Hvorfor være sannferdig?

DA Manfred var 18 år gammel, var han kontorlærling. * Det firmaet han arbeidet for, ordnet det slik at han og flere andre lærlinger fikk gå på en yrkesskole to dager i uken. En dag sluttet undervisningen tidligere enn planlagt. Ifølge firmaets regler skulle lærlingene dra tilbake til arbeidsplassen og være der resten av dagen. I stedet drog alle av gårde for å more seg, med unntak av Manfred, som drog tilbake til arbeidsplassen sin. Tilfeldigvis kom den bedriftslederen som hadde ansvaret for lærlingene, forbi. Da han fikk øye på Manfred, spurte han: «Hvorfor er du ikke på skolen i dag? Og hvor er de andre lærlingene?» Hva skulle Manfred svare?

Manfred var kommet opp i et vanlig dilemma. Skulle han si sannheten, eller skulle han dekke over det klassekameratene hadde gjort? Hvis han sa sannheten, ville det bety problemer for de andre og gjøre ham upopulær. Er det i orden å lyve under slike omstendigheter? Hva ville du ha gjort? Vi skal komme tilbake til Manfred senere, men la oss først se nærmere på hva som kommer inn i bildet når vi blir nødt til å avgjøre om vi skal si sannheten eller ikke.

Sannhet eller usannhet — en grunnleggende konflikt

Da menneskenes historie begynte, var alt basert på sannhet. Det var ingen forvrengning av kjensgjerninger og ingen manipulasjon av sannheten eller uriktig framstilling av den. Jehova, Skaperen, er «sannhetens Gud». Hans ord er sannhet; han kan ikke lyve, og han fordømmer løgn og løgnere. — Salme 31: 5; Johannes 17: 17; Titus 1: 2.

Hvordan kom så usannhet inn i bildet? Jesus Kristus kom med det autoritative svaret da han sa til sine religiøse motstandere, som prøvde å drepe ham: «Dere er av deres far Djevelen, og dere vil gjøre etter deres fars ønsker. Han var en manndraper da han begynte, og han stod ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han i samsvar med sitt eget sinnelag, for han er en  løgner og løgnens far.» (Johannes 8: 44) Jesus siktet selvfølgelig til det som skjedde i Edens hage, da Satan forledet de to første menneskene til å være ulydige mot Gud og dermed bli offer for synd og død. — 1. Mosebok 3: 1—5; Romerne 5: 12.

Jesu ord identifiserer helt klart Satan som «løgnens far», opphavsmannen til løgn og usannhet. Satan er fortsatt den fremste talsmannen for usannhet, og i virkeligheten «villeder [han] hele den bebodde jord». Han bærer et stort ansvar for den skade som utbredt løgn har påført mennesker i dag. — Åpenbaringen 12: 9.

Den grunnleggende konflikten mellom sannhet og usannhet, som begynte med Djevelen, pågår den dag i dag. Den gjør seg gjeldende i det menneskelige samfunn på alle plan og berører hver enkelt av oss. Den måten en person lever på, viser om han står på den ene eller den andre siden. De som er på Guds side, baserer sin levemåte på sannheten i Guds Ord, Bibelen. Enhver som ikke følger sannhetens vei, blir bevisst eller ubevisst et offer for Satan, for «hele verden ligger i den ondes makt». — 1. Johannes 5: 19; Matteus 7: 13, 14.

Hvorfor en tilbøyelighet til å lyve?

Den kjensgjerning at «hele verden» ligger i Satans makt, forklarer hvorfor mange lyver. Men vi kan spørre: Hvorfor begynte Satan, «løgnens far», å lyve? Satan visste at Jehova er den rettmessige Overherre over alt han har skapt, innbefattet de to første menneskene. Ikke desto mindre ønsket Satan selv denne opphøyde og unike stillingen, noe han ikke hadde rett til. Drevet av griskhet og selviske ambisjoner la han planer med tanke på å tilrane seg Jehovas posisjon. For å oppnå det tydde han til løgn og bedrag. — 1. Timoteus 3: 6.

Hvordan er det i vår tid? Er du ikke enig i at det fortsatt er griskhet og selviske ambisjoner som ofte er folks motiv for å lyve? Grådig forretningsvirksomhet, korrupt politikk og falsk religion er preget av bedrageri, usannhet, manipulasjon og svindel. Hvorfor er det slik? Er det ikke ofte fordi mennesker som er drevet av griskhet og ærgjerrighet, prøver å komme seg fram eller å oppnå rikdom, makt eller status som de ikke har krav på? En klok hersker i det gamle Israel, kong Salomo, advarte: «Den som har hastverk med å vinne rikdom, forblir ikke uskyldig.» (Ordspråkene 28: 20) Og apostelen Paulus skrev: «Kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting.» (1. Timoteus 6: 10) Det samme kan helt sikkert sies om et overdrevent ønske om å oppnå makt og posisjon.

En annen grunn til at mange lyver, er frykt — frykten for konsekvensene eller hva andre måtte tenke hvis sannheten kommer fram. Det er bare naturlig at man ønsker å bli likt eller akseptert av andre. Men et slikt ønske kan få en til å forvrenge sannheten, om enn bare litt, for å dekke over feil, skjule mindre smigrende detaljer eller ganske enkelt etterlate et godt inntrykk. Salomo skrev med rette: «Å skjelve for mennesker, det legger en snare, men den som setter sin lit til Jehova, blir beskyttet.» — Ordspråkene 29: 25.

Lojalitet mot sannhetens Gud

Hva var det Manfred svarte da bedriftslederen bad ham om en forklaring? Han fortalte sannheten. Han sa: «Læreren gav oss fri tidlig i dag, så da kom jeg på jobb. Når det gjelder de andre, kan jeg ikke svare for dem. Kanskje du kan spørre dem selv.»

Manfred kunne ha kommet med et utspekulert, misvisende svar og dermed gjort seg populær hos de andre lærlingene. Men han  hadde gode grunner for lojalt å holde seg til sannheten. Manfred er et av Jehovas vitner. Det at han var ærlig, gjorde at han kunne bevare en ren samvittighet. Det bidrog også til at han vant sin arbeidsgivers tillit. Som et ledd i opplæringen ble Manfred overført til smykkeavdelingen, hvor lærlinger normalt ikke fikk lov til å arbeide. Da han omkring 15 år senere ble forfremmet til en ansvarsfull stilling i firmaet, ringte den samme bedriftslederen ham for å gratulere ham og for å minne ham om hvor sannferdig han hadde vært den gangen.

Ettersom Jehova er sannhetens Gud, må alle som ønsker å ha et nært forhold til ham, ’avlegge løgnen’ og ’tale sannhet’. En Guds tjener bør elske sannheten. «Et trofast vitne lyver ikke,» skrev vismannen. Men hva er en løgn? — Efeserne 4: 25; Ordspråkene 14: 5.

Hva er en løgn?

Enhver løgn er en usannhet, men enhver usannhet er ikke en løgn. Hvorfor ikke? En ordbok definerer det å «lyve» som det å «tale bevisst usant». Ja, det å lyve innebærer at man bevisst fører noen bak lyset. Det å fortelle en usannhet av vanvare — for eksempel det å gi en person ukorrekte opplysninger eller tall ved en feiltagelse — er derfor ikke det samme som å lyve.

Vi må også ta i betraktning om den personen som ber om opplysninger, har krav på et uttømmende svar. Tenk deg for eksempel at Manfred var blitt stilt de samme spørsmålene av en bedriftsleder fra et annet firma. Ville Manfred ha vært forpliktet til å fortelle ham alt? Egentlig ikke. Ettersom den personen ikke hadde noe krav på slike opplysninger, ville ikke Manfred ha vært forpliktet til å gi ham dem. Ikke desto mindre ville det også i et slikt tilfelle ha vært galt å lyve.

Hvordan var Jesus et eksempel i denne henseende? En gang snakket han med noen som ikke var hans disipler, og som viste interesse for hans reiseplaner. «Dra videre herfra og gå til Judea,» rådet de ham. Hva sa Jesu til det? «Gå dere opp til høytiden [i Jerusalem]; jeg drar ennå ikke opp til denne høytiden, for min rette tid er ennå ikke fullt ut kommet.» Kort tid deretter reiste Jesus til Jerusalem til høytiden. Hvorfor svarte han slik han gjorde? De hadde ikke krav på nøyaktige detaljer om hvor han oppholdt seg. Så selv om Jesus ikke kom med en usannhet, gav han dem et ufullstendig svar for å begrense en eventuell skade de kunne volde ham eller hans etterfølgere. Dette var ikke en løgn, for apostelen Peter skrev om Kristus: «Han begikk ingen synd, og det ble heller ikke funnet svik i hans munn.» — Johannes 7: 1—13; 1. Peter 2: 22.

Hva med Peter selv? Løy han ikke tre ganger da han nektet for at han kjente Jesus, den  natten Jesus ble arrestert? Jo, Peter gav etter for menneskefrykt og løy. Men umiddelbart etterpå «gråt [han] bittert» og angret, og hans synd ble tilgitt. Dessuten lærte han av den feilen han begikk. Noen dager senere talte han i all offentlighet om Jesus og nektet resolutt å slutte da han ble truet av de jødiske myndighetene i Jerusalem. Det at Peter midlertidig gav etter for frykt, men raskt gjenvant sin styrke, burde være oppmuntrende for oss alle, ettersom vi også kan bli overmannet av et øyeblikks svakhet og snuble i ord og gjerning. — Matteus 26: 69—75; Apostlenes gjerninger 4: 18—20; 5: 27—32; Jakob 3: 2.

Sannheten blir grunnfestet for evig

«Det er sannhets leppe som blir grunnfestet for evig, men falskhets tunge vil bare vare et øyeblikk,» sier Ordspråkene 12: 19. Ja, sannferdig tale er noe som varer. Og forhold mennesker imellom er mer stabile og tilfredsstillende når man har forpliktet seg til å si sannheten og handle i samsvar med den. Ja, sannferdighet bringer goder her og nå. Disse innbefatter en ren samvittighet, et godt omdømme og sterke bånd i ekteskapet, i familien, blant venner og til og med i forretningslivet.

Løgner derimot kan ikke stå sin prøve. En tunge som taler falskhet, kan kanskje føre andre bak lyset en stund, men usannhet vil ikke kunne stå seg i det lange løp. Jehova, sannhetens Gud, har dessuten satt en frist for hvor lenge han vil tolerere usannhet og dem som fremmer løgn. Bibelen lover at han skal gjøre slutt på innflytelsen fra Satan Djevelen, løgnens far, som villeder hele den bebodde jord. Han skal snart gjøre ende på all løgn og alle løgnere. — Åpenbaringen 21: 8.

For en lettelse det vil bli når «sannhets leppe» endelig «blir grunnfestet for evig»!

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

Griskhet og selviske ambisjoner får mange til å lyve

[Uthevet tekst på side 6]

Enhver løgn er en usannhet, men enhver usannhet er ikke en løgn

[Bilde på side 6]

Hva lærer vi av at Peter fornektet Kristus?

[Bilde på side 7]

Det å snakke sant bidrar til stabile og gode forhold