En evigvarende gave fra Skaperen

ER DET ikke forbausende at de faktorene som vitenskapsmennene mener er helt nødvendige for at det skal kunne finnes liv på en planet, er direkte eller indirekte omtalt i det første kapitlet i Bibelen? Hvilke faktorer er det?

For at det skal kunne finnes liv på en planet, må det finnes store mengder vann, som det står om i 1. Mosebok 1: 2. Og for at vannet skal fortsette å være i flytende form, må temperaturen være den rette. Dette igjen forutsetter at planeten befinner seg i den rette avstand fra solen. Beretningen i 1. Mosebok omtaler flere ganger solen og dens virkning på jorden.

For at det skal kunne bo mennesker på en planet, må den også ha en atmosfære som inneholder en helt spesiell sammensetning av gasser. Denne viktige faktoren omtales i 1. Mosebok 1: 6—8. Planteveksten, som 1. Mosebok 1: 11, 12 beskriver, bidrar til at det blir rikelig tilgang på oksygen. For at en planet skal kunne ha et rikt dyreliv, må den ha fastland med fruktbar jord, som det står om i 1. Mosebok 1: 9—12. Og for at en planet skal kunne ha moderate værforhold, må den ha den rette helningsvinkel og holdes på plass. Og når det gjelder jorden, er det månens tiltrekningskraft som til dels sørger for dette. Månens eksistens og noen av fordelene ved den omtales i 1. Mosebok 1: 14, 16.

Hvordan kunne Moses, som skrev denne beretningen i gammel tid, omtale de ovennevnte faktorene uten å ha moderne vitenskap å støtte seg til? Var Moses bare forut for sin tid med hensyn til å forstå betydningen av disse faktorene? Nei, forklaringen på at beretningen i 1. Mosebok er vitenskapelig korrekt, er at Moses ble inspirert til å skrive den av Ham som har skapt himmelen og jorden.

Bibelen slår fast at det ligger en hensikt bak de underverk vi kan se i universet omkring oss. «Himlene tilhører Jehova, men jorden har han gitt til menneskesønnene,» sies det i Salme 115: 16. I en annen Salme står det: «Han har grunnlagt jorden på dens grunnfestede steder; den skal ikke bli brakt til å vakle, ikke til uavgrenset tid, eller til evig tid.» (Salme 104: 5) Hvis universet, vår vakre planet innbefattet, er blitt utformet og frambrakt av en Skaper, er det logisk å trekke den slutning at han også er i stand til å ta vare på det han har frambrakt. Det betyr at du trygt kan se fram til at dette enestående løftet vil bli oppfylt: «De rettferdige skal ta jorden i eie, og de skal bo på den for evig.» (Salme 37: 29) Gud skapte så avgjort ikke jorden «forgjeves, men formet den til å være bebodd» av takknemlige mennesker som erkjenner hans skapergjerninger. — Jesaja 45: 18.

Ifølge Bibelen kom Jesus til jorden for å lære oss om Gud og Guds hensikt, som blant annet går ut på at Han vil gi lydige mennesker evig liv. (Johannes 3: 16) Vi blir forsikret om at Gud snart skal «ødelegge dem som ødelegger jorden», mens fredselskende mennesker fra alle nasjoner som godtar hans foranstaltning for frelse, skal få leve videre. (Åpenbaringen 7: 9, 14; 11: 18) Tenk hvor vidunderlig det blir å leve når menneskene kan fortsette å gjøre oppdagelser i skaperverket og glede seg over dets undere for evig! — Forkynneren 3: 11; Romerne 8: 21.

[Bilderettigheter på side 8]

NASA-foto