Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva kan vi lære av barn?

Hva kan vi lære av barn?

Hva kan vi lære av barn?

«DU OPPFØRER deg som et barn!» Hvis noen sa det til oss, ville vi sannsynligvis bli fornærmet. Små barn er skjønne, men mangler den modenhet, erfaring og visdom som vanligvis blir satt i forbindelse med alder. — Job 12: 12.

En gang sa Jesus likevel til disiplene: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere ikke vender om og blir som små barn, skal dere slett ikke komme inn i himlenes rike.» (Matteus 18: 3) Hva mente Jesus? Hvilke egenskaper som små barn har, bør voksne etterligne?

Å utvikle en slik ydmykhet som barn har

Tenk over den situasjonen som fikk Jesus til å si det ovenstående. Etter at Jesus og disiplene hadde kommet til Kapernaum etter en lang reise, hadde han spurt dem: «Hva diskuterte dere på veien?» Disiplene ble flaue og tidde, for de hadde diskutert seg imellom hvem av dem som var størst. Til slutt tok de mot til seg og spurte Jesus: «Hvem er egentlig størst i himlenes rike?» — Markus 9: 33, 34; Matteus 18: 1.

Man kan kanskje synes det er overraskende at disiplene kranglet om posisjon og rang etter at de hadde vært sammen med Jesus i nesten tre år. Men de var blitt oppdratt i den jødiske religion, som la stor vekt på slikt. Disiplenes tankegang var tydeligvis påvirket av denne religiøse bakgrunnen og av menneskelig ufullkommenhet.

Jesus satte seg ned, kalte disiplene til seg og sa: «Hvis noen vil være først, skal han være sist av alle og alles tjener.» (Markus 9: 35) De ble sannsynligvis overrasket over å høre dette. Jesu måte å tenke på var stikk i strid med jødenes syn på storhet. Jesus kalte så et lite barn til seg. Han la armene kjærlig rundt barnet og understreket sitt poeng: «Jeg sier dere i sannhet: Hvis dere ikke vender om og blir som små barn, skal dere slett ikke komme inn i himlenes rike. Derfor, enhver som vil ydmyke seg som dette lille barnet, er den største i himlenes rike.» — Matteus 18: 3, 4.

For en sterk leksjon i ydmykhet! Se det for deg: En gruppe store, alvorlige voksne menn stod rundt et lite barn og hadde blikket festet på barnet. Så sjenert og tillitsfullt barnet var! Helt uten rivalisering og ondskap! Så føyelig og beskjedent! Ja, dette lille barnet var et flott eksempel når det gjaldt den gode egenskapen ydmykhet.

Jesu poeng med sin anskuelsesundervisning er klart. For å arve Guds rike må vi alle utvikle en slik ydmykhet som barn har. I Jehovas familielignende ordning er det ikke rom for stolthet og konkurransepregede stridigheter. (Galaterne 5: 26) Det var faktisk akkurat slike trekk som fikk Satan Djevelen til å gjøre opprør mot Gud. Det er ikke rart at slike egenskaper er noe Jehova hater! — Ordspråkene 8: 13.

De sanne kristne går inn for å tjene andre, ikke for å utøve makt. Uansett hvor ubehagelig en oppgave er, eller hvor ubetydelig en person vi skal gjøre noe for, er, vil sann ydmykhet få oss til å tjene andre. Slik ydmyk tjeneste er noe som fører til rike velsignelser. Jesus sier: «Enhver som tar imot et slikt lite barn på grunnlag av mitt navn, tar imot meg; og enhver som tar imot meg, tar ikke bare imot meg, men også ham som har utsendt meg.» (Markus 9: 37) Det at vi utvikler en sjenerøs og ydmyk innstilling, en slik som barn gjerne har, gjør at vi kan være forent med Den Høyeste i universet og med hans Sønn. (Johannes 17: 20, 21; 1. Peter 5: 5) Vi erfarer den lykke som kommer av å gi. (Apostlenes gjerninger 20: 35) Og vi føler tilfredshet ved å bidra til den fred og enhet som preger Guds folk. — Efeserne 4: 1—3.

Lærevillige og tillitsfulle

Jesus understreker så noe annet viktig som voksne kan lære av barn: «Den som ikke tar imot Guds rike liksom et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.» (Markus 10: 15) Barn er ikke bare ydmyke, men også lærevillige. «De suger til seg informasjon som svamper,» sier en mor.

For å arve Guds rike må vi altså ta imot budskapet om Riket og rette oss etter det. (1. Tessaloniker 2: 13) Vi må gjøre som Peter sa: «Framelsk som nyfødte spedbarn en lengsel etter den uforfalskede melk som hører ordet til, for at dere ved den kan vokse til frelse.» (1. Peter 2: 2) Hva om det er noe i Bibelen som ser ut til å være vanskelig å forstå? «Barn fortsetter å spørre: ’Hvorfor det?’ helt til de får gode nok svar på spørsmålene sine,» sier en som jobber med barn. Vi bør følge deres eksempel. Så fortsett å studere Bibelen. Snakk med erfarne kristne. Be til Jehova om å få visdom. (Jakob 1: 5) Når du fortsetter å be, vil du uten tvil med tiden bli belønnet. — Matteus 7: 7—11.

Men noen spør kanskje: Kan ikke lærevillige personer lett bli villedet? Ikke hvis de får pålitelig veiledning. Barn går instinktivt til foreldrene sine når de lurer på noe. «Foreldrene beviser at de er til å stole på, ved at de beskytter barna sine og sørger for at de dag etter dag har det de trenger,» sier en far. Vi har så avgjort lignende grunner til å stole på vår himmelske Far, Jehova. (Jakob 1: 17; 1. Johannes 4: 9, 10) Jehova gir oss pålitelig veiledning gjennom sitt skrevne Ord. Hans hellige ånd og hans organisasjon støtter og oppmuntrer oss. (Matteus 24: 45—47; Johannes 14: 26) Når vi benytter oss av disse gavene, beskytter det oss mot åndelig skade. — Salme 91: 1—16.

Når vi utvikler en slik barnlig tillit til Gud, gir det oss dessuten ro i sinnet. En bibelkommentator sier: «Når man som barn skal på en reise, drar man av gårde uten penger til å betale billett og uten en anelse om hvordan man skal nå fram til bestemmelsesstedet. Likevel faller det en ikke inn å tvile på at foreldrene trygt vil få en dit.» Har vi en lignende tillit til Jehova på vår reise gjennom livet? — Jesaja 41: 10.

Det at vi stoler helt og fullt på Gud, hjelper oss til å unngå holdninger og handlinger som kunne sette vår åndelighet i fare. Vi har isteden fullstendig tillit til Jesu ord om at vår himmelske Far vet hva vi gjør, og om at Han vil sørge for oss så lenge vi søker først Riket og Hans rettferdighet. Dette vil hjelpe oss til å stå imot fristelsen til å la materielle bekymringer gå ut over åndelige forpliktelser. — Matteus 6: 19—34.

«Spedbarn i ondskap»

Små barn blir riktignok født ufullkomne, men er likevel velsignet rene i hjerte og sinn. Bibelen formaner derfor de kristne: «Vær spedbarn i ondskap.» — 1. Korinter 14: 20.

Tenk på femåringen Monique, som begeistret sa til moren sin: «Den nye venninnen min, Sarah, har krøllete hår, akkurat som jeg!» Det at Sarah hadde en annen hudfarge og en annen etnisk bakgrunn, ble ikke nevnt. En forelder sier: «Små barn er fargeblinde. De har ikke noe begrep om raser eller fordommer.» Barn etterligner dermed på en vakker måte det synet vår upartiske Gud har, han som elsker folk av alle nasjoner. — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35.

Barn har også en enestående evne til å tilgi. En forelder sier: «Når lille Jack og lille Levi krangler, sier vi til dem at de skal si unnskyld, og snart leker de fint sammen igjen. De furter ikke lenge, ripper ikke opp i ting som har skjedd før, og stiller ikke betingelser før de tilgir. De fortsetter bare å leke sammen som venner.» For et godt eksempel for voksne! — Kolosserne 3: 13.

Små barn har dessuten lett for å akseptere at Gud er til. (Hebreerne 11: 6) Deres naturlige åpenhet får dem ofte til å forkynne frimodig for andre. (2. Kongebok 5: 2, 3) Deres enkle, oppriktige bønner kan bevege selv det hardeste hjerte. Og barn som møter fristelser, kan vise en enestående moralsk styrke. For en dyrebar gave små barn er! — Salme 127: 3, 4.

Mulig å fornye egenskapene

Du lurer kanskje på om det er mulig for voksne å få fram igjen slike fine egenskaper som barn ofte har. Det enkle og oppmuntrende svaret er ja! Jesu uttalelse om at vi skal bli «som små barn», viser jo at det er mulig. — Matteus 18: 3.

Vi kan illustrere dette på denne måten: Noen kunstkonservatorer arbeider kanskje med å reparere et uvurderlig mesterverk. I prosessen fjerner de lag av gammel skitt og forbedrer tidligere ukyndige restaureringsforsøk. Etter at konservatorene har lagt ned mye tålmodig arbeid, kan alle igjen se mesterverkets opprinnelige flotte farger og naturlige skjønnhet. Det er på lignende måte med oss — ved at vi gjør oss iherdige anstrengelser, får hjelp av Jehovas hellige ånd og får kjærlig støtte i den kristne menighet, kan vi fornye de vakre egenskapene som blomstret naturlig hos oss da vi var barn. — Efeserne 5: 1.

[Bilde på side 9]

Barn er ydmyke av natur

[Bilde på side 10]

Små barn har ikke fordommer, og de er raske med å tilgi og glemme