Spørsmål fra leserne

I hvilken forstand fant forsamleren bare «én mann blant tusen», men ikke «en kvinne blant alle disse»? — Forkynneren 7: 28.

For å få en riktig forståelse av disse inspirerte ordene må vi først forstå hvordan Gud ser på kvinner. Bibelen omtaler enken No’omis svigerdatter Rut som «en prektig kvinne». (Rut 3: 11) Ifølge Ordspråkene 31: 10 er en god kone verd «langt mer enn koraller». Så hva mente kong Salomo i det gamle Israel da han sa: «Én mann blant tusen har jeg funnet, men en kvinne blant alle disse har jeg ikke funnet»?

Sammenhengen viser at moralen blant kvinnene på Salomos tid må ha vært svært lav. (Forkynneren 7: 26) Dette kan for en stor del ha skyldes innflytelsen fra de utenlandske kvinnene som praktiserte Ba’al-dyrkelse. Kong Salomo selv gav etter for press fra sine mange fremmede hustruer. Bibelen forteller: «Han fikk etter hvert sju hundre hustruer, fyrstinner, og tre hundre medhustruer; og hans hustruer bøyde gradvis hans hjerte» og fikk ham til å tilbe falske guder. (1. Kongebok 11: 1—4) Moralen blant mennene var heller ikke god — én rettferdig mann blant tusen! Rettferdige menn var altså en sjeldenhet, de fantes nesten ikke. Salomo konkluderte: «Bare dette har jeg funnet, at den sanne Gud dannet menneskene rettskafne, men de har selv pønsket ut mange planer.» (Forkynneren 7: 29) Dette er en konklusjon om menneskeslekten — ikke om menn sammenlignet med kvinner. Ordene i Forkynneren 7: 28 bør derfor ses på som en kommentar til den generelle moralske tilstanden blant folket på Salomos tid.

Men det er en annen mulig forklaring på dette verset. Det kan også ha profetisk betydning, for det har aldri vært en kvinne som har vært fullkomment lydig mot Jehova. Men én mann har vært det — Jesus Kristus. — Romerne 5: 15—17.

[Bilde på side 31]

«Én mann blant tusen»