Avskrivere i gammel tid og Guds Ord

DE HEBRAISKE SKRIFTER ble fullført i slutten av det femte århundre fvt. I de etterfølgende århundrene var lærde jøder, spesielt soferim og senere massoretene, samvittighetsfulle voktere av den hebraiske tekst. Men de eldste bøkene i Bibelen skriver seg fra Moses’ og Josvas tid, tusen år før soferim. Det materialet som disse bøkene ble skrevet på, var ikke spesielt holdbart, så bokrullene må ha blitt skrevet av mange ganger. Hva vet man om avskrivernes yrke så tidlig i historien? Var det faglærte avskrivere i det gamle Israel?

De eldste bibelhåndskriftene som er tilgjengelige i dag, er deler av Dødehavsrullene, som daterer seg fra det tredje og det andre århundre fvt. «Det finnes ingen tidligere avskrifter av noen del av Bibelen,» sier professor Alan R. Millard, som er ekspert på Midtøstens språk og arkeologi. Han føyer til: «Kulturer som befinner seg i nærheten av hverandre, kan vise oss hvordan avskrivere før i tiden arbeidet, og en slik kunnskap kan hjelpe oss når vi skal vurdere den hebraiske teksten og dens historie.»

Avskrivernes yrke i tidligere tider

Historiske, religiøse, juridiske, akademiske og litterære tekster ble skrevet i Mesopotamia for fire tusen år siden. Skoler for skriftkyndige blomstret, og en av de disiplinene de underviste i, var trofast avskrivning av eksisterende tekster. Sakkyndige i vår tid finner bare ytterst små forandringer i babylonske tekster som er blitt skrevet av om og om igjen i løpet av tusen år eller lenger.

Yrket som avskriver var ikke begrenset til Mesopotamia. Et oppslagsverk sier: «En avskriver i Babylon i midten av det andre årtusen fvt. ville nok ha følt seg hjemme i et hvilket som helst senter for de skriftkyndige i Mesopotamia, Syria, Kanaan og til og med Egypt.» * — The Oxford Encyclopedia of Archaeology in the Near East.

Yrket som avskriver var forbundet med spesiell høy status i Egypt på Moses’ tid. Avskriverne skrev hele tiden av litterære verk. Slikt arbeid er avbildet i egyptiske gravkamre, og disse utsmykningene er over fire tusen år gamle. Det ovennevnte oppslagsverket sier om avskriverne i gammel tid: «I det andre årtusen fvt. hadde de skrevet av og samlet mange litterære verk som beskrev de store  sivilisasjonene Mesopotamia og Egypt, og de hadde fastsatt en etisk norm for de profesjonelle avskriverne.»

Denne ’etiske normen’ innbefattet at man la til en kolofon, eller et sluttskrift, til teksten. Kolofonene inneholdt avskriverens navn, navnet på eieren av tavlen, datoen, navnet på kildeteksten til originalen som tavlen var skrevet av fra, antall linjer og så videre. Det hendte ofte at avskriveren tilføyde: «Denne teksten ble skrevet av fra grunnteksten og sammenlignet med den.» Disse opplysningene viser at oldtidens avskrivere mente at det var viktig å være nøyaktig.

Professor Millard, som ble sitert tidligere, sier: «Man kan se at avskriverne benyttet en framgangsmåte som omfattet kontroll og korrigering, en prosess som hadde et eget system for å hindre feil. Noen av disse framgangsmåtene, spesielt det å telle antall linjer eller ord, ble også brukt av massoretene i begynnelsen av middelalderen.» Så på Moses’ og Josvas tid hadde man allerede den holdningen i Midtøsten at man skulle overlevere tekster på en nøyaktig og omhyggelig måte.

Hadde israelittene også kvalifiserte avskrivere? Hva viser det Bibelen selv sier?

Avskrivere i det gamle Israel

Moses vokste opp som medlem av faraos husstand. (2. Mosebok 2: 10; Apostlenes gjerninger 7: 21, 22) Ifølge egyptologer ville Moses’ utdannelse ha omfattet det å lære å beherske egyptiske skrifttegn og til en viss grad å lære en avskrivers ferdigheter. I sin bok Israel in Egypt skriver professor James K. Hoffmeier: «Det er grunn til å tro på den bibelske tradisjon som sier at Moses var i stand til å nedskrive begivenheter, utarbeide reiseruter og utføre andre skriftlige oppgaver.» *

Bibelen nevner også andre i det gamle Israel som hadde ferdigheter som avskrivere. Ifølge The Cambridge History of the Bible  utnevnte Moses «lese- og skrivekyndige tjenestemenn . . . til å skrive ned avgjørelser og saker som hadde med organiseringen av folket å gjøre». Denne konklusjonen er basert på 5. Mosebok 1: 15, der det står: «Dermed tok jeg [Moses] overhodene for deres stammer, vise og erfarne menn, og satte dem til overhoder over dere, til førere for tusen og førere for hundre og førere for femti og førere for ti og til oppsynsmenn for deres stammer.» Hvem var disse oppsynsmennene?

Det hebraiske ordet som er oversatt med «oppsynsmann», forekommer mange ganger i bibelteksten når det er snakk om den tiden da Moses og Josva levde. Noen lærde forklarer at ordet betyr «en sekretær som førte opptegnelser»; «en som ’skriver’ eller ’fører opptegnelser’»; «en tjenestemann som assisterte dommeren i hans sekretærarbeid». Det at dette hebraiske ordet forekommer mange ganger, viser at det var ganske mange sekretærer i Israel, og at de hadde omfattende ansvar i administrasjonen av nasjonen i den første tiden.

Det tredje eksemplet gjelder prestene i Israel. Oppslagsverket Encyclopaedia Judaica hevder at deres «religiøse og ikke-religiøse virksomhet krevde at de var lese- og skrivekyndige». Moses, for eksempel, befalte Levis sønner: «Ved slutten av hver periode på sju år . . . skal du lese denne loven framfor hele Israel, i deres påhør.» Prestene ble forvaltere av det offisielle eksemplaret av Loven. De godkjente og hadde tilsyn med avskrivningen av nye eksemplarer. — 5. Mosebok 17: 18, 19; 31: 10, 11.

Tenk på hvordan den første avskriften av Loven ble laget. I den siste måneden av sitt liv sa Moses til israelittene: «På den dag da dere går over Jordan og inn i det landet som Jehova din Gud gir deg, . . . skal [du] reise deg noen store steiner og hvitte dem med kalk. Og på dem skal du skrive alle ordene i denne loven.» (5. Mosebok 27: 1—4) Etter ødeleggelsen av Jeriko og Ai kom israelittene sammen på Ebal-fjellet, midt i det lovte land. Der på et alter av steiner skrev Josva «en avskrift av den lov som Moses hadde skrevet». (Josva 8: 30—32) Forutsetningen for slike innskrifter var at det fantes både skrivere og lesere. Det viser at israelittene på den tiden hadde den kompetanse og kunnskap som var nødvendig for å kunne bevare de hellige skrifter nøyaktig.

Skriftenes integritet

Etter Moses’ og Josvas tid ble det laget forskjellige andre hebraiske bokruller og håndskrevne avskrifter av dem. Etter hvert som disse avskriftene ble slitt eller ødelagt på grunn av fuktighet eller mugg, måtte de erstattes. Denne prosessen med å lage avskrifter fortsatte i flere hundre år.

Til tross for den omhu avskriverne av Bibelen viste, var det ikke til å unngå at visse feil snek seg inn. Men ble bibelteksten forandret i betraktelig grad på grunn av avskrivernes feil? Nei. I det store og hele er disse feilene ubetydelige og har ingen innvirkning på Bibelens generelle integritet, noe som er bekreftet av kritiske sammenligninger av gamle håndskrifter.

For de kristne er Jesu Kristi syn på de første bibelske bøkene en bekreftelse på tekstens integritet i De hellige skrifter. Slike uttrykk som ’har dere ikke lest i Moses’ bok?’, og «har ikke Moses gitt dere Loven?», viser at Jesus så på de håndskrevne avskriftene som var tilgjengelige da han var på jorden, som pålitelige. (Markus 12: 26; Johannes 7: 19) Jesus bekreftet alle De hebraiske skrifters integritet og pålitelighet da han sa: «Alt det som står skrevet om meg i Moseloven og i Profetene og Salmene, må bli oppfylt.» — Lukas 24: 44.

Vi har derfor god grunn til å være sikker på at De hellige skrifter er blitt nøyaktig overlevert helt fra oldtiden av. Det er akkurat slik som profeten Jesaja sa under inspirasjon: «Det grønne gress har tørket bort, blomsten har visnet; men vår Guds ord vil bestå til uavgrenset tid.» — Jesaja 40: 8.

[Fotnoter]

[Bilde på side 18]

En egyptisk avskriver i virksomhet

[Bilde på side 19]

De eldste bøkene i Bibelen går helt tilbake til Moses’ tid