La oss sammen opphøye Jehovas navn

«Pris Jehovas storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn.» — SALME 34: 3.

1. Hvordan gikk Jesus foran med et godt eksempel i løpet av sin jordiske tjeneste?

OM KVELDEN den 14. nisan i år 33 sang Jesus og hans apostler lovsanger til Jehova i et rom ovenpå i et hus i Jerusalem. (Matteus 26: 30) Det var siste gang Jesus skulle gjøre dette sammen med apostlene. Uansett passet det godt at han avsluttet sitt møte med dem på denne måten. Fra begynnelsen til slutten av sin jordiske tjeneste lovpriste Jesus sin Far og gjorde nidkjært hans navn kjent. (Matteus 4: 10; 6: 9; 22: 37, 38; Johannes 12: 28; 17: 6) Han gjorde i virkeligheten salmistens kjærlige oppfordring til sin egen: «Pris Jehovas storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn.» (Salme 34: 3) Dette er virkelig et eksempel vi bør følge!

2, 3. a) Hvordan vet vi at Salme 34 har profetisk betydning? b) Hva skal vi ta for oss i denne og den neste artikkelen?

² Noen timer etter at apostlene hadde sunget lovsanger sammen med Jesus, var apostelen Johannes vitne til en svært annerledes hendelse. Han så sin Herre og to forbrytere bli henrettet på torturpæler. Romerske soldater brøt bena på de to forbryterne for å få dem til å dø raskere. Men Johannes forteller at de ikke brøt Jesu ben. Da soldatene kom til Jesus, var han allerede død. I sitt evangelium pekte Johannes på at dette var en oppfyllelse av en annen del av Salme 34: «Ikke ett ben skal bli knust på ham.» — Johannes 19: 32—36; Salme 34: 20, Septuaginta.

³ Salme 34 inneholder også mange andre punkter som har interesse for de kristne. I denne og den neste artikkelen skal vi derfor se nærmere på den situasjonen David var i da han skrev salmen, og så skal vi drøfte de oppmuntrende tankene vi finner der.

Davids flukt fra Saul

4. a) Hvorfor ble David salvet til Israels framtidige konge? b) Hva var det som gjorde at Saul ’fikk David meget kjær’?

⁴ Da David var ung, var Saul konge i Israel. Men Saul ble ulydig og mistet Jehovas gunst. Av den grunn sa profeten Samuel til ham: «Jehova har i dag revet kongedømmet over Israel fra deg, og han skal sannelig gi det til din neste, en som er bedre enn du.» (1. Samuelsbok 15: 28) Senere sørget Jehova for at Samuel salvet David, Isais yngste sønn, til Israels neste konge. Saul hadde da begynt å oppleve perioder med tungsinn, ettersom han ikke lenger hadde Guds ånd. David, som var en dyktig musiker, ble ført til Gibea for å tjene kongen, og musikken hans brakte Saul lindring, slik at Saul «fikk ham meget kjær». — 1. Samuelsbok 16: 11, 13, 21, 23.

5. Hvorfor forandret Saul holdning overfor David, og hva ble David tvunget til å gjøre?

⁵ Etter hvert som tiden gikk, viste det seg at Jehova var med David. Jehova hjalp ham til å beseire filisterkjempen Goliat og støttet ham i hans krigføring, slik at David kom til å bli æret i Israel for sin militære dyktighet. Men Saul ble misunnelig fordi Jehova velsignet David, og han begynte å hate ham. To ganger da David spilte harpe for Saul, slynget Saul  spydet sitt mot ham. Begge gangene klarte David å vike unna spydet. Da Saul gjorde et tredje forsøk på å drepe ham, forstod han at han måtte flykte for livet. Og ettersom Saul fortsatte å gå inn for å fange og drepe ham, bestemte han seg til slutt for å søke tilflukt utenfor Israels territorium. — 1. Samuelsbok 18: 11; 19: 9, 10.

6. Hvorfor gav Saul ordre om at innbyggerne i Nob skulle drepes?

⁶ Underveis til Israels grense gjorde David et opphold i byen Nob, der Jehovas tabernakel stod. Han hadde tydeligvis følge av noen unge menn under flukten, og han bad om å få noe mat som de unge mennene og han selv kunne styrke seg på. Saul fikk høre at øverstepresten hadde utrustet David og mennene hans med proviant og med det sverdet som David hadde tatt fra den døde Goliat. Han ble så rasende at han sørget for å få drept alle innbyggerne i byen, deriblant 85 prester. — 1. Samuelsbok 21: 1, 2; 22: 12, 13, 18, 19; Matteus 12: 3, 4.

En annen gang David unnslapp døden

7. Hvorfor var ikke Gat et trygt skjulested for David?

⁷ Fra Nob flyktet David omkring fire mil vestover inn i filisternes territorium og søkte tilflukt hos kong Akisj i Goliats hjemby, Gat. Han tenkte kanskje at Gat ville være det siste stedet der Saul ville lete etter ham. Men tjenerne til kongen i Gat gjenkjente snart David. Da David fikk høre at han var blitt gjenkjent, «ble [han] svært redd for Akisj, kongen i Gat». — 1. Samuelsbok 21: 10—12.

8. a) Hva forteller Salme 56 om det David opplevde i Gat? b) Hvordan unngikk David med nød og neppe å miste livet?

⁸ Filisterne grep deretter David. Det kan ha vært på dette tidspunktet David skrev den gripende salmen der han bønnfalt Jehova: «Å, ha mine tårer opp i din skinnflaske!» (Salme 56: 8 og overskriften) Han uttrykte altså tillit til at Jehova ikke ville glemme hans sorg, men kjærlig ta seg av ham og beskytte ham. David la også opp en strategi for å narre filisterkongen. Han lot som om han var gått  fra forstanden. Da kong Akisj så dette, refset han tjenerne sine for at de hadde ført en «vettløs» mann til ham. Det var tydelig at Jehova velsignet Davids strategi. David ble drevet bort fra byen og unngikk på nytt med nød og neppe å miste livet. — 1. Samuelsbok 21: 13—15.

9, 10. Hva var foranledningen til at David skrev Salme 34, og hvem kan han ha hatt i tankene da han skrev den?

⁹ Bibelen forteller ikke om Davids tilhengere flyktet til Gat sammen med ham, eller om de holdt seg i beredskap i nærliggende landsbyer i Israel. Hvordan det enn forholdt seg, må det ha funnet sted en lykkelig gjenforening da David fortalte dem hvordan Jehova på nytt hadde utfridd ham. Denne hendelsen dannet bakgrunnen for Salme 34, slik overskriften viser. I de første sju versene av salmen lovpriser David Gud for at han har utfridd ham, og han oppfordrer sine tilhengere til sammen med ham å opphøye Jehova som sitt folks store Redningsmann. — Salme 34: 3, 4, 7.

¹⁰ David og mennene hans søkte tilflukt i en hule ved byen Adullam i et fjellendt område i Israel, omkring halvannen mil øst for Gat. Israelitter som var misfornøyd med forholdene under kong Sauls styre, begynte å komme dit og slutte seg til dem. (1. Samuelsbok 22: 1, 2) Da David skrev ordene i Salme 34: 8—22, kan han godt ha hatt slike personer i tankene. Påminnelsene i disse versene har også betydning for oss i dag, og vi vil utvilsomt ha utbytte av å se nærmere på innholdet i denne vakre salmen.

Har du samme syn som David på hva som er viktigst?

11, 12. Hvilke grunner har vi til å lovprise Jehova kontinuerlig?

¹¹ «Jeg vil velsigne Jehova til alle tider; bestandig skal hans lovprisning være i min munn.» (Salme 34: 1) Da David levde som fredløs, må han ha hatt mange materielle bekymringer, men som disse ordene viser, overskygget ikke det daglige strev hans beslutning om å lovprise Jehova. Dette er virkelig et godt eksempel for oss når vi har det vanskelig! Enten vi befinner oss på skolen eller arbeidsplassen, er sammen med andre kristne eller deltar i den offentlige tjeneste, bør vi først og fremst være opptatt av å lovprise Jehova. Bare tenk på de talløse grunnene vi har til å gjøre det! Det er for eksempel ingen ende på det vi kan oppdage og glede oss over i Jehovas fantastiske skaperverk. Og tenk på det han har utrettet ved hjelp av den jordiske delen av sin organisasjon. Jehova har brukt trofaste mennesker på en storslått måte i nyere tid, trass i deres ufullkommenhet. Hva skal vi si om Guds gjerninger sammenlignet med gjerningene til mennesker som verden gjør til idoler? Er du ikke enig med David, som også skrev: «Det er ingen som du blant gudene, Jehova, og det er heller ingen gjerninger som dine.» — Salme 86: 8.

¹² I likhet med David får vi et ønske om å lovprise Jehova kontinuerlig på grunn av hans uforlignelige gjerninger. Vi gleder oss også over å vite at Davids evige arving, Jesus Kristus, nå er innsatt som Konge i Guds rike. (Åpenbaringen 11: 15) Det betyr at enden for denne tingenes ordning er nær. Over seks milliarder menneskers evige framtid står på spill. Aldri før har det vært så viktig å fortelle andre om Guds rike og hva det snart skal gjøre for menneskene, og å hjelpe dem til å lovprise Jehova sammen med oss. Det sentrale i livet vårt bør avgjort være å bruke enhver anledning til å oppfordre andre til å ta imot det «gode budskap» før det er for sent. — Matteus 24: 14.

13. a) På hvilket grunnlag roste David seg, og hva slags mennesker reagerte positivt på det? b) Hvordan blir saktmodige mennesker dratt til den kristne menighet i vår tid?

¹³ «I Jehova skal min sjel rose seg; de saktmodige  skal høre det og fryde seg.» (Salme 34: 2) David roste seg ikke her av det han personlig hadde utrettet. Han skrøt for eksempel ikke av at han hadde narret kongen i Gat. Han var klar over at Jehova hadde beskyttet ham da han var i Gat, og at han hadde unnsluppet med Jehovas hjelp. (Ordspråkene 21: 1) Så David roste seg ikke på grunnlag av seg selv; han roste seg i Jehova. På grunn av det ble saktmodige mennesker dratt til Jehova. Jesus opphøyde på samme måte Jehovas navn, slik at ydmyke, lærevillige mennesker ble dratt til Ham. I dag blir saktmodige mennesker av alle nasjoner dratt til den internasjonale menighet av salvede kristne, som Kristus er Hode for. (Kolosserne 1: 18) De blir ansporet til å gjøre det når de hører Guds navn bli herliggjort av hans ydmyke tjenere, og når de hører Bibelens budskap, som Guds ånd hjelper dem til å forstå. — Johannes 6: 44; Apostlenes gjerninger 16: 14.

Møter styrker vår tro

14. a) Nøyde David seg med å lovprise Jehova for seg selv? b) Hvilket eksempel har vi i Jesus når det gjelder å lovprise Jehova sammen med andre?

¹⁴ «Pris Jehovas storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn.» (Salme 34: 3) David nøyde seg ikke med å lovprise Jehova for seg selv. Han oppfordret kjærlig sine venner til å opphøye Guds navn sammen med ham. Jesus Kristus, den større David, hadde samme innstilling. Han fant glede i å lovprise Jehova offentlig — i den lokale synagogen, ved høytider i Guds tempel i Jerusalem og under samvær med sine etterfølgere. (Lukas 2: 49; 4: 16—19; 10: 21; Johannes 18: 20) Det er virkelig et glederikt privilegium å følge Jesu eksempel ved å lovprise Jehova ved enhver anledning sammen med trosfeller, særlig nå som vi «ser dagen nærme seg»! — Hebreerne 10: 24, 25.

15. a) Hvilken virkning hadde Davids erfaringer på mennene hans? b) Hvilket gagn har vi av å overvære møtene våre?

¹⁵ «Jeg spurte Jehova, og han svarte meg, og av alt det jeg grudde for, utfridde han meg.» (Salme 34: 4) Denne erfaringen var viktig for David. Han sa derfor videre: «Denne nødstilte ropte, og Jehova selv hørte. Og av alle hans trengsler frelste Han ham.» (Salme 34: 6) Når vi omgås våre trosfeller, har vi mange muligheter til å fortelle oppbyggende opplevelser om hvordan Jehova har hjulpet oss til å utholde  vanskeligheter. Det styrker våre trosfellers tro, akkurat som Davids uttalelser styrket hans tilhengeres tro. Davids venner «så hen til [Jehova] og strålte, og deres ansikter kunne så visst ikke være skamfulle». (Salme 34: 5) Selv om de var på flukt fra kong Saul, følte de seg ikke skamfulle. De stolte på at Gud støttet David, og deres ansikter strålte. Det forholder seg på samme måte i dag. Både nyinteresserte og de som har vært sanne kristne i lang tid, ser hen til Jehova for å få støtte. Ettersom de personlig har erfart hans hjelp, gjenspeiler deres strålende ansikter den beslutning de har truffet om å forbli trofaste.

Vær takknemlig for englenes hjelp

16. Hvordan har Jehova brukt sine engler for å komme oss til unnsetning?

¹⁶ «Jehovas engel leirer seg rundt omkring dem som frykter ham, og han redder dem.» (Salme 34: 7) David så ikke på det at Jehova hadde reddet ham, som noe som bare han selv kunne oppleve. Han var riktignok Jehovas salvede, Israels framtidige konge, men han visste at Jehova bruker sine engler for å våke over alle sine trofaste tilbedere, enten de har en fremtredende stilling eller ikke. Også i vår tid har sanne tilbedere erfart den beskyttelse som Jehova gir. Myndighetene i Nazi-Tyskland førte en kampanje for å utslette Jehovas vitner, og det samme har skjedd i Angola, Malawi, Mosambik og mange andre land. Slike bestrebelser har vært forgjeves. Jehovas folk i disse landene fortsetter å ha framgang mens de opphøyer Guds navn sammen. Hvorfor? Fordi Jehova bruker sine hellige engler for å beskytte og lede sitt folk. — Hebreerne 1: 14.

17. På hvilke måter får vi hjelp av Guds engler?

¹⁷ Jehovas engler kan i tillegg styre begivenhetene på en slik måte at enhver som får andre til å snuble, blir fjernet fra Jehovas folks midte. (Matteus 13: 41; 18: 6, 10) Og selv om vi kanskje ikke er klar over det der og da, fjerner englene hindringer som kunne ha vanskeliggjort vår tjeneste for Gud, og de beskytter oss mot ting som kunne ha satt vårt forhold til Jehova i fare. Framfor alt leder de oss i arbeidet med å forkynne «et evig godt budskap» for hele menneskeheten, også på steder der forkynnelsesarbeidet blir utført under farlige forhold. (Åpenbaringen 14: 6) I Jehovas vitners bibelske litteratur er det mange ganger blitt gjengitt opplevelser som vitner om englenes hjelp. * Det finnes altfor mange slike opplevelser til at de kan avfeies som tilfeldige sammentreff.

18. a) Hva kreves det av oss for at vi skal kunne høste gagn av englenes hjelp? b) Hva blir drøftet i den neste artikkelen?

¹⁸ For å kunne fortsette å høste gagn av englenes ledelse og beskyttelse må vi hele tiden opphøye Jehovas navn, selv når vi møter motstand. Husk at Guds engel bare leirer seg «omkring dem som frykter [Jehova]». Hva innebærer det? Hva er gudsfrykt, og hvordan kan vi tilegne oss det? Hvorfor ønsker en kjærlig Gud at vi skal frykte ham? De spørsmålene blir drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvilke prøvelser møtte David som ung mann?

• Hva er vi i likhet med David først og fremst opptatt av?

• Hvordan ser vi på kristne møter?

• Hvordan bruker Jehova sine engler for å hjelpe oss?

[Studiespørsmål]

[Kart på side 21]

(Se den trykte publikasjonen)

Rama

Gat

Siklag

Gibea

Nob

Jerusalem

Betlehem

Adullam

Ke’ila

Hebron

Sif

Horesj

Karmel

Maon

En-Gedi

Salthavet

[Rettigheter]

Kart: Basert på kart som Pictorial Archive (Near Eastern History) Est. og Survey of Israel har opphavsretten til

[Bilde på side 21]

Selv som flyktning opphøyde David Jehovas navn

[Bilde på side 23]

Vår tro blir styrket når vi hører oppbyggende opplevelser bli fortalt på våre kristne sammenkomster