Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Jesajas bok — II

JESAJA utfører trofast sitt oppdrag som profet. De utsagn han har kommet med mot tistammeriket Israel, har allerede gått i oppfyllelse. Nå har han mer å si om Jerusalems framtid.

Byen Jerusalem kommer til å bli ødelagt, og innbyggerne vil bli tatt til fange. Men byen kommer ikke til å ligge øde for alltid. Etter en tid kommer den sanne tilbedelse til å bli gjenopprettet. Dette er det grunnleggende budskapet i Jesaja 36: 1 til 66: 24. * Vi kan ha gagn av å tenke over det som står i disse kapitlene fordi mange av profetiene i denne delen av boken får sin større og endelige oppfyllelse i vår tid eller kommer til å gå i oppfyllelse i nær framtid. Denne delen av Jesajas bok inneholder også spennende profetier angående Messias.

«SE, DET KOMMER DAGER»

(Jesaja 36: 1 til 39: 8)

I kong Hiskias 14. regjeringsår (732 fvt.) invaderer assyrerne Juda. Jehova lover å forsvare Jerusalem. Faren for invasjon opphører da Jehovas engel alene slår i hjel 185 000 assyriske soldater.

Hiskia blir syk. Jehova besvarer hans bønn og helbreder ham og legger 15 år til hans levetid. Da kongen i Babylon sender noen sendebud for å lykkønske ham, er Hiskia så uforstandig at han viser dem alle sine skatter. Jesaja overbringer Jehovas budskap til Hiskia. Han sier: «Se, det kommer dager da alt som er i ditt hus, og som dine forfedre har samlet fram til denne dag, skal bli ført til Babylon.» (Jesaja 39: 5, 6) Litt over 100 år senere går profetien i oppfyllelse.

Svar på bibelske spørsmål:

38: 8 — Hva slags «trinn» skulle skyggen gå tilbake på? Siden det ble brukt solur på 700-tallet fvt. i både Egypt og Babylon, kan disse trinnene ha vært streker på et solur som Hiskias far, Akas, kan ha skaffet seg. Eller det kan ha vært en trapp inne i palasset. En søyle ved siden av trappen kan gradvis ha kastet en skygge på trinnene, slik at man kunne måle tiden.

Hva vi kan lære:

36: 2, 3, 22. Selv om Sjebna ble fratatt sin stilling som forvalter, fikk han lov til å fortsette i kongens tjeneste som sekretær for sin etterfølger. (Jesaja 22: 15, 19) Hvis vi av en eller annen grunn mister en ansvarsfull stilling i Jehovas organisasjon, bør vi ikke da  fortsette å tjene Gud på den måten han tillater?

37: 1, 14, 15; 38: 1, 2. I vanskelige tider vil det være klokt av oss å vende oss til Jehova i bønn og stole fullt og fast på ham.

37: 15—20; 38: 2, 3. Det Hiskia først og fremst var bekymret for da Jerusalem var truet av Assyria, var at byens fall ville komme til å vanære Jehovas navn. Da han fikk vite at han kom til å dø av sin sykdom, var det ikke bare seg selv han først og fremst var bekymret for. Noe som gjorde ham enda mer urolig til sinns, var hva det ville bety for Davids kongelige slektslinje at han døde uten å ha fått noen arving. Han var også bekymret for hvem som skulle lede kampen mot assyrerne. I likhet med Hiskia ser vi på helliggjørelsen av Jehovas navn, og det at hans hensikt blir gjennomført, som viktigere enn vår egen frelse.

38: 9—20. Denne sangen av Hiskia lærer oss at ingenting i livet er viktigere enn å kunne prise Jehova.

«HUN SKAL BLI GJENOPPBYGD»

(Jesaja 40: 1 til 59: 21)

Rett etter at Jesaja har forutsagt at Jerusalem skal bli ødelagt, og at det vil føre til at jødene skal bli ført i landflyktighet i Babylon, kommer han med en profeti om gjenopprettelse. (Jesaja 40: 1, 2) «Hun [Jerusalem] skal bli gjenoppbygd,» står det i Jesaja 44: 28. Babylonske gudebilder skal bli fraktet bort som alminnelig «oppakning». (Jesaja 46: 1) Babylon kommer til å bli ødelagt. Alt dette går i oppfyllelse 200 år senere.

Jehova vil gi sin tjener som «et lys for nasjonene». (Jesaja 49: 6) De babylonske ’himler’, eller herskerne, «skal bli oppløst som røyk» og deres undersåtter «skal dø som en mygg», men den ’fangne Sions datter skal løse seg fra båndene om sin hals’. (Jesaja 51: 6; 52: 2) Jehova sier til dem som kommer til ham og lytter: «Jeg [skal] villig slutte en pakt som varer til uavgrenset tid, angående den kjærlige godhet overfor David.» (Jesaja 55: 3) Hvis man lever i samsvar med Guds rettferdige krav, vil det føre til at man finner sin «største glede i Jehova». (Jesaja 58: 14) Men folkets misgjerninger, derimot, er ’årsaken til et skille mellom dem og deres Gud’. — Jesaja 59: 2.

Svar på bibelske spørsmål:

40: 27, 28 — Hvorfor sa Israel: «Min vei er blitt skjult for Jehova; og min Gud, ham går min rett forbi»? Noen jøder i Babylon kan ha følt at den urett de led, var skjult eller usynlig for Jehova. De ble minnet om at Babylon ikke var for mektig for jordens Skaper, som ikke blir trett eller utmattet.

43: 18—21 — Hvorfor ble det sagt til dem som vendte hjem fra landflyktigheten, at de ikke skulle ’tenke på de tidligere ting’? Dette betydde ikke at de skulle glemme Jehovas tidligere frelsesgjerninger. Jehova ønsket heller at de skulle prise ham på grunn av «noe nytt» som de selv skulle få erfare, for eksempel den trygge reisen tilbake til Jerusalem, kanskje via en mer direkte rute gjennom ørkenen. «En stor skare» som kommer ut av «den store trengsel», vil også få nye og personlige grunner til å ære Jehova. — Åpenbaringen 7: 9, 14.

49: 6 — Hvordan er Messias «et lys for nasjonene», når det bare var for Israels sønner han utførte sin jordiske tjeneste? Det er han på grunn av det som skjedde etter hans død. I Bibelen blir Jesaja 49: 6 anvendt på Jesu disipler. (Apostlenes gjerninger 13: 46, 47) I dag tjener de salvede kristne, støttet av en stor skare medtjenere, som «et lys for nasjonene», idet de opplyser folk «til jordens ytterste ende». — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.

53: 10 — På hvilken måte fant Jehova behag i å knuse sin Sønn? Det må ha vært  smertefullt for Jehova, som er en Gud som viser medynk og medfølelse, å se sin elskede Sønn lide. Men han gledet seg over Jesu villighet og lydighet og alt det hans lidelser og død ville føre til. — Ordspråkene 27: 11; Jesaja 63: 9.

53: 11 — Ved hvilken kunnskap skal Messias «bringe mange i en rettferdig stilling»? Dette er den kunnskap som Jesus tilegnet seg ved å komme til jorden, bli et menneske og lide urettferdig helt til døden. (Hebreerne 4: 15) Han skaffet derved til veie det gjenløsningsoffer som måtte til for å hjelpe de salvede kristne og den store skare til å komme i en rettferdig stilling innfor Gud. — Romerne 5: 19; Jakob 2: 23, 25.

56: 6 — Hvem er «de fremmede», og på hvilken måte ’holder de fast ved Jehovas pakt’? «De fremmede» er Jesu «andre sauer». (Johannes 10: 16) De holder fast ved den nye pakt i den forstand at de adlyder de lovene som er forbundet med den, drar nytte av dens foranstaltninger, tar til seg den samme åndelige føden som de salvede kristne og støtter dem i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler.

Hva vi kan lære:

40: 10—14, 26, 28. Jehova er sterk og mild, allmektig og allvis, og hans forstand overgår det vi kan fatte.

40: 17, 23; 41: 29; 44: 9; 59: 4. Politiske allianser og avguder er «noe uvirkelig». Å sette sin lit til dem er uten noen som helst verdi.

42: 18, 19; 43: 8. Det å lukke øynene for Guds skrevne Ord og ikke lytte til hans veiledning gjennom «den tro og kloke slave» er det samme som å være blind og døv i åndelig forstand. — Matteus 24: 45.

43: 25. Jehova utsletter overtredelser for sin egen skyld. Det er langt viktigere at Jehovas navn blir helliget, enn at vi blir utfridd av trelldommen under synd og død og oppnår liv.

44: 8. Vi har Jehovas støtte, og han er like fast og stabil som en massiv klippe. Vi må aldri være redd for å vitne om hvem som er den sanne Gud. — 2. Samuelsbok 22: 31, 32.

44: 18—20. Avgudsdyrkelse er et tegn på at hjertet er fordervet. Ingenting bør få ta den plassen som Jehova skal ha i vårt hjerte.

46: 10, 11. Jehovas evne til å la ’sitt råd stå fast’, det vil si gjennomføre sin hensikt, er et tydelig bevis for at han er den sanne Gud.

48: 17, 18; 57: 19—21. Hvis vi ser hen til Jehova for å bli frelst, nærmer oss ham og gir akt på hans bud, kan vi glede oss over å ha stor fred, en fred som kan sammenlignes med en flommende elv, og våre rettferdige gjerninger vil være like tallrike som havets bølger. De som ikke gir akt på Guds Ord, er som «det opprørte hav». De har ingen fred.

52: 5, 6. Babylonerne trakk den feilaktige slutning at den sanne Gud var svak. De forstod ikke at grunnen til at Israel var i trelldom, var at folket hadde mishaget Jehova. Når andre blir rammet av ulykker, vil det være klokt av oss ikke å trekke forhastede slutninger med hensyn til hva som er årsaken.

52: 7—9; 55: 12, 13. Vi har minst tre grunner til å delta med glede i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler. For ydmyke mennesker som sulter åndelig sett, er våre ’føtter vakre’. Vi ser Jehova «øye mot øye», eller har et nært forhold til ham. Vi kan også glede oss over vår åndelige velstand.

52: 11, 12. For å være kvalifisert til å bære «Jehovas redskaper» — de foranstaltninger han har truffet med tanke på hellig tjeneste — må vi være åndelig og moralsk rene.

58: 1—14. En hyklersk form for gudhengivenhet og rettferdighet er forgjeves. De  sanne kristne må være rike på gjerninger som vitner om sann gudhengivenhet og broderkjærlighet. — Johannes 13: 35; 2. Peter 3: 11.

59: 15b—19. Jehova følger med i det som skjer på jorden, og han vil gripe inn når hans tid er inne til det.

HUN «SKAL BLI EN VAKKER KRONE»

(Jesaja 60: 1 til 66: 24)

I Jesaja 60: 1 snakkes det om gjenopprettelsen av den sanne tilbedelse i fortiden og i vår tid. Det står der: «Reis deg, du kvinne, utstrål lys, for ditt lys er kommet, og Jehovas herlighet har strålt fram over deg.» Sion «skal bli en vakker krone i Jehovas hånd». — Jesaja 62: 3.

Jesaja ber til Jehova på vegne av sine landsmenn som kommer til å angre i løpet av sin landflyktighet i Babylon. (Jesaja 63: 15 til 64: 12) Etter at profeten har pekt på motsetningen mellom sanne og falske tjenere, forteller han hvordan Jehova skal velsigne dem som tjener ham. — Jesaja 65: 1 til 66: 24.

Svar på bibelske spørsmål:

61: 8, 9 — Hva er den «pakt som varer til uavgrenset tid», og hvem er ’avkommet’? Dette er den nye pakt som Jehova har inngått med de salvede kristne. ’Avkommet’ er de «andre sauer» — alle de millioner som reagerer positivt på budskapet deres. — Johannes 10: 16.

63: 5 — Hvordan blir Gud støttet av sin voldsomme harme? Guds harme er ikke en ukontrollert følelse, men rettferdig vrede. Hans harme støtter og motiverer ham til å fullbyrde sine rettferdige dommer.

Hva vi kan lære:

64: 6. Ufullkomne mennesker kan ikke frelse seg selv. Når det gjelder det å gjøre soning for synder, vil deres rettferdighetsgjerninger ikke være til større nytte enn en tilflekket kledning. — Romerne 3: 23, 24.

65: 13, 14. Jehova velsigner sine trofaste tjenere, og han skal til overmål dekke deres åndelige behov.

66: 3—5. Jehova hater hykleri.

«Dere skal juble»

Så oppmuntrende profetiene om gjenopprettelse må ha vært for de trofaste jøder som levde i landflyktighet i Babylon. «Dere skal juble,» sa Jehova, «og glede dere for evig over det jeg skaper. For se, jeg skaper Jerusalem til en årsak til glede og hennes folk til en årsak til jubel.» — Jesaja 65: 18.

Vi lever også i en tid da mørke dekker jorden, og nasjonene er dekket av tykt mulm. (Jesaja 60: 2) Det er «kritiske tider her, som vil være vanskelige å mestre». (2. Timoteus 3: 1) Derfor er Jehovas budskap om frelse som vi finner i Jesajas bok, til stor oppmuntring for oss. — Hebreerne 4: 12.

[Fotnote]

[Bilde på side 8]

Vet du hva som var den viktigste grunnen til at Hiskia bad om å bli reddet fra assyrerne?

[Bilde på side 11]

«Hvor vakre på fjellene er ikke føttene til den som bringer godt budskap»