få udødelig liv i himmelen, hvor de skal herske med Jesus i hans rike. (1. Korinter 15: 53; Filipperne 3: 20, 21; Åpenbaringen 20: 6) Som himmelske sønner vil de om kort tid «gjete [nasjonene] med en jernstav» og se ’Satan bli knust under deres føtter’. (Åpenbaringen 2: 26, 27; Romerne 16: 20) Apostelen Johannes sa: «Disse er de som fortsetter å følge Lammet uansett hvor det går. Disse er blitt kjøpt fra menneskene som en førstegrøde for Gud og for Lammet.» — Åpenbaringen 14: 4.

En dag til minne om utfrielsen

11, 12. a) Hva var det som foregikk på soningsdagen? b) Hvordan var de ofrene som ble frambåret, til gagn for israelittene?

¹¹ På den tiende dagen i etanim (senere  kalt tisjri) * feiret israelittene en høytid som tjente som et forbilde på hvordan verdien av Jesu gjenløsningsoffer skulle bli anvendt. På den dagen, på soningsdagen, kom hele folket sammen for at det skulle bli frambåret ofre til soning for deres synder. — 3. Mosebok 16: 29, 30.

¹² På soningsdagen slaktet øverstepresten en ung okse, og i Det aller helligste stenket han noe av dens blod sju ganger foran lokket på Arken, noe som representerte at han ofret blodet framfor Jehova. Dette offeret var for syndene til øverstepresten og hans familie, underprestene og levittene. Deretter tok øverstepresten to geitebukker. Den ene slaktet han og frambar som et syndoffer «for folket». Noe av bukkens blod ble også stenket foran lokket på Arken i Det aller helligste. Etterpå la øverstepresten begge hendene sine på den andre bukkens hode og bekjente Israels sønners misgjerninger. Så sørget han for at bukken ble sendt ut i ødemarken for at den på en symbolsk måte skulle bære bort folkets synder. — 3. Mosebok 16: 3—16, 21, 22.

13. Hvordan kan det sies at det som foregikk på soningsdagen, var et forbilde på den rolle Jesus spiller?

¹³ Disse handlingene utgjør et forbilde på hvordan den store Øversteprest, Jesus, bruker verdien av sitt eget livsblod til å tilgi synder. For det første blir verdien av hans blod anvendt til gagn for det ’åndelige hus’ av 144 000 salvede kristne, slik at de kan bli erklært rettferdige og stå i en ren stilling innfor Jehova. (1. Peter 2: 5; 1. Korinter 6: 11) Dette ble forbilledlig framstilt ved ofringen av oksen. På den måten blir det mulig for dem å få sin himmelske arv. For det andre blir verdien av Jesu blod anvendt til gagn for millioner av andre som viser tro på Kristus, slik ofringen av geitebukken viser. Disse vil bli velsignet med evig liv her på jorden, den arven som Adam og Eva mistet. (Salme 37: 10, 11) Jesus bærer bort menneskenes synd på grunnlag av sitt utgytte blod, akkurat som den levende bukken på en symbolsk måte bar israelittenes synder ut i ødemarken. — Jesaja 53: 4, 5.

Gled dere framfor Jehova

14, 15. Hva var det som foregikk under løvhyttehøytiden, og hva minnet dette israelittene om?

¹⁴ Etter soningsdagen feiret israelittene  løvhyttehøytiden, den mest glederike høytiden i løpet av det jødiske året. (3. Mosebok 23: 34—43) Denne høytiden ble feiret fra den 15. til den 21. etanim og ble avsluttet med en høytidssamling den 22. dagen i måneden. Den markerte avslutningen på innhøstningen og var en tid da man takket Gud for hans store godhet. Derfor sa Jehova til deltakerne: «Jehova din Gud skal velsigne deg i all din grøde og i alt det din hånd gjør, og du skal ikke annet enn glede deg.» (5. Mosebok 16: 15) Tenk for en glederik tid det må ha vært!

¹⁵ Under denne høytiden bodde israelittene i løvhytter i sju dager. De ble på den måten minnet om at de hadde bodd i løvhytter i ødemarken. Høytiden gav dem god anledning til å tenke over Jehovas faderlige omsorg. (5. Mosebok 8: 15, 16) Og det at de alle, både rike og fattige, bodde i hytter som var like, minnet dem om at alle var likestilt under høytiden. — Nehemja 8: 14—16.

16. Hva var løvhyttehøytiden et forbilde på?

¹⁶ Løvhyttehøytiden var en innhøstningshøytid, en glederik innsamlingshøytid, og den utgjør et forbilde på den gledefylte innsamlingen av dem som viser tro på Jesus Kristus. Denne innsamlingen begynte på pinsedagen i år 33, da Jesu 120 disipler ble salvet til å bli «et hellig presteskap». I likhet med israelittene, som bodde midlertidig i løvhytter, er de salvede klar over at de bare er «midlertidige innbyggere» i denne ugudelige verden. De har et himmelsk håp. (1. Peter 2: 5, 11) Innsamlingen av salvede kristne blir fullført nå i «de siste dager», når de siste av de 144 000 blir samlet inn. — 2. Timoteus 3: 1.

17, 18. a) Hva er det som viser at det er flere enn de salvede kristne som høster gagn av Jesu offer? b) Hvem høster gagn av den motbilledlige løvhyttehøytiden i dag, og når kommer denne glederike høytiden til å nå sitt klimaks?

¹⁷ Det er verdt å merke seg at det ble ofret 70 okser under løvhyttehøytiden. (4. Mosebok  29: 12—34) Tallet 70 er produktet av sju ganger ti, to tall som i Bibelen står for henholdsvis himmelsk og jordisk fullkommenhet. Jesu offer vil følgelig være til gagn for trofaste etterkommere av alle de 70 ættene som nedstammet fra Noah. (1. Mosebok 10: 1—29) I tråd med dette er innsamlingen i vår tid blitt utvidet til å omfatte enkeltpersoner fra alle nasjoner som viser tro på Jesus og har håp om å leve på en paradisisk jord.

¹⁸ Apostelen Johannes fikk et syn av den innsamlingen som skulle finne sted i vår tid. Først hørte han kunngjøringen om beseglingen av de siste av de 144 000. Deretter så han «en stor skare, som ingen kunne telle», stå foran Jehova og Jesus med ’palmegrener i sine hender’. Disse «kommer ut av den store trengsel» og får komme inn i den nye verden. De er også nå bare midlertidige innbyggere i denne gamle tingenes ordning, og de ser tillitsfullt fram til den tid da «Lammet . . . skal være hyrde for dem og lede dem til kilder med livets vann». Da «skal [Gud] tørke bort hver tåre fra deres øyne». (Åpenbaringen 7: 1—10, 14—17) Den motbilledlige løvhyttehøytiden vil nå sitt klimaks etter at Kristi tusenårige styre er endt, når disse og de oppstandne som viser seg å være trofaste, får evig liv. — Åpenbaringen 20: 5.

19. Hvilket gagn har vi av å se nærmere på de høytidene som ble feiret i Israel?

¹⁹ Vi kan heller ikke ’annet enn glede oss’ når vi tenker nærmere over betydningen av de jødiske høytidene i gammel tid. Det er spennende å se at Jehova har sørget for at det er blitt gitt forhåndsglimt av hvordan profetien i Eden skulle bli oppfylt, og hvordan den faktisk er blitt oppfylt, litt etter litt. I dag vet vi at Ætten har stått fram, og at han har fått sin hæl knust. Nå er han Konge i himmelen. Dessuten har de fleste av de 144 000 allerede bevist sin trofasthet like til døden. Hva er det som gjenstår? Hvor lang tid vil det gå før denne profetien får sin fullstendige oppfyllelse? Det skal vi se nærmere på i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

Kan du forklare dette?

• Hva var påskelammet et forbilde på?

• Hvilken innsamling var pinsehøytiden et forbilde på?

• Hvilke trekk ved soningsdagen var et forbilde på den måten Jesu gjenløsningsoffer blir anvendt på?

• På hvilken måte var løvhyttehøytiden et forbilde på innsamlingen av de kristne?

[Studiespørsmål]

[Oversikt på sidene 22 og 23]

(Se den trykte publikasjonen)

Påskehøytiden

14. nisan

Begivenhet:

Påskelammet slaktet

Forbilde på:

Jesus ofret

De usyrede brøds høytid (15.—21. nisan)

15. nisan

Begivenhet:

Sabbat

16. nisan

Begivenhet:

Bygghøsten ofret

Forbilde på:

Jesus oppreist fra de døde

50 dager

Ukehøytiden (pinsen)

6. sivan

Begivenhet:

To brød ofret

Forbilde på:

Jesus framstilte sine salvede brødre for Jehova

Soningsdagen

10. tisjri

Begivenhet:

En okse og to geitebukker ofret

Forbilde på:

Jesus frambar verdien av sitt blod til gagn for alle mennesker

Løvhyttehøytiden (innsamlingshøytiden)

15.—21. tisjri

Begivenhet:

Israelittene bodde i løvhytter og gledet seg over innhøstningen, 70 okser ble ofret

Forbilde på:

Innsamlingen av de salvede og ’den store skare’

[Bilder på side 21]

Akkurat som blodet av påskelammet var til frelse for mange, er Jesu utgytte blod til frelse for mange

[Bilder på side 22]

Førstegrøden av bygghøsten, som ble ofret den 16. nisan, var et forbilde på Jesu oppstandelse

[Bilder på side 23]

De to brødene som ble ofret på pinsedagen, var et forbilde på menigheten av salvede kristne

[Bilder på side 24]

Løvhyttehøytiden var et forbilde på den glederike innsamlingen av salvede kristne og av «en stor skare» av alle nasjoner