Jehova er en Gud som viser verdsettelse
Jehova er en Gud som viser verdsettelse
«Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn.» — HEBREERNE 6: 10.
1. Hvordan viste Jehova at han satte pris på moabittinnen Rut?
JEHOVA GUD setter stor pris på dem som oppriktig bestreber seg på å gjøre hans vilje, og han lønner dem rikt. (Hebreerne 11: 6) Den trofaste mannen Boas hadde tydeligvis merket seg dette vakre trekk ved Guds personlighet, for han sa til moabittinnen Rut, som drog kjærlig omsorg for sin svigermor, som var enke: «Måtte Jehova lønne din handlemåte, og måtte du få full lønn av Jehova.» (Rut 2: 12) Ble Rut velsignet av Gud? Absolutt! Beretningen om henne er blitt bevart i Bibelen. Og hun ble gift med Boas og ble stammor til både kong David og Jesus Kristus. (Rut 4: 13, 17; Matteus 1: 5, 6, 16) Ruts bok er bare én av mange bibelske beretninger som viser at Jehova verdsetter og lønner sine tjenere.
2, 3. a) Hva bør vi merke oss i forbindelse med Jehovas verdsettelse? b) Hvorfor er Jehova i stand til å vise ekte verdsettelse? Belys ved hjelp av en illustrasjon.
2 Jehova ville betrakte det som urettferdig fra hans side å vise mangel på verdsettelse. Som det sies i Hebreerne 6: 10: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsetter å tjene.» Legg merke til at Gud setter pris på trofaste mennesker selv om de er syndere og ikke når opp til hans herlighet. — Romerne 3: 23.
3 På grunn av vår ufullkommenhet kan vi føle at det vi gjør for å vise gudhengivenhet, er ubetydelig og ikke fortjener Jehovas velsignelse. Men Jehova er fullt ut klar over våre motiver og våre omstendigheter, og han setter stor pris på vår helhjertete tjeneste. (Matteus 22: 37) Det kan illustreres slik: En mor finner en gave — et billig halskjede — på bordet sitt. Hun kunne betrakte gaven som noe som er av liten verdi, og slenge den fra seg. Men det er festet et kort til gaven, og kortet viser at gaven er fra hennes lille datter, som har kjøpt den for alle sparepengene sine. Det får moren til å se gaven i et annet lys. Hun blir kanskje rørt til tårer, og hun gir datteren en klem og takker henne hjertelig.
4, 5. Hvordan etterlignet Jesus Jehova med hensyn til å vise verdsettelse?
4 Jehova, som er helt klar over hvilke motiver og hvilke begrensninger vi har, verdsetter det høyt når vi gir ham vårt beste, enten det er lite eller mye. Og Jesus gjenspeilte sin Far til fullkommenhet. Husk den bibelske beretningen om enkens skjerv. «Da [Jesus] nå så opp, så han de rike legge sine gaver i bidragsbøssene. Han så da en fattig enke legge to småmynter av svært liten verdi der, og han sa: ’Jeg sier dere i sannhet: Selv om denne enken er fattig, har hun lagt i mer enn alle. For alle disse la i gaver av sin overflod, men denne kvinnen la i av sin armod alle de midler hun hadde å leve av.’» — Lukas 21: 1—4.
5 Ja, Jesus hadde kjennskap til de forhold kvinnen levde under — han visste at hun var enke, og at hun var fattig — så han forstod hvor mye gaven hennes representerte, og han verdsatte den høyt. Det gjorde Jehova også. (Johannes 14: 9) Er det ikke oppmuntrende å vite at uansett hvordan dine omstendigheter er, kan du bli høyt verdsatt av Jehova og hans Sønn?
Jehova lønner en gudfryktig etiopier
6, 7. Hvorfor satte Jehova pris på Ebed-Melek, og hvordan viste han det?
6 Bibelen viser gang på gang at Jehova setter pris på dem som gjør hans vilje, og at han lønner dem. Legg merke til hvordan han handlet med den gudfryktige etiopieren Ebed-Melek, som levde samtidig med profeten Jeremia, og som var tjener hos den troløse kong Sidkia i Juda. Ebed-Melek fikk høre at Judas fyrster med urette hadde anklaget Jeremia for å egge til opprør og hadde kastet ham i en cisterne, der det var meningen at han skulle dø av sult. (Jeremia 38: 1—7) Ebed-Melek, som visste at Jeremia var sterkt hatet på grunn av det budskapet han forkynte, satte sitt eget liv på spill ved å gå i forbønn for ham hos kongen. Han sa frimodig: «Min herre konge, disse mennene har handlet ondt i alt det de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i cisternen, slik at han kommer til å dø der han er, på grunn av hungersnøden.» På kongens befaling tok Ebed-Melek deretter med seg 30 menn og reddet Guds profet. — Jeremia 38: 8—13.
7 Jehova så at Ebed-Melek handlet i tro, noe som hjalp ham til å overvinne all frykt han kan ha hatt. Og Jehova viste at han satte pris på Ebed-Melek. Han sa til ham gjennom Jeremia: «Se, jeg lar mine ord bli til virkelighet med hensyn til denne byen, til ulykke og ikke til det gode . . . Og jeg vil utfri deg den dagen, . . . og du skal ikke bli gitt i hånden på de menn som du er redd for. For jeg skal med sikkerhet la deg unnslippe . . . ; og du skal visselig få din sjel som bytte, fordi du har satt din lit til meg.» (Jeremia 39: 16—18) Ja, Jehova utfridde både Ebed-Melek og Jeremia; de unnslapp Judas onde fyrster og senere også babylonerne, som jevnet Jerusalem med jorden. Som det sies i Salme 97: 10: «[Jehova] vokter sine lojales sjeler; av de ondes hånd utfrir han dem.»
’Din Far som ser på i det skjulte, skal lønne deg’
8, 9. Hva viste Jesus med hensyn til hva slags bønner Jehova setter pris på?
8 At Jehova verdsetter det vi gjør for å vise gudhengivenhet, framgår også av det Bibelen sier om bønn. «De rettskafnes bønn er til behag for [Jehova],» skrev vismannen. (Ordspråkene 15: 8) På Jesu tid var det mange religiøse ledere som bad offentlig, ikke som uttrykk for ekte fromhet, men fordi de gjerne ville gjøre inntrykk på folk. «De får nå fullt ut sin lønn,» sa Jesus. Så sa han til sine etterfølgere: «Når du ber, gå da inn i ditt private rom, og når du har lukket døren, be da til din Far, som er i det skjulte; så skal din Far, som ser på i det skjulte, lønne deg.» — Matteus 6: 5, 6.
9 Jesus sa ikke at det er galt å be offentlig, og i noen tilfeller bad han jo selv offentlige bønner. (Lukas 9: 16) Jehova setter stor pris på at vi ber til ham av et oppriktig hjerte, uten tanke på å gjøre inntrykk på andre. Våre personlige bønner forteller faktisk en hel del om hvor dyp vår kjærlighet til ham er, og i hvilken grad vi setter vår lit til ham. Det er derfor ikke overraskende at Jesus ofte fant seg et sted der han kunne være alene for å be. En gang gjorde han det «tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt». En annen gang «gikk han opp i fjellet for seg selv for å be». Og før han valgte ut sine tolv apostler, tilbrakte han hele natten alene i bønn. — Markus 1: 35; Matteus 14: 23; Lukas 6: 12, 13.
10. Hva kan vi være sikker på hvis våre bønner er oppriktige og gjenspeiler våre innerste følelser?
10 Forestill deg hvor oppmerksomt Jehova må ha lyttet til sin Sønns inderlige bønner! Noen ganger bad Jesus «med sterke rop og tårer, . . . og han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt». (Hebreerne 5: 7; Lukas 22: 41—44) Hvis våre bønner er oppriktige og gjenspeiler våre innerste følelser, kan vi være sikker på at vår himmelske Far lytter oppmerksomt og setter pris på dem. Ja, «Jehova er nær hos alle som . . . påkaller ham i sannferdighet». — Salme 145: 18.
11. Hvordan ser Jehova på det vi gjør når vi er for oss selv?
11 Når Jehova setter pris på at vi ber til ham «i det skjulte», setter han uten tvil stor pris på at vi også adlyder ham «i det skjulte». Jehova er klar over hva vi gjør når vi er for oss selv. (1. Peter 3: 12) Hvis vi er pålitelige og lydige når vi er for oss selv, vitner det om at vi tjener Jehova med «et helt hjerte», et hjerte som har rene motiver og er trofast mot det som er rett. (1. Krønikebok 28: 9) Og vi kan være sikker på at vår gode oppførsel gleder Jehovas hjerte! — Ordspråkene 27: 11; 1. Johannes 3: 22.
12, 13. Hvordan kan vi vokte vårt sinn og hjerte og være som den trofaste disippelen Natanael?
12 Trofaste kristne vokter seg derfor for å begå skjulte synder som forderver sinnet og hjertet; det kan for eksempel dreie seg om det å se på pornografi og på vold. Noen synder kan nok skjules for mennesker, men vi er klar over at «alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for». (Hebreerne 4: 13; Lukas 8: 17) Når vi bestreber oss på å unngå ting som mishager Jehova Gud, bevarer vi en ren samvittighet og kan glede oss over å vite at vi har hans godkjennelse. Ja, så godt det er å vite at Jehova setter stor pris på «den som vandrer uklanderlig og øver rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte»! — Salme 15: 1, 2.
13 Men hvordan kan vi vokte vårt sinn og hjerte i en verden som er gjennomsyret av det som er ondt i Jehovas øyne? (Ordspråkene 4: 23; Efeserne 2: 2) Vi må dra full nytte av alt det Jehova gir oss for å styrke vår tro. Vi må dessuten gjøre alt vi kan for å ta avstand fra det som er ondt, og vi må gjøre det som er godt. Vi må handle raskt, slik at urette ønsker eller begjær ikke ’blir fruktbare og føder synd’. (Jakob 1: 14, 15) Tenk så glad du ville være hvis Jesus sa det samme om deg som han sa om Natanael: «Se, . . . [et menneske] som det ikke er svik i.» (Johannes 1: 47) Natanael, som også ble kalt Bartolomeus, fikk senere det privilegium å bli en av Jesu tolv apostler. — Markus 3: 16—19.
«En barmhjertig og trofast øversteprest»
14. Hvordan var Jesu reaksjon på det Maria gjorde, annerledes enn andres reaksjon?
14 Jesus som er «den usynlige Guds bilde», etterligner alltid sin Far, Jehova Gud, til fullkommenhet, også med hensyn til å sette pris på dem som tjener Gud av et rent hjerte. (Kolosserne 1: 15) Fem dager før Jesus gav sitt liv for menneskeheten, var han og noen av disiplene hans gjester hjemme hos Simon i Betania. I løpet av kvelden tok Maria, som var søster til Lasarus og Marta, «et pund velluktende olje, ekte nardus, meget kostbar» (verdt omkring en årslønn) og helte den ut over Jesu hode og føtter. (Johannes 12: 3) «Hvorfor en slik sløsing?» spurte noen. Men Jesus hadde et helt annet syn på saken. Han betraktet det Maria gjorde, som uttrykk for stor gavmildhet og som en betydningsfull handling i lys av at han snart skulle dø og begraves. Så i stedet for å kritisere Maria viste Jesus henne ære. Han sa: «Overalt hvor dette gode budskap blir forkynt i hele verden, skal også det denne kvinnen gjorde, bli fortalt til minne om henne.» — Matteus 26: 6—13.
15, 16. Hvordan er det til gagn for oss at Jesus har levd som menneske og tjent Gud her på jorden?
15 Så privilegerte vi er som har en slik forståelsesfull Leder som Jesus! Hans liv som menneske gjorde ham forberedt på det arbeid Jehova hadde utsett ham til å gjøre — han skulle tjene som Øversteprest og Konge, først for menigheten av salvede og deretter for hele verden. — Kolosserne 1: 13; Hebreerne 7: 26; Åpenbaringen 11: 15.
16 Allerede før Jesus kom til jorden, hadde han stor interesse for menneskene og var spesielt glad i dem. (Ordspråkene 8: 31) Ved å leve som menneske ble han bedre i stand til å forstå hvilke prøvelser vi møter i vår tjeneste for Gud. Apostelen Paulus skrev: «[Jesus] måtte . . . i alle henseender bli sine ’brødre’ lik, for at han skulle bli en barmhjertig og trofast øversteprest . . . For i og med at han selv led da han ble satt på prøve, kan han komme dem til hjelp som blir satt på prøve.» Jesus er i stand til å «vise medfølelse med våre svakheter» fordi han «er blitt prøvd i alle henseender i likhet med oss, men uten synd». — Hebreerne 2: 17, 18; 4: 15, 16.
17, 18. a) Hvordan viser brevene til de sju menighetene i Lilleasia at Jesus forstod sine etterfølgere og satte pris på dem? b) Hva ble disse salvede kristne forberedt på?
17 At Jesus i høy grad var blitt i stand til å forstå hvilke prøvelser hans etterfølgere utholdt, ble tydelig etter hans oppstandelse. Tenk på hans brev til de sju menighetene i Lilleasia, som ble skrevet ned av apostelen Johannes. Til menigheten i Smyrna sa Jesus: «Jeg vet om din trengsel og fattigdom.» Det var som om han sa: «Jeg har full forståelse for problemene dine; jeg skjønner virkelig hva du gjennomgår.» Og fordi Jesus selv hadde utholdt lidelser og vært trofast helt til døden, kunne han deretter si med både medfølelse og autoritet: «Vis deg trofast like til døden, så vil jeg gi deg livets krone.» — Åpenbaringen 2: 8—10.
18 I brevene til de sju menighetene er det mange uttrykk som viser at Jesus fullt ut forstod hvilke utfordringer hans disipler møtte, og at han virkelig verdsatte deres ulastelige livsførsel. (Åpenbaringen 2: 1 til 3: 22) Tenk på at de som Jesus henvendte seg til, var salvede kristne, som hadde håp om å få herske sammen med ham i himmelen. I likhet med sin Herre ble de forberedt på sin opphøyde rolle — de skulle, med den største omsorg, være med på å forvalte verdien av Jesu gjenløsningsoffer til gagn for den lidende menneskehet. — Åpenbaringen 5: 9, 10; 22: 1—5.
19, 20. Hvordan viser de som utgjør den ’store skare’, sin verdsettelse av det Jehova og hans Sønn har gjort for dem?
19 Jesus viser naturligvis kjærlighet ikke bare mot sine salvede etterfølgere, men også mot sine lojale «andre sauer». Millioner av de sistnevnte utgjør den ’store skare av alle nasjoner’ som vil få overleve den kommende «store trengsel». (Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9, 14) De stiller seg nå på Jesu side fordi de verdsetter hans gjenløsningsoffer og sitt håp om evig liv. Hvordan viser de sin verdsettelse? Det gjør de ved å yte Gud «hellig tjeneste dag og natt». — Åpenbaringen 7: 15—17.
20 Verdensrapporten for tjenesteåret 2006, som er gjengitt på sidene 27—30, viser tydelig at disse trofaste tjenerne for Jehova virkelig «yter ham hellig tjeneste dag og natt». I løpet av dette ene året har de sammen med den relativt lille gruppen av salvede som er igjen på jorden, brukt i alt 1 333 966 199 timer i forkynnelsen — det tilsvarer godt over 150 000 år!
Fortsett å vise verdsettelse!
21, 22. a) Hvorfor må de kristne i vår tid være spesielt på vakt, så de ikke mister verdsettelsen av det Gud har gjort for dem? b) Hva skal vi se nærmere på i den neste artikkelen?
21 Jehova Gud og hans Sønn har vist ufullkomne mennesker enorm forståelse og omtanke. Men beklageligvis tenker de fleste mennesker lite på Gud; de er mest opptatt av sine egne interesser. I sin beskrivelse av forholdene i «de siste dager» skrev Paulus: «Menneskene skal være egenkjærlige, pengekjære . . . utakknemlige.» (2. Timoteus 3: 1—5) De sanne kristne har imidlertid en helt annen holdning; de viser ved sine oppriktige bønner og ved sin villighet, lydighet og helhjertete tjeneste at de verdsetter alt det Gud har gjort for dem. — Salme 62: 8; Markus 12: 30; 1. Johannes 5: 3.
22 I den neste artikkelen skal vi se nærmere på noen av de mange åndelige gaver som Jehova i sin kjærlighet har gitt oss. Måtte det at vi tenker over disse ’gode gavene’, føre til at vår takknemlighet og verdsettelse blir enda dypere! — Jakob 1: 17.
Hva svarer du?
• Hvordan har Jehova vist at han er en Gud som verdsetter og lønner sine tjenere?
• Hvordan kan vi glede Jehovas hjerte når vi er for oss selv?
• Hvordan viste Jesus at han satte pris på dem som tjente Jehova?
• Hvordan hjelper det at Jesus har levd som menneske, ham til å være en medfølende og forståelsesfull hersker?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 17]
Liksom en forelder blir glad for barnets enkle gave, verdsetter Jehova det høyt når vi gir ham vårt beste