«Dere barn, vær lydige mot deres foreldre»

«Dere barn, vær lydige mot deres foreldre i forening med Herren, for dette er rettferdig.» — EFESERNE 6: 1.

1. Hvordan kan det være til beskyttelse å rette seg etter beskjeder og advarsler?

DET kan være at vi er i live nå fordi vi har rettet oss etter beskjeder og advarsler, mens andre ikke er i live fordi de ikke har gjort det. Det kan for eksempel dreie seg om advarsler fra kroppen vår, som er «dannet på underfullt vis». (Salme 139: 14) Kanskje øynene ser mørke skyer, ørene hører tordenbrak, og håret står rett opp på grunn av elektriske forandringer i luften. Hvis vi har lært at slike ting kan være varsler om uvær, og vet at lyn og hagl kan være livsfarlig, reagerer vi på det kroppen forteller oss, ved å søke ly for uværet.

2. Hvorfor må barn og unge advares mot visse ting, og hvorfor må de være lydige mot foreldrene sine?

² Dere barn og unge trenger å bli advart mot mulige farer, og foreldrene deres har ansvar for å advare dere. Dere husker kanskje at de har sagt slike ting som: «Ikke ta på ovnen. Den er varm.» «Ikke gå ned til elven. Det kan være farlig.» «Se deg til begge sider før du går over veien.» Noen er blitt skadet eller har mistet livet fordi de ikke har rettet seg etter slike beskjeder; de har ikke vært lydige. Å være lydig mot foreldrene sine «er rettferdig» — det er rett og riktig. Det er også klokt. (Ordspråkene 8: 33) Bibelen sier at det er «velbehagelig» for vår Herre Jesus Kristus, altså at det gleder ham. Og det er jo Gud som har sagt at dere skal være lydige mot foreldrene deres. — Kolosserne 3: 20; 1. Korinter 8: 6.

Du får mye igjen for å være lydig

3. Hva betyr det for de fleste av oss at vi kan få «det virkelige liv», og hvordan kan barn få det?

³ Det at du er lydig mot foreldrene dine, vil beskytte ’livet ditt nå’, men vil også gjøre det mulig for deg å få oppleve det liv «som skal komme», det som blir kalt «det virkelige liv». (1. Timoteus 4: 8; 6: 19) Hva er «det virkelige liv»? For de fleste av oss betyr det evig liv på jorden i den nye verden, som Gud har lovt dem som trofast holder hans bud. Et av Guds viktigste bud er dette: «’Ær din far og din mor’; det er det første bud med et løfte: ’For at det kan gå deg godt og du kan leve i lang tid på jorden.’» Så hvis du er lydig mot foreldrene dine, vil det hjelpe deg til å få et lykkelig liv. Du kan få en trygg framtid og har mulighet til å få evig liv på en paradisisk jord! — Efeserne 6: 2, 3.

4. Hvordan kan barn og unge ære Gud, og hvorfor er dette bra for dem selv?

⁴ Når du ærer foreldrene dine ved å være lydig mot dem, ærer du også Gud, for det er han som sier at du skal være lydig mot dem. Og det er bra for deg selv at du er lydig. I Bibelen står det: «Jeg, Jehova, er din Gud, den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg.» (Jesaja 48: 17; 1. Johannes 5: 3) Hvordan kan det være til gagn for deg å være lydig? Når du er lydig, blir din mor og far glade, og da vil de sikkert vise at de er det, på måter som også gjør deg glad. (Ordspråkene 23: 22—25) Men det som er viktigst, er at når du er lydig, så gleder du din himmelske Far, og han vil lønne deg på helt spesielle måter! Nå skal vi se på hvordan Jehova velsignet og beskyttet Jesus, som sa om seg selv: «Jeg gjør alltid de ting som behager ham.» — Johannes 8: 29.

 Jesus var flittig

5. Hvorfor er det grunn til å tro at Jesus var flink i sitt arbeid?

⁵ Jesus var sin mors, Marias, førstefødte. Hans adoptivfar, Josef, var tømmermann. Også Jesus ble tømmermann, og han lærte sannsynligvis faget av Josef. (Matteus 13: 55; Markus 6: 3; Lukas 1: 26—31) Tror du at Jesus var flink i sitt arbeid? Tenk på hva han sa om den tiden han var i himmelen før han ble født som menneske. Før han ved et mirakel ble unnfanget av sin mor, som var jomfru, var han — som den personifiserte visdom — ved Guds side «som en mesterarbeider». Og han var den som Gud «holdt særlig av dag etter dag». Ja, da Jesus var i himmelen, var han flink i sitt arbeid, og Gud var veldig glad i ham. Hvordan var det da Jesus var en ung gutt her på jorden — tror du at han også arbeidet flittig da, og at han gikk inn for å bli en dyktig tømmermann? — Ordspråkene 8: 30; Kolosserne 1: 15, 16.

6. a) Hvorfor tror du Jesus kan ha hatt plikter hjemme da han vokste opp? b) Hvordan kan barn og unge etterligne Jesus?

⁶ Bibelen forteller om barn i gammel tid som lekte, og da Jesus var barn, lekte han helt sikkert av og til. (Sakarja 8: 5; Matteus 11: 16, 17) Men du kan også være sikker på at siden han var det eldste barnet i en stor familie som ikke akkurat var rik, hadde han plikter å utføre hjemme. Og han skulle jo bli tømmermann og fikk opplæring av Josef. Senere ble Jesus forkynner og gikk inn for sin tjeneste i den grad at han lot være å skaffe seg mye som det kunne ha vært kjekt og hyggelig å ha. (Lukas 9: 58; Johannes 5: 17) Kan du se hvordan du kan etterligne Jesus? Ber foreldrene dine deg om å holde rommet ditt ryddig og rent eller å utføre andre oppgaver hjemme? Oppmuntrer de deg til å tilbe og tjene Gud ved å bli med på kristne møter og ved å fortelle andre om det du tror på? Hvordan tror du Jesus ville ha reagert hvis foreldrene hans hadde sagt noe slikt til ham da han vokste opp?

Ivrig etter å lære om Guds Ord og flink til å dele sin kunnskap med andre

7. a) Hvem kan Jesus ha reist sammen med da han skulle til Jerusalem for å feire påske? b) Hvor var Jesus da de andre begynte på hjemreisen, og hvorfor var han der?

⁷ Alle gutter og menn i israelittiske familier måtte hvert år dra opp til templet i Jerusalem for å tilbe Jehova der under de tre jødiske høytidene. (5. Mosebok 16: 16) Da Jesus var tolv år, kan det være at hele familien hans, deriblant hans halvbrødre og halvsøstre, reiste til Jerusalem for å feire påske. Og blant dem som reiste sammen med Jesu familie, var kanskje Salome, som muligens var Marias søster, og Salomes mann, Sebedeus, og deres sønner,  Jakob og Johannes, som senere ble apostler. * (Matteus 4: 20, 21; 13: 54—56; 27: 56; Markus 15: 40; Johannes 19: 25) På hjemreisen kan Josef og Maria ha gått ut fra at Jesus var sammen med noen slektninger, så til å begynne med la de ikke merke til at han ikke var med. Men da de etter tre dager endelig fant ham, var han i templet, «hvor han satt midt iblant lærerne og hørte på dem og stilte dem spørsmål». — Lukas 2: 44—46.

8. Hva gjorde Jesus i templet, og hva var det som imponerte folk?

⁸ Hvordan var det Jesus «stilte . . . spørsmål» til lærerne? Han kom kanskje ikke bare med den slags spørsmål som man stiller av nysgjerrighet eller rett og slett for å få opplysninger. Det greske ordet som ble brukt her, kunne brukes i forbindelse med rettslige avhør og kunne innebære kryssforhør. Ja, allerede som helt ung hadde Jesus lært så mye om Guds Ord at han imponerte religiøse lærere som hadde studert i mange år! Bibelen sier: «Alle som hørte på ham, var hele tiden forbløffet over hans forstand og hans svar.» — Lukas 2: 47.

9. Hvordan kan du følge Jesu eksempel når det gjelder å lære om Guds Ord?

⁹ Hvordan hadde Jesus allerede i ung alder fått så stor kunnskap om Guds Ord at han kunne gjøre dypt inntrykk på selv erfarne lærere? Han var så heldig at han hadde foreldre som tjente Gud, og som helt fra han var liten, hadde lært ham om det Gud hadde sagt. (2. Mosebok 12: 24—27; 5. Mosebok 6: 6—9; Matteus 1: 18—20) Vi kan være sikker på at Josef tok den unge Jesus med i synagogen for å høre Guds Ord bli lest og drøftet. Hvordan er det i ditt tilfelle — er du så heldig at du har foreldre som studerer Bibelen med deg og tar deg med på kristne møter? Er du glad for dette, slik Jesus var glad for det foreldrene hans gjorde? Forteller du andre om det du lærer, slik Jesus gjorde?

Jesus hørte på foreldrene sine

10. a) Hvorfor burde Jesu foreldre ha visst hvor de kunne finne ham? b) Hvordan var Jesus et godt eksempel for barn og unge?

¹⁰ Hvordan tror du Maria og Josef følte det da de etter tre dager endelig fant Jesus i templet? De ble sikkert veldig lettet. Men Jesus var overrasket over at de ikke hadde visst hvor han var. De visste jo at han var blitt født ved et mirakel. Og selv om de ikke kjente alle detaljene i forbindelse med hans framtidige rolle, så visste de at han skulle bli Frelser og bli Hersker i Guds rike. (Matteus 1: 21; Lukas 1: 32—35; 2: 11) Jesus spurte dem derfor: «Hvorfor måtte dere lete etter meg? Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?» Men han hørte likevel på foreldrene sine og reiste hjem til Nasaret sammen med dem. Bibelen sier: «Han fortsatte å underordne seg under dem.» Og «hans mor bevarte omhyggelig alle disse uttalelsene i sitt hjerte». — Lukas 2: 48—51.

11. Hva kan barn og unge lære av Jesu eksempel når det gjelder å gjøre som foreldrene sier?

¹¹ Synes du det er lett å etterligne Jesus og alltid gjøre som foreldrene dine sier? Eller føler du ofte at de ikke har greie på moderne ting, og at du vet mer enn de gjør? Det kan være at du vet mer enn dem om hvordan man bruker for eksempel mobiltelefoner eller datamaskiner. Men tenk på Jesus, som imponerte erfarne lærere med ’sin forstand og sine svar’. Du er sikkert enig i at når du sammenligner deg med ham, vet du lite. Men selv om Jesus visste så mye, rettet han seg etter det foreldrene hans sa. Det betyr ikke nødvendigvis at han alltid var enig i det de bestemte. Likevel var det slik at «han fortsatte å underordne seg under dem» — også opp gjennom tenårene. Hva kan du lære av hans eksempel? — 5. Mosebok 5: 16, 29.

En utfordring å være lydig

12. Hvordan kan det å være lydig redde ens liv?

¹² Det er ikke alltid lett å være lydig, og her  er et eksempel som kan illustrere dette. For noen år siden gjorde to jenter seg klar til å løpe lynraskt over en seksfelts motorvei i stedet for å bruke gangbroen. «Kom nå, John,» ropte de til en kamerat som var på vei mot gangbroen. «Du blir vel med oss?» Da han nølte, ropte den ene jenta hånlig: «Pyse!» John var ikke redd av seg, men han svarte: «Jeg må gjøre som moren min sier.» Noen sekunder senere, da han var på vei over gangbroen, hørte han at det skrek i bremser, og akkurat da han så ned, ble jentene truffet av en bil. Den ene av dem døde, og den andre ble så alvorlig skadet at det ene benet måtte amputeres. Moren til jentene hadde sagt til dem at de måtte bruke gangbroen, og hun sa senere til Johns mor: «Jeg skulle ønske at de hadde vært like lydige som sønnen din.» — Efeserne 6: 1.

13. a) Hvorfor må du være lydig mot foreldrene dine? b) Når vil det være riktig av et barn eller en ungdom ikke å gjøre som faren eller moren sier?

¹³ Hvorfor sier Gud: «Dere barn, vær lydige mot deres foreldre»? Ved å være lydig mot foreldrene dine er du lydig mot Gud. Foreldrene dine har dessuten mer erfaring enn deg. Moren til John husket for eksempel en lignende ulykke som hadde skjedd fem år tidligere. Da var sønnen til en av venninnene hennes blitt drept da han forsøkte å løpe over den samme motorveien! Det kan godt være at det ikke alltid er lett for deg å være lydig mot foreldrene dine, men Gud sier at du skal være det. Hvis det på den annen side skulle skje at foreldrene dine — eller andre — sier at du skal lyve, stjele eller gjøre noe annet som Gud ikke liker, må du ’adlyde Gud mer enn mennesker’. Det er derfor Bibelen sier at du skal være lydig mot foreldrene dine «i forening med Herren». Det betyr at du må være lydig mot dem i alt som er i samsvar med Guds lover. — Apostlenes gjerninger 5: 29.

14. Hvorfor er det lettere for en som er fullkommen, å være lydig, men hvorfor måtte Jesus likevel lære mer om lydighet?

¹⁴ Tror du at hvis du hadde vært fullkommen — det vil si uten synd, «skilt fra synderne», slik Jesus var — da ville det ha vært lett å være lydig mot foreldrene dine hele tiden? (Hebreerne 7: 26) Hvis du var fullkommen, ville du ikke ha lett for å gjøre det som er galt. (1. Mosebok 8: 21; Salme 51: 5) Men selv Jesus måtte lære mer om lydighet. Bibelen sier: «Enda [Jesus] var Sønn, lærte han lydighet av de ting han led.» (Hebreerne 5: 8) Jesus led — han hadde det vondt — mens han var på jorden. Hvordan hjalp dette ham til å ’lære lydighet’, noe han aldri hadde måttet lære i himmelen?

15, 16. Hvordan ’lærte Jesus lydighet’?

¹⁵ Under Guds ledelse beskyttet Josef og Maria Jesus mot skade da han var barn. (Matteus 2: 7—23) Også som voksen hadde Jesus  Guds beskyttelse, men det kom en tid da Gud fjernet sin beskyttelse fra ham. Jesus led så mye, både fysisk og psykisk, at Bibelen sier at det var «med sterke rop og tårer» han frambar «påkallelser og også anmodninger». (Hebreerne 5: 7) Når skjedde dette?

¹⁶ Det skjedde særlig i de siste timene av Jesu liv på jorden, da Satan gjorde alt han kunne for å få Jesus til å slutte å være trofast og ulastelig. Jesus skjønte at han ville bli behandlet som om han var en forbryter, og at han kom til å bli drept. At han kom til å dø som en forbryter, kunne skade hans Fars gode navn og rykte, og tanken på det plaget ham så mye at mens han «fortsatte å be» i Getsemane hage, ble hans svette «som bloddråper som falt til jorden». Og hans dødskamp på torturpælen noen timer senere var så smertefull at han bad til Jehova «med sterke rop og tårer». (Lukas 22: 42—44; Markus 15: 34) På denne måten «lærte han lydighet av de ting han led», og ved å være lydig gledet han sin Fars hjerte. Jesus, som nå er i himmelen, føler med oss når vi har det vondt, og forstår hvor vanskelig det ofte kan være for oss å være lydige. — Ordspråkene 27: 11; Hebreerne 2: 18; 4: 15.

Lær å være lydig

17. Hvordan bør vi se på det å få tukt i form av veiledning eller irettesettelse?

¹⁷ Når din far og mor setter klare grenser for deg, viser de at de er glad i deg og vil deg det beste. Bibelen bruker ordet «tukt», som omfatter veiledning og irettesettelse, det å sette grenser for barn i oppdragelsen. «Hvilken sønn er det som en far ikke tukter?» spør Bibelen. Ville det ikke være trist om foreldrene dine ikke var så glad i deg at de tok seg tid til å gi deg en god oppdragelse ved å veilede og irettesette deg? Jehova er også glad i deg, og det er derfor han gir deg veiledning. «Riktignok synes ingen tukt i øyeblikket å være til glede, men til sorg; men etterpå gir den dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet.» — Hebreerne 12: 7—11.

18. a) Hva viser foreldre når de gir barna kjærlig tukt og irettesettelser? b) Nevn eksempler på at tukt og irettesettelser har bidratt til å forme noen på en god måte.

¹⁸ Salomo, en konge i det gamle Israel som Jesus nevnte på grunn av hans store visdom, kom inn på hvor viktig det er at foreldrene gir barna kjærlige irettesettelser. Han skrev: «Hør, dere sønner, på en fars tukt, og gi akt, så dere kan kjenne forstand.» Salomo viste at den som får kjærlig tukt og irettesettelser, til og med kan bli reddet fra døden, for han sa: «Tuktens irettesettelser er livets vei.» (Ordspråkene 4: 1; 6: 23; Matteus 12: 42) En kristen kvinne forteller at da hun var barn, var det slik at hvis hun ikke oppførte seg skikkelig på kristne møter, sa faren hennes at han ville snakke med henne når de kom hjem. Nå har hun gode minner om den kjærlige oppdragelsen som faren gav henne, og som var med på å forme livet hennes på en god måte.

19. Hva er den viktigste grunnen til at du må være lydig mot foreldrene dine?

¹⁹ Hvis du har foreldre som er så glad i deg at de bruker tid og krefter på å oppdra deg på en kjærlig måte, da kan du være glad og takknemlig for det. Vær lydig mot dem, slik vår Herre Jesus Kristus var lydig mot foreldrene sine, Josef og Maria. Men vær lydig først og fremst fordi din himmelske Far, Jehova Gud, sier at du skal være det. Det vil være bra for deg. Husk at Jehova vil at det skal «gå deg godt», og at du skal få «leve i lang tid på jorden». — Efeserne 6: 2, 3.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvorfor er det bra for barn og unge å være lydige mot foreldrene sine?

• Hvordan var Jesus et godt eksempel for barn og unge?

• Hvordan ’lærte Jesus lydighet’?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 24]

Da Jesus var tolv år, var han godt kjent i Skriftene

[Bilde på side 26]

Hvordan ’lærte Jesus lydighet av det han led’?