Samuel fremmer den sanne tilbedelse

PROFETEN Samuel irettesetter trosfeller som har bedt om å få en jordisk konge, og formaner dem til å adlyde Jehova Gud. For å bekrefte at han har autoritet som Jehovas profet, ber han Jehova om et tegn i form av et uvær. I Israel er det svært sjelden at det regner kraftig på denne tiden av året, under hvetehøsten. Likevel sender Jehova torden og regn. Som følge av dette nærer hele folket stor frykt for Jehova og for hans representant, Samuel. — 1. Samuelsbok 12: 11—19.

Profeten Samuel var også skribent. Hans handlingsmettede historiske beretninger omspenner cirka 330 år og innbefatter bedriftene til Israels dommere. Den sanne historien om Samson, for eksempel, den sterkeste mann som noen gang har levd, har gitt inspirasjon til poesi, opera, teaterstykker og filmproduksjoner. (Dommerne, kapitlene 13 til 16) Samuel skrev også om Rut og hennes svigermor, No’omi, som begge var blitt fattige enker. Denne sanne historien med en lykkelig slutt er også svært gripende. — Rut, kapitlene 1 til 4.

Hva kan vi lære av det Samuel skrev, og av hans liv? Hvordan fremmet han den sanne tilbedelse?

De første årene

Faren til Samuel, Elkana, tilbad Jehova og var en kjærlig ektemann. Elkanas kone Hanna var en åndelig sterk kvinne. En gang den barnløse Hanna var i Jehovas hus i Sjilo, bad hun inderlig og lovte: «Hærstyrkenes Jehova, hvis du virkelig vil se din slavekvinnes nød og komme meg i hu og du ikke glemmer din slavekvinne, men gir din slavekvinne et mannlig avkom, da vil jeg gi ham til Jehova for alle hans levedager, og ingen rakekniv skal komme på hans hode.» (1. Samuelsbok 1: 1—11) Dette betydde at barnet skulle bli gitt til tjenesten for Jehova.

Hanna bad stille. «Bare leppene hennes skalv,» sies det i beretningen. Øverstepresten Eli tok henne for å være beruset og irettesatte henne. Men på en respektfull måte forklarte Hanna situasjonen, og Eli sa: «Gå i fred, og måtte Israels Gud oppfylle din bønn, det du har bedt ham om.» Jehova gjorde det, for det sies videre i beretningen: «Det skjedde i løpet av et år at Hanna ble gravid og fødte en sønn, og så gav hun ham navnet Samuel, for, sa hun, ’jeg har bedt Jehova om ham’.» — 1. Samuelsbok 1: 12—20.

Samuel ble oppdratt i «Jehovas tukt og formaning». (Efeserne 6: 4) Så snart Samuel var avvent, tok Hanna ham med seg til Guds hus i Sjilo og overgav ham til øverstepresten Eli. Under hans omsorg ble gutten «en tjener for Jehova». Hanna gir på en rørende måte uttrykk for sin store glede og takknemlighet ved de ordene som Samuel selv skrev ned senere. — 1. Samuelsbok 2: 1—11.

Hvis du har barn, oppmuntrer du da dem til å satse på en karriere i tjenesten for Jehova? Å fremme den sanne tilbedelse er den aller beste måten man kan bruke sine krefter på.

Samuel klarte å tilpasse seg livet ved helligdommen. Han «vokste nå opp hos Jehova» og ble «stadig bedre likt, sett både fra Jehovas og fra menneskers synspunkt». Han la gudgitte egenskaper for dagen, noe som gjorde at andre ble glad i ham. — 1. Samuelsbok 2: 21, 26.

Det samme kunne ikke sies om Elis udugelige sønner, Hofni og Pinehas — «de anerkjente ikke Jehova». De drev med seksuell umoral og tok de beste stykkene av de ofrene  som folket kom med til helligdommen, til seg selv. Jehova hadde allerede sendt en profet for å kunngjøre den straffen Eli kunne vente seg, blant annet at begge sønnene kom til å dø. (1. Samuelsbok 2: 12, 15—17, 22—25, 27, 30—34) Jehova ville nå bruke Samuel til å formidle enda et domsbudskap.

Samuel tjener som profet

Gud sa til Samuel: «Du skal fortelle [Eli] at jeg dømmer hans hus til uavgrenset tid for den misgjerning som han har kjent til; for hans sønner nedkaller ondt over Gud, og han har ikke refset dem.» Det var ikke et lett budskap å formidle, og Eli insisterte på at Samuel ikke måtte skjule et ord av det for ham. Så Samuel fortalte alt det Jehova hadde sagt. Det var modig gjort! — 1. Samuelsbok 3: 10—18.

Etter hvert som Samuel vokste opp, ble hele Israel klar over at han var Guds profet. (1. Samuelsbok 3: 19, 20) Den dommen som Samuel hadde forutsagt, begynte med at filisterne påførte Israel et knusende nederlag. Hofni og Pinehas døde i striden, og filisterne tok Jehovas paktsark. Da Eli fikk høre at sønnene hans var døde, og at paktens ark var tatt, falt han baklengs ned av stolen, brakk nakken og døde. — 1. Samuelsbok 4: 1—18.

Tjue år senere formante Samuel israelittene til å slutte med å dyrke falske guder. Da fjernet de sine avgudsbilder og begynte å faste og bekjenne sine synder. Samuel bad og frambar et brennoffer på deres vegne. Resultatet? Da filisterne angrep, forårsaket Jehova forvirring blant dem, og Israels motangrep knuste fienden. Med Jehovas velsignelse forbedret israelittenes situasjon seg betraktelig, og de fikk tilbake det området som filisterne hadde tatt fra dem. — 1. Samuelsbok 7: 3—14.

Samuel fremmet virkelig den sanne tilbedelse. Han sørget for eksempel for at noe av krigsbyttet ble brukt til å vedlikeholde tabernaklet. Han var med på å arrangere påskefeiringer og organisere tjenesten til levittiske portvakter. (1. Krønikebok 9: 22; 26: 27, 28; 2. Krønikebok 35: 18) Fra sitt hus i Rama drog han årlig ut til forskjellige byer for å dømme. Han fikk ord på seg for å være ærlig og upartisk. Fordi folket respekterte Samuel, kunne han hjelpe dem åndelig sett. (1. Samuelsbok 7: 15—17; 9: 6—14; 12: 2—5) Hans ærlighet og åndelighet motiverte utvilsomt mange til å følge hans eksempel. Har Samuels liv den samme virkningen på deg?

Israelittene ber om å få en konge

Da Samuel var blitt gammel, satte han sine sønner, Joel og Abija, til å være dommere. De «vandret ikke på hans veier, men var tilbøyelige til å gå etter urett vinning og pleide å ta imot bestikkelser og fordreie retten». Deres oppførsel førte til at Israels eldste bad om å få en konge. (1. Samuelsbok 8: 1—5) Dette var ondt i Samuels øyne. Men da han la saken fram for Jehova i bønn, sa Jehova: «Det er ikke deg de har forkastet, men det er meg de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem.» (1. Samuelsbok 8: 6, 7) Jehova sa til Samuel at han skulle etterkomme folkets ønske, men også advare dem om at et monarki ville innebære at den enkeltes frihet ble innskrenket. Da folket likevel insisterte, ordnet Jehova det slik at Samuel skulle salve Saul til konge. — 1. Samuelsbok 8: 6—22; 9: 15—17; 10: 1.

 Samuel støttet denne ordningen til tross for sine betenkeligheter. Etter at israelittene hadde seiret over ammonittene, samlet han folket i Gilgal for å stadfeste Sauls kongedømme. (1. Samuelsbok 10: 17—24; 11: 11—15) Samuel tok et tilbakeblikk på Israels historie og formante kongen og folket til å adlyde Jehova. Jehova besvarte Samuels bønn med det uværet som ble nevnt innledningsvis, et uvær som var helt uvanlig for årstiden. Dette uværet fikk folket til å erkjenne at de hadde syndet ved å forkaste Jehova. De ville at Samuel skulle be for dem, og til det svarte han: «For meg er det utenkelig å synde mot Jehova ved å holde opp med å be for dere; og jeg skal lære dere den gode og rette vei.» For et godt eksempel med hensyn til kjærlighet til Jehova og hans folk! (1. Samuelsbok 12: 6—24) Er du like villig til å støtte teokratiske ordninger og til å be for dine trosfeller?

Israels to første jordiske konger

Saul var en beskjeden mann som var godkjent av Gud. (1. Samuelsbok 9: 21; 11: 6) Men senere sluttet han å følge Guds ledelse. Samuel irettesatte for eksempel Saul for at han utålmodig frambar et offer istedenfor å vente, slik han hadde fått befaling om. (1. Samuelsbok 13: 10—14) Da Saul var ulydig og sparte livet til amalekittkongen Agag, sa Samuel til ham: «Jehova har i dag revet kongedømmet over Israel fra deg, og han skal sannelig gi det til din neste, en som er bedre enn du.» Samuel tok selv livet av Agag og sørget så over Saul. — 1. Samuelsbok 15: 1—35.

Etter en tid sa Jehova til Samuel: «Hvor lenge skal du sørge over Saul, når jeg for min del har forkastet ham, så han ikke skal herske som konge over Israel?» Jehova sendte så Samuel til Betlehem for å salve en av Isais sønner til konge. Samuel vurderte Isais sønner én etter én helt til Jehova gav sin godkjennelse til at David, den yngste, skulle bli salvet. Den dagen fikk Samuel lære noe viktig: «Gud ser ikke som mennesket ser, for mennesket ser det som er synlig for øynene, men Jehova ser hvordan hjertet er.» — 1. Samuelsbok 16: 1—13.

Ettersom Sauls ulydighet var noe Samuel sørget over, må det også ha voldt ham sorg at Saul nærte morderisk hat til David. Trass i slike prøvelser fortsatte Samuel å være aktiv i sin alderdom og gjøre det han kunne i tjenesten for Jehova. — 1. Samuelsbok 19: 18—20.

Samuels arv

Da Samuel døde, sørget Israel over denne ydmyke og modige profeten, som hadde hatt innvirkning på manges liv. (1. Samuelsbok 25: 1) Samuel var ufullkommen, og av og til sviktet hans dømmekraft. Men til tross for sine begrensninger viste Samuel Jehova udelt hengivenhet, og han arbeidet utrettelig for å hjelpe andre til å gjøre det samme.

Selv om mye er forandret siden Samuels tid, er historien om hans liv nyttig for oss i dag. Samuel tilbad framfor alt Jehova og fremmet den sanne tilbedelse. Gjør du det samme?

[Ramme på side 16]

TENK OVER SAMUELS LIV

• I likhet med Samuels foreldre, som lærte opp Samuel i Guds ord, bør også du oppdra barna dine i «Jehovas tukt og formaning». — Efeserne 6: 4.

• Oppmuntre barna dine til å etterligne Samuel ved å satse på en karriere i tjenesten for Jehova.

• De gudgitte egenskapene som Samuel hadde, gjorde at andre ble glad i ham, og på den måten er han et godt eksempel for oss.

• Samuel gjorde alt han kunne for å fremme den sanne tilbedelse, og det bør vi også gjøre.

[Bilde på side 15]

Samuel fremmet den sanne tilbedelse og gav villig åndelig hjelp