Kan du gjøre større plass i hjertet?

DEN kjettingen som et skipsanker er festet til, må tåle enorm belastning for at skipet ikke skal drive av gårde. Men dette er avhengig av at de enkelte leddene i kjettingen er sterke og festet på en forsvarlig måte. Ellers kommer kjettingen til å ryke.

Mye av det samme kan sies om den kristne menighet. For at en menighet skal være sterk og sunn, må de enkelte medlemmene være knyttet til hverandre i enhet. Hva er det som knytter dem sammen? Det er kjærlighet, den sterkeste forenende kraft som finnes. Det er ikke noe rart at Jesus Kristus sa til disiplene: «Jeg gir dere et nytt bud, at dere skal elske hverandre — at slik som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» Ja, den kjærlighet de sanne kristne har til hverandre, er mer enn bare et overfladisk vennskap og gjensidig respekt. De framelsker en selvoppofrende kjærlighet. — Johannes 13: 34, 35.

Vi verdsetter våre trosfeller

I mange menigheter er det stor variasjon i medlemmenes alder, rase, nasjonalitet, kultur, språk og sosiale bakgrunn. Hver enkelt har sine sympatier og antipatier, forhåpninger og bekymringer, og vanligvis har alle en personlig byrde å bære — kanskje dårlig helse eller økonomisk usikkerhet. Disse forskjellene kan gjøre det til en utfordring for oss å bevare vår kristne enhet. Hva kan så hjelpe oss til å gjøre større plass i hjertet og fortsette å være forent, trass i denne utfordringen? Oppriktig verdsettelse av alle i menigheten vil hjelpe oss til å utvikle dypere kjærlighet til hverandre.

Men hvordan viser vi at vi oppriktig verdsetter andre? Ved at vi er fintfølende overfor dem, respekterer dem, betrakter dem som verdifulle og er takknemlige for dem. Så hvis vi virkelig verdsetter våre trosfeller, oppfatter vi hvilke behov de har, og vi har stor respekt for dem. Vi ser deres gode egenskaper og er takknemlige for at vi alle tilber den samme Gud. Som følge av dette blir vi veldig glad i dem. En kort drøftelse av noe apostelen Paulus skrev til de kristne i Korint i det første århundre, vil hjelpe oss til å se hvordan vi kan vise kristen kjærlighet i størst mulig utstrekning.

Korinterne hadde «trangt om plass»

Paulus skrev sitt første brev til korinterne i år 55, og mindre enn et år senere skrev han det andre brevet til dem. Det han skriver, tyder på at noen i menigheten i Korint ikke hadde tilstrekkelig verdsettelse av sine trosfeller. Paulus beskrev situasjonen slik: «Vår munn er blitt åpnet for dere, korintere, vårt hjerte har utvidet seg. Dere har ikke trangt om plass hos oss, men dere har trangt om plass når det gjelder deres egen inderlige hengivenhet.» (2. Korinter 6: 11, 12) Hva mente Paulus med at de hadde «trangt om plass»?

Han mente at de var sneversynte og smålige i hjertet. En bibelkommentator mener at  korinternes kjærlighet til Paulus var «begrenset på grunn av vanskelige situasjoner og ubegrunnet mistenksomhet . . . og såret stolthet».

Legg merke til hvilken veiledning Paulus gav: «Som en motytelse til gjengjeld — jeg taler som til barn — må også dere gjøre større plass.» (2. Korinter 6: 13) Paulus oppfordret korinterne til å utvikle større kjærlighet til sine trosfeller. Dette ville innebære å være motivert av en positiv innstilling og et sjenerøst hjerte, ikke av mistillit og smålighet.

Å «gjøre større plass» i hjertet i dag

Det er oppmuntrende å se at Guds sanne tilbedere i dag virkelig går inn for å «gjøre større plass» i sitt hjerte og vise hverandre oppriktig kjærlighet. Dette krever sant nok anstrengelser. Det er ikke rett og slett en intellektuell prosess. For at vi skal «gjøre større plass», må vi oppføre oss annerledes enn de som ikke lever etter Bibelens normer, og som ofte ikke har så stor verdsettelse av andre. De er kanskje tankeløse, respektløse og spydige. Vi må derfor passe på at vi aldri tillater oss å bli påvirket av slike holdninger. Det ville virkelig være trist hvis vår kjærlighet, slik tilfellet var i Korint, ble holdt tilbake på grunn av følelsen av mistillit. Dette kan skje hvis vi er raske til å se feilene til en kristen bror, men trege til å se hans gode egenskaper. Det kan også skje hvis vi har «trangt om plass» i vår hengivenhet overfor en fordi han kommer fra en annen kultur.

En tjener for Gud som gjør større plass i hjertet, derimot, har oppriktig verdsettelse av sine trosfeller. Han setter stor pris på dem, respekterer deres verdighet og er oppmerksom på deres behov og tar hensyn til dem. Også når han virkelig har grunn til å klage på noe, er han ivrig  etter å tilgi, og han vil ikke bære nag. Han lar isteden tvilen komme sine trosfeller til gode. En sjenerøs holdning hjelper ham til å vise den slags kjærlighet som Jesus hadde i tankene da han sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» — Johannes 13: 35.

Gå inn for å få nye venner

Oppriktig kjærlighet får oss til å søke omgang med dem i menigheten som vi vanligvis ikke har så nær kontakt med, og ikke bare være sammen med noen faste venner. Hvem kan dette være? Noen av våre kristne brødre og søstre er sjenerte. Noen har av en eller annen grunn få venner. Til å begynne med føler vi kanskje at vi ikke har noe særlig til felles med disse, bortsett fra at vi er forent i tilbedelsen. Men er det ikke slik at noen av de næreste vennskap Bibelen forteller om, var mellom mennesker som etter alt å dømme hadde lite til felles?

Et eksempel er Rut og No’omi. De tilhørte hver sin aldersgruppe, var av forskjellig nasjonalitet og kom fra hver sin kultur, og de hadde heller ikke samme morsmål. Men vennskapet deres var ikke påvirket av slike forskjeller. Et annet eksempel: Jonatan vokste opp som prins og David som sauegjeter. Det var stor aldersforskjell mellom dem, men likevel er forholdet mellom dem et av de næreste vennskapene som er nevnt i Bibelen. Disse vennskapene var noe som gav alle parter glede og åndelig støtte. — Rut 1: 16; 4: 15; 1. Samuelsbok 18: 3; 2. Samuelsbok 1: 26.

Også i dag er det slik at sanne kristne utvikler nære vennskap på tvers av aldersforskjell og ulik livssituasjon. Regina, for eksempel, er alenemor til to tenåringer. * Hun har en travel hverdag og ikke mye tid til å omgås andre. Harald og Ute er et pensjonert ektepar som ikke har barn. Utad ser det ikke ut til at disse to familiene har noe særlig til felles. Men Harald og Ute har fulgt Bibelens veiledning om å «gjøre større plass». De har tatt initiativet til å inkludere Regina og barna hennes i mange aktiviteter — de bruker tid sammen i forkynnelsesarbeidet og gjør ting for å koble av sammen.

Kan vi «gjøre større plass» ved å utvide vår faste vennekrets? Vil det ikke være fint om vi går inn for å bli bedre kjent med trosfeller som kommer fra et annet land, som har en annen kulturell bakgrunn, eller som tilhører en annen aldersgruppe?

Vær oppmerksom på andres behov

Et sjenerøst hjerte vil få oss til å være oppmerksom på andres behov. Hva slags behov kan det være snakk om? Se på de forskjellige som tilhører den kristne menighet. Det finnes unge som trenger veiledning, eldre som trenger oppmuntring, heltidstjenere som trenger ros og støtte, og nedtrykte trosfeller som trenger noen de kan betro seg til. Alle har visse behov. Vi ønsker å gjøre det vi med rimelighet kan for å hjelpe dem til å få dekket sine behov.

Å «gjøre større plass» innebærer også å være forståelsesfull overfor dem som har spesielle behov. Kjenner du noen som er kronisk syk, eller som står overfor en annen form for prøvelse i livet? Det at du framelsker større kjærlighet og utvikler et gavmildt hjerte, vil hjelpe deg til å være forståelsesfull og en god støtte for dem som trenger det.

Etter hvert som de bibelske profetiene som gjelder den nærmeste framtid, får sin oppfyllelse, vil sterke, forenende bånd innen menigheten være av langt større verdi enn eiendeler, evner og prestasjoner. (1. Peter 4: 7, 8) Hver enkelt av oss personlig kan være med på å styrke enhetens bånd i vår egen menighet ved at vi ’gjør større plass’, at vi framelsker større kjærlighet til våre trosfeller. Vi kan være sikre på at Jehova rikt vil velsigne oss for at vi handler i samsvar med det hans Sønn, Jesus Kristus, sa: «Dette er mitt bud, at dere skal elske hverandre slik som jeg har elsket dere.» — Johannes 15: 12.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 10]

Vi viser at vi verdsetter våre trosfeller, ved at vi setter stor pris på dem, respekterer deres verdighet og er oppmerksom på deres behov