Fortsett å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør

EN KRISTEN kvinne som vi kan kalle Julia, prøvde å oppdra sønnen sin til å bli glad i Jehova Gud. Men da sønnen var i slutten av tenårene, gjorde han opprør og flyttet hjemmefra. «Det er den sterkeste smerte jeg noen gang har opplevd,» sier Julia. «Jeg følte meg sviktet og var fortvilet og skuffet. Jeg ble helt overmannet av negative tanker.»

Kanskje du også har prøvd å oppdra barna dine til å elske Gud og tjene ham — bare for å oppleve at ett eller flere av dem vender ham ryggen. Hvordan kan du takle en slik bitter skuffelse? Hva vil hjelpe deg til å fortsette å være trofast i tjenesten for Jehova?

Da Jehovas sønner gjorde opprør

Et første skritt er å forstå at Jehova vet akkurat hvordan du føler det. I Jesaja 49: 15 leser vi: «Kan en hustru glemme sitt diebarn, så hun ikke skulle ha medlidenhet med sitt morslivs sønn? Selv disse kvinnene kan glemme, men jeg — jeg skal ikke glemme deg.» Ja, Jehova opplever å ha slike følelser som fedre og mødre ofte har. Forestill deg den glede han må ha følt på den tiden da alle hans englesønner lovpriste og tjente ham. Da Jehova svarte patriarken Job «ut av stormen», mintes han den lykkelige tiden da hans familie av åndeskapninger var forent. Han sa: «Hvor var du da jeg grunnla jorden . . . da morgenstjernene sammen ropte av glede og alle Guds sønner begynte å rope ut sitt bifall?» — Job 38: 1, 4, 7.

Med tiden opplevde den sanne Gud at en fullkommen himmelsk sønn gjorde opprør mot ham og ble Satan, som betyr «motstander». Jehova opplevde også at hans første jordiske sønn, Adam, og hans fullkomne kone, Eva, sluttet seg til opprøret. (1. Mosebok 3: 1—6; Åpenbaringen 12: 9) Senere var det andre englesønner som «forlot sin egen, rette bolig» og gjorde opprør mot Gud. — Judas 6.

Bibelen forteller ikke hvordan Jehova følte det da noen av hans fullkomne sønner fulgte en opprørsk kurs, men den sier klart og tydelig: «Jehova [så] at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle tilbøyeligheter i dets hjertes tanker bare var onde hele tiden. Og Jehova følte beklagelse over at han hadde  dannet menneskene på jorden, og han følte seg såret i sitt hjerte.» (1. Mosebok 6: 5, 6) Det at Jehovas utvalgte folk, israelittene, gjorde opprør, fikk ham også til å føle seg «såret», og de ’voldte ham smerte’. — Salme 78: 40, 41.

Det er ikke tvil om at Jehova kan leve seg inn i hvordan foreldre føler det når de blir såret og skuffet på grunn av oppførselen til en opprørsk sønn eller datter. I sitt Ord, Bibelen, har han gitt god veiledning og oppmuntring som kan hjelpe foreldre til å takle en slik situasjon. Gud oppfordrer dem til å kaste sin bekymring på ham, til å ydmyke seg og til å stå Satan Djevelen imot. La oss se hvordan det å følge denne veiledningen kan hjelpe deg til å fortsette å være trofast når en sønn eller datter gjør opprør.

Kast din bekymring på Jehova

Jehova vet at det er få ting som volder foreldre større bekymring enn følelsen av at deres barn står i fare for å skade seg selv eller bli skadet av andre. Apostelen Peter peker på en side ved det å mestre slike og andre bekymringer. Han skriver: «[Kast] all deres bekymring på [Jehova], for han har omsorg for dere.» (1. Peter 5: 7) Hvorfor er denne oppfordringen og forsikringen særlig relevant for dem som har en opprørsk sønn eller datter?

Da barna var små, var du svært påpasselig med å beskytte dem mot farer, og de reagerte sannsynligvis positivt på din kjærlige ledelse. Men etter hvert som de er blitt eldre, er din innflytelse over dem kanskje blitt mindre, men ditt sterke ønske om å beskytte dem mot fare, har ikke avtatt. Det har sannsynligvis snarere tiltatt.

Så når en sønn eller datter gjør opprør og lider åndelig, følelsesmessig eller fysisk skade, føler du kanskje at det er din skyld. Julia, som er nevnt tidligere, følte det slik. Hun sier: «En nagende følelse av å ha mislyktes fikk meg til hver dag å tenke på tidligere hendelser for å finne ut hva jeg hadde gjort galt.» Det er særlig i slike tilfeller at Jehova ønsker at du skal ’kaste all din bekymring på ham’. Hvis du gjør det, vil han hjelpe deg. «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg. Aldri skal han tillate at den rettferdige vakler,» sa salmisten. (Salme 55: 22) Julia erfarte en slik trøst. Hun forteller: «Jeg snakket fortrolig med Jehova om alt som foregikk inne i meg.  Jeg øste ut for ham hvordan jeg følte det, og erfarte en enorm lettelse.»

Som ufullkommen forelder har du kanskje gjort noen feil i barneoppdragelsen. Men hvorfor skulle du fokusere på dem? Jehova gjør tydeligvis ikke det, for salmisten sang under inspirasjon: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående?» (Salme 130: 3) Selv om du hadde vært en feilfri forelder, kunne det likevel hende at barnet ditt hadde gjort opprør. Så fortell Jehova i bønn hvordan du føler det, og han vil hjelpe deg til å mestre situasjonen. Men hvis du selv skal fortsette å tjene Jehova trofast og unngå å bli et offer for Satan, er det mer du må gjøre.

Ydmyk deg

Peter skrev: «Ydmyk dere . . . under Guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere når den rette tid er inne.» (1. Peter 5: 6) Hvorfor trengs det ydmykhet hvis en sønn eller datter gjør opprør? I tillegg til at du føler sorg og skyld på grunn av oppførselen til en opprørsk ungdom, kan det hende at du føler skam. Kanskje du er redd for at det den unge har gjort, har ødelagt din families gode navn og rykte, særlig hvis han måtte bli ekskludert fra den kristne menighet. Følelsen av skam og ydmykelse kan gjøre at du ikke har lyst til å gå på kristne møter.

Når du skal takle en slik situasjon, må du bruke praktisk visdom. Ordspråkene 18: 1 advarer: «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» Du vil kunne dra nytte av viktig undervisning og hente oppmuntring ved at du til tross for din sorg går på kristne møter regelmessig. «I begynnelsen hadde jeg ikke lyst til å treffe noen,» forteller Julia ærlig. «Men jeg minnet meg selv om hvor viktig min åndelige rutine er. Hvis jeg hadde blitt hjemme, ville jeg dessuten bare ha sittet og grublet over problemene mine. Møtene hjalp meg til å fokusere på oppbyggende, åndelige ting. Jeg er så glad for at jeg ikke isolerte meg, og takknemlig for at jeg ikke gikk glipp av den kjærlige støtten mine brødre og søstre gav.» — Hebreerne 10: 24, 25.

Husk også at hver enkelt i en familie må «bære sin egen bør» i form av sitt ansvar som kristen. (Galaterne 6: 5) Jehova forventer av foreldrene at de skal elske barna sine og oppdra dem. Og han forventer av barna at de skal være lydige mot sine foreldre og vise dem ære. Hvis foreldrene gjør sitt beste for å oppdra barna i «Jehovas tukt og formaning», vil foreldrene ha et godt navn hos Gud. (Efeserne 6: 1—4) Hvis en ungdom gjør opprør mot foreldrenes kjærlige tukt, er det han eller hun som får sitt gode navn ødelagt. «Allerede ved sine gjerninger gjør en gutt seg kjent — hvorvidt det han gjør, er rent og rettskaffent,» sies det i Ordspråkene 20: 11. Satans opprør har jo ikke ødelagt Jehovas omdømme blant dem som kjenner sakens fakta.

Stå Djevelen imot

Peter kommer med advarselen: «Vær fornuftige, vær årvåkne. Deres motstander, Djevelen, går omkring som en brølende løve og søker å sluke noen.» (1. Peter 5: 8) I likhet med en løve er det ofte de unge og uerfarne Djevelen velger seg ut. I gammel tid streifet det løver omkring i Israel og utgjorde en trussel mot husdyrene. Hvis et lite lam forvillet  seg bort fra resten av flokken, ville det bli et lett bytte. En søye ville kanskje instinktivt risikere sitt eget liv for å beskytte lammet sitt. Men ikke engang en fullvoksen sau ville være noen sak for en løve. Det var derfor nødvendig med modige hyrder som kunne beskytte flokken. — 1. Samuelsbok 17: 34, 35.

For å beskytte sine symbolske sauer mot den «brølende løve» har Jehova sørget for at det under «overhyrden», Jesus Kristus, finnes åndelige hyrder som drar omsorg for hjorden. (1. Peter 5: 4) Peter gir slike utnevnte menn denne formaningen: «Vær hyrder for den Guds hjord som er i deres varetekt, ikke under tvang, men villig; heller ikke av kjærlighet til uærlig vinning, men med iver.» (1. Peter 5: 1, 2) Når dere som foreldre samarbeider med disse hyrdene, vil de kanskje være i stand til å hjelpe en ungdom til å korrigere sin kurs i åndelig henseende.

Når kristne hyrder må veilede din opprørske sønn eller datter, føler du kanskje trang til å beskytte den unge mot tukten. Men å gjøre det ville være en alvorlig feil. Peter sier: «Stå [Djevelen] imot» — vi skal ikke stå åndelige hyrder imot. — 1. Peter 5: 9.

Når tukten er streng

Hvis den unge ikke angrer og er en døpt kristen, kan han kanskje få den strengeste formen for tukt — å bli ekskludert fra menigheten. Graden av kontakt du da vil ha med din sønn eller datter, kommer an på alderen og andre omstendigheter.

Hvis den unge er mindreårig og bor hjemme, vil du naturlig nok fortsette å dekke de fysiske behovene. Ungdommen trenger også moralsk opplæring og rettledning, og du er forpliktet til å gi dette. (Ordspråkene 1: 8—18; 6: 20—22; 29: 17) Du vil kanskje lede et bibelstudium med ham og også få ham til å delta direkte. Du kan gjøre den unge oppmerksom på forskjellige skriftsteder og på publikasjoner fra «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Du kan også ta ham med på kristne møter og la ham sitte sammen med deg. Alt dette kan gjøres i håp om at den unge vil legge seg Bibelens veiledning på hjertet.

Situasjonen er annerledes hvis den som er ekskludert, ikke er mindreårig og ikke bor hjemme. Apostelen Paulus formante de kristne i Korint i gammel tid: «Dere skal slutte med å omgås enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske.» (1. Korinter 5: 11) Selv om det å ta hånd om nødvendige familiesaker kan kreve noe kontakt med den som er ekskludert, bestreber en kristen forelder seg på å unngå unødvendig omgang.

Når en ungdom som har gjort noe galt, får tukt av kristne hyrder, ville det være uklokt om du som forelder skulle avvise eller bagatellisere deres bibelske handlemåte. Hvis du skulle ta parti for din opprørske sønn eller datter, ville ikke det gi noen virkelig beskyttelse mot Djevelen. Det ville i virkeligheten sette din egen åndelige helse i fare. Hvis du på den annen side støtter det hyrdene gjør, vil du kunne fortsette å stå ’fast i troen’ og hjelpe din sønn eller datter på den beste måten. — 1. Peter 5: 9.

Jehova vil holde deg oppe

Hvis din sønn eller datter skulle gjøre opprør, så husk at du ikke er alene. Det er andre kristne foreldre som har opplevd noe av det samme. Uansett hvilke prøvelser vi gjennomgår, kan Jehova holde oss oppe. — Salme 68: 19.

Sett din lit til Jehova i bønn. Kom regelmessig sammen med den kristne menighet. Støtt den tukt som utnevnte hyrder gir. Ved å gjøre dette kan du fortsette å være trofast. Og ditt gode eksempel kan kanskje hjelpe din sønn eller datter til å reagere positivt på den kjærlige oppfordringen fra Jehova om å vende tilbake til ham. — Malaki 3: 6, 7.

[Bilder på side 18]

Hent styrke og kraft i bønn og i den kristne menighet