Milepæler i produksjonen av bibler på afrikanske språk
Milepæler i produksjonen av bibler på afrikanske språk
OPPRIKTIGE bibellesere i Europa og Nord-Amerika var i lang tid klar over afrikanernes behov for å kunne lese Guds Ord på sitt eget morsmål. For å hjelpe dem til å nå dette målet var det mange som reiste til Afrika og lærte seg afrikanske språk. Noen utviklet en skriftlig form av språkene og laget ordbøker. Deretter begynte de å oversette Bibelen til mange forskjellige afrikanske språk. Det var ingen lett oppgave. «En måtte kanskje lete i flere år før en fant den riktige måten å uttrykke selv de enkleste og mest fundamentale kristne begreper på,» står det i The Cambridge History of the Bible.
I 1857 ble tswana-folket de første som fikk en komplett oversettelse av Bibelen til et av de afrikanske språkene som tidligere ikke hadde et eget skriftspråk. * Den ble trykt og bundet inn i deler og ikke som en hel bok. Etter hvert kom det oversettelser av Bibelen også på andre afrikanske språk. Mange av disse første afrikanske oversettelsene inneholdt Guds navn, Jehova, både i De hebraiske skrifter («Det gamle testamente») og i De kristne greske skrifter («Det nye testamente»). Men revisjoner og nye oversettelser ble laget av personer som ikke respekterte det hellige navnet til Bibelens Forfatter, Jehova. Isteden fulgte de den overtroiske jødiske tradisjonen som gikk ut på å erstatte Guds navn med slike titler som Gud og Herren. Derfor oppstod det et behov for at afrikanere som elsket Gud, fikk en bibeloversettelse som gjeninnførte Guds navn i teksten.
Siden 1980-årene har Jehovas vitners styrende råd gjort en innsats for å få oversatt Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter til mange av de store afrikanske språkene. Det har ført til at hundretusener av bibellesere i Afrika nå har mulighet til å lese Ny verden-oversettelsen på sitt eget morsmål. Så langt er hele eller deler av Ny verden-oversettelsen tilgjengelig på 17 språk som snakkes i Afrika.
Lesere av disse afrikanskspråklige biblene er glad for at de har en oversettelse som bruker Guds herlige navn, Jehova. Tenk for eksempel på det som står i Lukas’ evangelium Jesaja 61: 1, 2) Ifølge Ny verden-oversettelsen leste Jesus: «Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige; han har sendt meg ut for å forkynne frigivelse for fangene og for de blinde at de skal få synet igjen, for å sende de undertrykte bort som frigitte, for å forkynne Jehovas antagelige år.» — Lukas 4: 18, 19.
om den gangen Jesus reiste seg i synagogen i Nasaret og kunngjorde sitt oppdrag ved å lese fra en del av Jesajas bokrull, der hans Fars navn står skrevet. (I august 2005 nådde man en annen milepæl i produksjonen av bibler på afrikanske språk. I løpet av den måneden ble over 76 000 eksemplarer av Ny verden-oversettelsen på språk som snakkes i Afrika, trykt og bundet inn på Jehovas vitners avdelingskontor i Sør-Afrika. Blant dette antallet var det 30 000 bibler på språket shona. Den utgaven ble presentert på Jehovas vitners områdestevne i Zimbabwe med temaet «Lydighet mot Gud».
Denne minneverdige måneden var de som besøkte avdelingskontoret i Sør-Afrika, veldig begeistret for å se hvordan de nye biblene på afrikanske språk ble laget. «Jeg var veldig glad og begeistret for at jeg hadde det privilegium å være med på produksjonen av Ny verden-oversettelsen på shona og andre afrikanske språk,» sa Nhlanhla, et medlem av Betel-familien som arbeider i bokbinderiet. Han uttrykte egentlig hvordan alle i Betel-familien i Sør-Afrika føler det.
Nye bibler vil nå komme ut til folk i Afrika raskere og på en mer økonomisk måte enn da de ble framstilt i utlandet og ble fraktet derfra. Men det viktigste er at afrikanere nå har lett tilgjengelig en nøyaktig oversettelse som bruker det hellige navnet til Bibelens Forfatter, Jehova Gud.
[Fotnote]
^ avsn. 3 I 1835 var Bibelen blitt oversatt til madagassisk og i 1840 til det etiopiske språket amharisk. Disse språkene var skriftspråk lenge før Bibelen ble oversatt til dem.
[Bilde på side 12]
Guds navn i en bibel på setswana utgitt i 1840
[Rettigheter]
Harold Strange Library of African Studies
[Bilde på side 13]
Besøkende fra Swaziland ser hvordan nye bibler blir framstilt på avdelingskontoret i Sør-Afrika