En mann som elsket livet og mennesker

DANIEL SYDLIK, som var medlem av Jehovas vitners styrende råd i mange år, fullførte sitt jordiske løp tirsdag den 18. april 2006. Han var 87 år og hadde tjent som medlem av Betel-familien i Brooklyn i New York i nesten 60 år.

Bror Dan, som han gjerne ble kalt av nære venner, begynte på Betel i 1946. Før det tjente han som spesialpioner i California, og i en periode under den annen verdenskrig satt han i fengsel på grunn av sin kristne nøytralitet. Han gav en levende beskrivelse av det han opplevde på den tiden, i sin livshistorie, som står i Vakttårnet for 1. august 1985, under tittelen «Hvor dyrebart ditt vennskap er, Gud!»

Bror Sydlik var kjent for å være jordnær og imøtekommende. Når han ledet drøftelsen av dagsteksten om morgenen for Betel-familien, kom hans positive innstilling og hans kjærlighet til livet gjerne til uttrykk i åpningsordene. Ofte startet han med å si: «Det er godt å være i live og tjene den sanne og levende Gud!» Som foredragsholder oppmuntret han mange ganger andre til også å ha dette synet. Noen titler på foredrag han har holdt, er: «Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova!», «Gjenspeil Jehovas glede», «Slokk ikke Guds ånds ild» og «Det beste er fremdeles i vente».

I 1970 giftet bror Sydlik seg med Marina Hodson fra Storbritannia. Han beskrev henne som «en støtte sendt fra Gud». De tjente Jehova sammen som ektepar i over 35 år.

I løpet av sine år på Betel tjente bror Sydlik i flere avdelinger, blant annet i trykkeriet og i redaksjonen. Han arbeidet også med radiostasjonen WBBR. I november 1974 ble han så utnevnt til å tjene i det styrende råd, og med tiden arbeidet han sammen med personalutvalget og redaksjonsutvalget.

Bror Sydliks over 30 år lange samarbeid med personalutvalget var preget av hans oppriktige kjærlighet til mennesker. Han oppmuntret mange med sin rungende stemme — alltid rettet han oppmerksomheten mot det dyrebare privilegium vi har som tjener Jehova. Han la stadig vekt på at sann lykke ikke er avhengig av ytre faktorer, men av vårt forhold til Jehova og vår innstilling til livet.

Bror Sydlik blir dypt savnet av Betel-familien, men det eksempel han foregikk med ved virkelig å elske livet og mennesker, lever videre. Vi er sikre på at han er blant dem som blir omtalt i Åpenbaringen 14: 13: «Lykkelige er de døde som dør i forening med Herren fra nå av. Ja, sier ånden, la dem hvile fra sitt strev, for de ting de har gjort, følger med dem.»