Slutt aldri å vokse i verdsettelse
Slutt aldri å vokse i verdsettelse
«Hvor dyrebare dine tanker er . . . ! Gud, hvor mye den fulle sum av dem beløper seg til!» — SALME 139: 17.
1, 2. Hvorfor bør vi sette Guds Ord høyt, og hvordan gav salmisten uttrykk for sin verdsettelse?
DET var et sensasjonelt funn. Mens det ble utført utbedringsarbeid i Jehovas tempel i Jerusalem, fant øverstepresten Hilkia «boken med Jehovas lov, som var gitt ved Moses’ hånd» — tydeligvis den opprinnelige lovboken, som var blitt skrevet omkring 800 år tidligere! Kan du forestille deg hvordan den gudfryktige kong Josjia må ha følt det da denne boken ble lagt fram for ham? Han ble svært glad, for han forstod at den var en dyrebar skatt, og han fikk straks sekretæren Sjafan til å lese høyt fra den. — 2. Krønikebok 34: 14—18.
2 I dag er det mulig for milliarder av mennesker å lese hele Bibelen eller deler av den. Men er den dermed blitt mindre viktig? Naturligvis ikke! Bibelen inneholder jo Den Allmektiges egne tanker, som er blitt skrevet ned til gagn for oss. (2. Timoteus 3: 16) Salmisten David gav uttrykk for hvordan han så på Guds Ord, da han skrev: «Hvor dyrebare dine tanker er for meg! Gud, hvor mye den fulle sum av dem beløper seg til!» — Salme 139: 17.
3. Hva er det som viser at David var et åndelig menneske?
3 David mistet aldri verdsettelsen av Jehova, hans Ord og hans ordning for sann tilbedelse. Og Davids verdsettelse kom fint til uttrykk i de mange vakre salmene han skrev. I Salme 27: 4 sa han for eksempel: «Én ting har jeg bedt Jehova om — det er det jeg skal søke: at jeg må få bo i Jehovas hus alle mine levedager, for å betrakte Jehovas liflighet og for å se med verdsettelse på hans tempel.» På hebraisk, som teksten opprinnelig ble skrevet på, er det «å se med verdsettelse» ensbetydende med det å dvele ved, å grunne over, å granske, å se på noe med glede, velbehag eller beundring. Det er tydelig at David var et åndelig menneske, som virkelig satte pris på Jehovas åndelige gaver og nøt alle de åndelige godbitene Jehova lot ham få del i. David viste verdsettelse, og vi gjør vel i å følge hans eksempel. — Salme 19: 7—11.
Verdsett det privilegium det er å kjenne Bibelens sannhet
4. Hva var det som fikk Jesus til å bli «jublende glad i den hellige ånd»?
4 Om en oppnår innsikt i Guds Ord, avhenger ikke av om en har et skarpt intellekt eller har utdannelse, noe som lett kan gjøre en stolt. Nei, det avhenger av Jehovas ufortjente godhet, som blir vist mot ydmyke, oppriktige mennesker som er klar over sitt åndelige behov. (Matteus 5: 3; 1. Johannes 5: 20) Da Jesus tenkte nærmere over det at noen ufullkomne mennesker hadde fått sitt navn ’innskrevet i himmelen’, «ble han jublende glad i den hellige ånd og sa: ’Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du omhyggelig har skjult disse ting for vise og intellektuelle og åpenbart dem for spedbarn’». — Lukas 10: 17—21.
5. Hvorfor skulle Jesu disipler ikke ta for gitt de sannhetene om Riket som var blitt åpenbart for dem?
5 Etter at Jesus hadde uttalt denne inderlige bønnen, vendte han seg til disiplene sine og sa: «Lykkelige er de øyne som ser de ting dere ser. For jeg sier dere: Mange profeter og konger ønsket å se de ting dere ser, men fikk ikke se dem, og høre de ting dere hører, men fikk ikke høre dem.» Jesus oppfordret sine trofaste etterfølgere til ikke å ta for gitt de dyrebare sannhetene om Riket som var blitt åpenbart for dem. Disse sannhetene var ikke blitt åpenbart for tidligere generasjoner av Guds tjenere, og de ble så visst ikke åpenbart for de «vise og intellektuelle» på Jesu tid! — Lukas 10: 23, 24.
6, 7. a) Hvilke grunner har vi til å sette pris på sannheten fra Jehova Gud? b) Hvilken kontrast finnes det i dag mellom sann og falsk religion?
6 I vår tid har vi enda flere grunner til å sette pris på sannheten fra Jehova Gud, for gjennom «den tro og kloke slave» har han gitt sitt folk stadig dypere innsikt i sitt Ord. (Matteus 24: 45; Daniel 12: 10) Profeten Daniel skrev om endens tid: «Mange skal fare omkring, og den sanne kunnskap skal bli stor.» (Daniel 12: 4) Er du ikke enig i at kunnskapen om Jehova Gud i vår tid er ’blitt stor’, og at hans tjenere får rikelig med åndelig føde?
7 Vi ser den sterke kontrasten mellom den åndelige velstanden blant Guds folk og den religiøse forvirringen i «Babylon den store». Mange som er skuffet eller rystet over falsk religion, vender seg nå til den sanne tilbedelse. Rettsindige mennesker ønsker ikke å «ha del med [Babylon den store] i hennes synder» eller å «få del i hennes plager». Jehova og hans tjenere oppfordrer alle slike mennesker til å slutte seg til den sanne kristne menighet. — Åpenbaringen 18: 2—4; 22: 17.
De som setter pris på sannheten, strømmer til Guds åndelige hus
8, 9. Hvordan blir ordene i Haggai 2: 7 oppfylt i vår tid?
8 Jehova forutsa dette om sitt åndelige hus for tilbedelse: «Jeg vil ryste alle nasjonene, og alle nasjonenes attråverdige ting skal komme inn; og jeg vil fylle dette hus med herlighet.» (Haggai 2: 7) Denne bemerkelsesverdige profetien ble oppfylt på Haggais tid, da en rest av Guds folk som var kommet tilbake til sitt land, gjenoppbygde templet i Jerusalem. I vår tid får Haggais ord en større oppfyllelse i forbindelse med Jehovas store åndelige tempel.
9 Millioner av mennesker har allerede strømmet til det billedlige tempel for å tilbe Jehova Gud «med ånd og sannhet», og hvert år kommer nye hundretusener av «nasjonenes attråverdige ting» strømmende til. (Johannes 4: 23, 24) Verdensrapporten for tjenesteåret 2006 viser for eksempel at 248 327 ble døpt som symbol på sin innvielse til Jehova. Det vil si at det i gjennomsnitt kom til 680 nye hver dag! Deres kjærlighet til sannheten og deres inderlige ønske om å tjene Jehova som forkynnere av Riket vitner om at de virkelig er blitt ’dratt’ av Jehova. — Johannes 6: 44, 65.
10, 11. Fortell en opplevelse som viser hvordan mennesker har begynt å sette pris på sannheten fra Bibelen.
10 Mange av disse oppriktige menneskene følte seg tiltrukket av sannheten fordi de så «forskjell på en rettferdig og en ond, på en som tjener Gud, og en som ikke har tjent ham». (Malaki 3: 18) Slik var det for eksempel for Wayne og Virginia, et ektepar som tidligere tilhørte en protestantisk kirke, men som hadde mange spørsmål de ikke hadde fått svar på. De hatet krig og var foruroliget over å se prester velsigne soldater og våpen. Etter hvert som de ble eldre, følte de seg glemt og oversett av andre i kirken, enda Virginia hadde vært søndagsskolelærer i mange år. «Det var ingen som besøkte oss eller viste interesse for vårt åndelige ve og vel,» forteller de. «Kirken var bare interessert i pengene våre. Vi følte oss desillusjonert.» De ble enda mer desillusjonert da kirken deres inntok en liberal holdning til homoseksuell praksis.
11 I mellomtiden ble datterdatteren og senere også datteren deres Jehovas vitner. Wayne og Virginia ble til å begynne med oppbrakt over dette, men siden forandret de holdning og gikk med på å studere Bibelen. Wayne sier: «På bare tre måneder lærte vi mer om Bibelen enn vi hadde lært i de foregående 70 årene! Vi hadde aldri visst at Guds navn er Jehova, vi visste ikke noe om Riket, og vi visste heller ikke at jorden skal bli et paradis.» Det gikk ikke lang tid før dette rettsindige ekteparet begynte å gå på Jehovas vitners møter og å ta del i forkynnelsen. «Vi ønsker å fortelle alle om sannheten,» sier Virginia. Hun og Wayne, som begge er i 80-årene, ble døpt i 2005. De sier: «Vi har funnet de sanne kristne, og blant dem føler vi oss hjemme.»
Sett pris på at du blir «utrustet til all god gjerning»
12. Hva sørger Jehova alltid for, og hva må vi gjøre for å dra nytte av det han gir oss?
12 Jehova hjelper alltid sine tjenere til å gjøre hans vilje. Noah, for eksempel, fikk klar, konkret veiledning om hvordan han skulle bygge arken. Dette prosjektet måtte gjennomføres til punkt og prikke helt fra begynnelsen av. Og det ble det. Hvorfor? Fordi Noah «gikk i gang med å gjøre alt det Gud hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han». (1. Mosebok 6: 14—22) Også i vår tid sørger Jehova for at hans tjenere blir fullt utrustet til å gjøre hans vilje. Vår viktigste oppgave er å forkynne det gode budskap om Guds opprettede rike og å hjelpe dem som fortjener å få høre budskapet, til å bli disipler av Jesus Kristus. Hvis vi skal kunne gjennomføre oppgaven på en god måte, er det helt nødvendig at vi i likhet med Noah viser lydighet. Vi må lydig følge den veiledning Jehova gir gjennom sitt Ord og sin organisasjon. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.
13. Hvordan gir Jehova oss opplæring?
13 For å kunne utføre det arbeid Jehova har gitt oss, må vi lære å bruke vårt fremste redskap — Guds Ord — «på rette måte». Guds Ord er «nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». (2. Timoteus 2: 15; 3: 16, 17) Akkurat som i det første århundre gir Jehova i vår tid verdifull opplæring gjennom den kristne menighet. I de 99 770 menighetene verden over blir det holdt ukentlige møter som spesielt skal være til hjelp for oss i forkynnelsen, nemlig den teokratiske tjenesteskolen og tjenestemøtet. Viser du at du verdsetter disse viktige møtene ved regelmessig å være til stede og ved å praktisere det du lærer? — Hebreerne 10: 24, 25.
14. Hvordan viser Jehovas tjenere at de verdsetter det privilegium det er å tjene Jehova? (Ta med kommentarer til oversikten på sidene 27—30.)
14 Millioner som tilhører Guds folk verden over, viser at de er takknemlig for den opplæring de får, ved å gjøre så mye de kan i forkynnelsen. I tjenesteåret 2006 var det 6 741 444 forkynnere, som brukte i alt 1 333 966 199 timer i alle grener av forkynnelsen; blant annet ledet de 6 286 618 hjemmebibelstudier. Dette er bare noen av de oppmuntrende tallene som verdensrapporten inneholder. Vi oppfordrer deg til å se nærmere på denne rapporten, så du kan bli oppmuntret av den, akkurat som våre brødre i det første århundre uten tvil ble oppmuntret av rapporter om den framgang forkynnelsesarbeidet hadde på deres tid. — Apostlenes gjerninger 1: 15; 2: 5—11, 41, 47; 4: 4; 6: 7.
15. Hvorfor har ingen grunn til å føle seg lite verd hvis de tjener Jehova helhjertet?
15 Den store lovprisning som hvert år stiger opp til Jehova, gjenspeiler den dype verdsettelse hans tjenere har av det privilegium det er å kjenne ham og få vitne om ham. (Jesaja 43: 10) Det er nok så at det lovprisningsoffer som noen av våre eldre, syke eller funksjonshemmede brødre og søstre yter, kan sammenlignes med enkens skjerv. Men la oss ikke glemme at Jehova og hans Sønn setter stor pris på alle som tjener Jehova helhjertet, og som gjør alt det de kan i tjenesten. — Lukas 21: 1—4; Galaterne 6: 4.
16. Nevn noen av de hjelpemidlene som Jehova har gitt oss i nyere tid.
16 I tillegg til at Jehova gir oss opplæring gjennom sin organisasjon, gir han oss fine hjelpemidler. Siden slutten av 1960-årene har vi blant annet fått bøkene Den sannhet som fører til evig liv, Du kan få leve evig på en paradisisk jord, Kunnskap som fører til evig liv og Hva er det Bibelen egentlig lærer? De som virkelig setter pris på slike gaver, gjør god bruk av dem i forkynnelsen.
Gjør god bruk av «Hva Bibelen lærer-boken»
17, 18. a) Hvilke deler av «Hva Bibelen lærer-boken» liker du spesielt å bruke i forkynnelsen? b) Hva sier en kretstilsynsmann om boken?
17 Boken Hva er det Bibelen egentlig lærer? har 19 kapitler foruten et tillegg der noen emner blir drøftet mer utførlig, og med sitt enkle, klare og tydelige språk har den vist seg å være til stor nytte i forkynnelsen. Kapittel 12, for eksempel, dreier seg om «en livsførsel som behager Gud». Her lærer den interesserte hvordan han kan bli Guds venn, noe mange kanskje aldri har tenkt på eller trodd var mulig. (Jakob 2: 23) Hva synes forkynnerne og de interesserte om dette hjelpemidlet til bibelstudium?
18 En kretstilsynsmann i Australia sier at boken «straks vekker interesse, slik at beboeren raskt blir engasjert i samtalen». Han sier at boken er så lett å bruke at den «har gitt mange forkynnere ny glød og glede i tjenesten», og han legger til: «Det er ikke rart at noen kaller den gullklumpen!»
19—21. Fortell noen opplevelser som viser hvor nyttig «Hva Bibelen lærer-boken» er.
19 «Det må være Gud som har sendt deg,» sa en kvinne i Guyana til en pionerbror som stod ved døren til butikken hennes. Kvinnens samboer hadde nylig forlatt henne og de to små barna deres. Pioneren viste henne kapittel 1 i «Hva Bibelen lærer-boken» og leste høyt avsnitt 11 under underoverskriften «Hvordan føler Gud det når vi opplever urettferdighet?» Pioneren forteller at kvinnen «ble dypt rørt over det som står der. Ja, hun måtte reise seg og gå inn på bakrommet i butikken og gråte». Hun sa ja til tilbudet om et regelmessig bibelstudium med en søster der på stedet og har fortsatt å gjøre framskritt.
20 José, som bor i Spania, mistet sin kone i en trafikkulykke, og han søkte trøst i rusmidler. Han fikk profesjonell hjelp, men psykologene kunne ikke besvare det spørsmålet som plaget ham mest: «Hvorfor tillot Gud at min kone døde?» En dag traff han Francesc, som jobbet for det samme firmaet som ham. Francesc foreslo at de drøftet kapittel 11 i «Hva Bibelen lærer-boken». Kapitlet heter «Hvorfor tillater Gud nød og lidelse?» Forklaringen fra Bibelen og illustrasjonen med en lærer og en elev gjorde dypt inntrykk på José. Han begynte å studere flittig, kom på et kretsstevne og går nå på møter i Rikets sal der han bor.
21 Roman, en 40-årig forretningsmann i Polen, hadde alltid hatt respekt for Guds Ord. Han hadde studert Bibelen, men fordi han var svært opptatt av arbeidet sitt, hadde han bare gjort framskritt til et visst punkt. Han var imidlertid til stede på et områdestevne og fikk «Hva Bibelen lærer-boken». Etter det forandret han seg mye til det bedre. Roman sier: «Denne boken hjelper meg til å få et fullstendig bilde av Bibelens grunnleggende lære; det er som et puslespill der brikkene faller på plass.» Han studerer nå Bibelen regelmessig og gjør fine framskritt.
Fortsett å vokse i verdsettelse
22, 23. Hvordan kan vi også i tiden framover vise at vi verdsetter det håp som er holdt fram for oss?
22 Som det ble forklart på det oppmuntrende områdestevnet med temaet «Utfrielsen er nær!», lengter sanne kristne etter den ’evige utfrielse’ som Gud har lovt, og som han har gjort mulig ved Jesu Kristi utgytte blod. Det finnes ingen bedre måte vi kan vise vår dype verdsettelse av dette dyrebare håpet på, enn å fortsette å la oss rense «fra døde gjerninger, så vi kan yte den levende Gud hellig tjeneste». — Hebreerne 9: 12, 14.
23 At over seks millioner forkynnere trofast fortsetter å tjene Jehova Gud i en verden der påvirkningen til å dyrke seg selv er sterkere enn noen gang, er faktisk et mirakel. Det er dessuten et bevis for at Jehovas tjenere virkelig verdsetter det privilegium det er å få tjene ham, «idet [de] vet at deres arbeid ikke er forgjeves i forbindelse med Herren». Måtte de aldri slutte å vokse i verdsettelse! — 1. Korinter 15: 58; Salme 110: 3.
Hva svarer du?
• Hva lærer salmisten oss om verdsettelse av Gud og hans åndelige gaver?
• Hvordan blir ordene i Haggai 2: 7 oppfylt i vår tid?
• Hvordan har Jehova utrustet sine tjenere, slik at de kan forkynne om ham på en virkningsfull måte?
• Hvordan kan du vise at du verdsetter Jehovas godhet?
[Studiespørsmål]
[Oversikt på sidene 27 til 30]
JEHOVAS VITNERS VERDENSRAPPORT FOR TJENESTEÅRET 2006
(Se årgangen)
[Bilder på side 25]
Jehova sørger for at vi blir fullt utrustet til å gjøre hans vilje