Ydmyke og føyelige overfor kjærlige hyrder
Ydmyke og føyelige overfor kjærlige hyrder
«Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige.» — HEBREERNE 13: 17.
1, 2. Hvilke skriftsteder viser at Jehova og Jesus er kjærlige Hyrder?
JEHOVA GUD og hans Sønn, Jesus Kristus, er kjærlige Hyrder. Jesaja profeterte: «Se, Den Suverene Herre Jehova, han kommer lik en som er sterk, og hans arm skal herske for ham. . . . Som en hyrde skal han gjete sin flokk. Med sin arm skal han samle lammene; og ved sin barm skal han bære dem. Dem som gir die, skal han føre med varsomhet.» — Jesaja 40: 10, 11.
2 Denne gjenopprettelsesprofetien fikk sin første oppfyllelse da en jødisk rest vendte tilbake fra Babylon til Juda i 537 fvt. (2. Krønikebok 36: 22, 23) Den fikk en ny oppfyllelse da den salvede rest ble utfridd fra «Babylon den store» i 1919 av den større Kyros, Jesus Kristus. (Åpenbaringen 18: 2; Jesaja 44: 28) Han er den «arm» som hersker for Jehova, og som samler sauene og gjeter dem med omsorg og varsomhet. Jesus selv sa: «Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner sauene mine, og sauene mine kjenner meg.» — Johannes 10: 14.
3. Hvordan viser Jehova kjærlig interesse for den måten hans sauer blir behandlet på?
3 Profetien i Jesaja 40: 10, 11 framhever den kjærlige omsorg Jehova viser sitt folk som deres Hyrde. (Salme 23: 1—6) Da Jesus utførte sin tjeneste på jorden, viste også han kjærlig omtanke for disiplene og for folk i sin alminnelighet. (Matteus 11: 28—30; Markus 6: 34) Både Jehova og Jesus tok sterkt avstand fra den hjerteløse og skamløse måten som hyrdene, eller lederne, i Israel behandlet sine hjorder på, for de forsømte og utnyttet dem. (Esekiel 34: 2—10; Matteus 23: 3, 4, 15) Jehova lovte: «Jeg vil frelse mine sauer, og de skal ikke mer bli til rov; og jeg vil dømme mellom sau og sau. Og jeg vil oppreise én hyrde over dem, og han skal fø dem, nemlig min tjener David. Han skal fø dem, og han skal bli deres hyrde.» (Esekiel 34: 22, 23) Nå i endetiden er Jesus Kristus — den større David — denne ’ene hyrde’ som Jehova har satt over alle sine tjenere på jorden, både de åndssalvede kristne og de «andre sauer». — Johannes 10: 16.
Gaver fra himmelen til menigheten
4, 5. a) Hvilken dyrebar gave har Jehova gitt sitt folk på jorden? b) Hvilken gave har Jesus gitt sin menighet?
4 Ved at Jehova ’oppreiste én hyrde’ — Jesus Kristus — over sine tjenere på jorden, gav han den kristne menighet en dyrebar gave. At han skulle gi dem denne himmelske Lederen, var blitt forutsagt i Jesaja 55: 4: «Se, som et vitne for folkegruppene har jeg gitt ham, som en leder og befalingsmann for folkegruppene.» Både de salvede kristne og de som tilhører den ’store skare’, blir samlet fra alle folkegrupper, nasjoner, stammer og tungemål. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 7: 9) De utgjør en internasjonal menighet, «én hjord», under ledelse av «én hyrde», Kristus Jesus.
5 Jesus har i sin tur gitt sin menighet på jorden en dyrebar gave. Han har sørget for at den har trofaste underhyrder, som i likhet med Jehova og Jesus gjeter hjorden på en kjærlig og omsorgsfull måte. Apostelen Paulus snakket om denne gaven som Jesus i sin kjærlighet har gitt menigheten, i sitt brev til de kristne i Efesos. Han skrev: «’Da han steg opp i det høye, førte han bort fanger; han gav gaver i form av mennesker.’ Og han gav noen som apostler, noen som profeter, noen som evangelister, noen som hyrder og lærere, for å bringe de hellige i den rette tilstand, til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme.» — Efeserne 4: 8, 11, 12.
6. Hvordan ble salvede tilsynsmenn som tjener i eldsteråd, framstilt i Åpenbaringen 1: 16, 20, og hva kan sies om utnevnte eldste som tilhører de andre sauer?
6 Disse «gaver i form av mennesker» er tilsynsmenn, eller eldste, som er utnevnt av Jehova og hans Sønn, gjennom den hellige ånd, for at de skal være hyrder for sauene og behandle dem med skånsomhet. (Apostlenes gjerninger 20: 28, 29) Til å begynne med var alle disse tilsynsmennene salvede kristne menn. I Åpenbaringen 1: 16, 20 ble de som tjente i eldsteråd i den salvede menighet, symbolsk framstilt som «stjerner» eller «engler» i Kristi høyre hånd, det vil si underlagt hans kontroll. Men nå i endens tid, da tallet på de salvede tilsynsmenn som fortsatt befinner seg på jorden, stadig minker, er de aller fleste kristne eldste i menighetene slike som tilhører de andre sauer. Ettersom de er utnevnt av representanter for det styrende råd under den hellige ånds ledelse, kan det sies at også disse er i den gode hyrdes, Jesu Kristi, høyre hånd, eller underlagt hans ledelse. (Jesaja 61: 5, 6) Siden de eldste i våre menigheter underordner seg under Kristus, menighetens Hode, fortjener de at vi samarbeider fullt ut med dem. — Kolosserne 1: 18.
Lydighet og føyelighet
7. Hvilken veiledning kom Paulus med angående vår holdning til kristne tilsynsmenn?
7 Våre himmelske Hyrder, Jehova Gud og Jesus Kristus, forventer at vi er lydige og føyelige overfor de underhyrdene de har gitt ansvarsfulle stillinger i menigheten. (1. Peter 5: 5) Apostelen Paulus skrev under inspirasjon: «Husk dem som tar ledelsen blant dere, som har talt Guds ord til dere, og etterlign deres tro, idet dere gir nøye akt på resultatet av deres livsførsel. Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over deres sjeler som de som skal avlegge regnskap; sørg for at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.» — Hebreerne 13: 7, 17.
8. Hva oppfordrer Paulus oss til å ’gi nøye akt på’, og med hvilken holdning bør vi ’være lydige’?
8 Legg merke til at Paulus oppfordrer oss til å ’gi nøye akt på’, eller tenke nøye over eller merke oss, resultatet av de eldstes trofaste oppførsel og å følge slike eksempler med hensyn til tro. Videre råder han oss til å være lydige og føyelige, slik at vi retter oss etter disse utnevnte mennenes ledelse. Bibelkommentatoren R.T. France forklarer at det ordet i den greske grunnteksten som her er oversatt med «vær lydige», ikke er «det vanlige ordet for lydighet, men bokstavelig betyr ’å bli overbevist’, noe som innebærer at man villig godtar deres lederskap». Vi er lydige mot de eldste ikke bare fordi Guds Ord pålegger oss å være det, men også fordi vi er overbevist om at de er opptatt av Rikets interesser og vårt beste. Vi vil avgjort være lykkelige hvis vi villig godtar deres lederskap.
9. Hvorfor er det nødvendig at vi er føyelige i tillegg til lydige?
9 Men hva om vi ikke er overbevist om at det de eldste sier i et bestemt tilfelle, er den beste måten å gå fram på? Det er her føyelighet kommer inn i bildet. Det er lett å være lydig når alt er opplagt og vi er enige med de eldste, men vi viser at vi virkelig er føyelige, hvis vi retter oss etter det de sier, også når vi ikke personlig forstår den måten de leder tingene på. Peter, som senere ble en apostel, viste en slik føyelighet. — Lukas 5: 4, 5.
Fire grunner til å være samarbeidsvillige
10, 11. På hvilken måte har tilsynsmenn «talt Guds ord» til sine medkristne?
10 I Hebreerne 13: 7, 17, som er sitert ovenfor, gir Paulus oss fire grunner til at vi bør være lydige og føyelige overfor kristne tilsynsmenn. Den første grunnen er at de «har talt Guds ord» til oss. Husk at når Jesus gir menigheten «gaver i form av mennesker», så er det «for å bringe de hellige i den rette tilstand». (Efeserne 4: 11, 12) Han brakte de første kristnes tankegang og oppførsel «i den rette tilstand» ved hjelp av trofaste underhyrder. Noen av disse underhyrdene ble inspirert til å skrive brev til menighetene. Han brukte slike tilsynsmenn som var utnevnt av den hellige ånd, til å lede og bygge opp de kristne i det første århundre. — 1. Korinter 16: 15—18; 2. Timoteus 2: 2; Titus 1: 5.
11 I vår tid leder Jesus oss ved hjelp av «den tro og kloke slave», som er representert ved dens styrende råd og de utnevnte eldste. (Matteus 24: 45) Av respekt for «overhyrden», Jesus Kristus, tar vi denne veiledningen fra Paulus alvorlig: «Ha aktelse for dem som arbeider hardt blant dere og presiderer blant dere i Herren og formaner dere.» — 1. Peter 5: 4; 1. Tessaloniker 5: 12; 1. Timoteus 5: 17.
12. Hvordan er det tilsynsmennene «våker over [våre] sjeler»?
12 En grunn nummer to til å samarbeide med kristne tilsynsmenn er at «de våker over [våre] sjeler». Hvis de oppdager noe i vår holdning eller oppførsel som kan sette vår åndelighet i fare, er de snare til å gi oss nødvendig veiledning for å bringe oss i den rette tilstand. (Galaterne 6: 1) Det greske ordet som er oversatt med «våker», betyr bokstavelig «avholder seg fra søvn». En bibelkommentator sier at det «innebærer tanken om hyrdens aldri sviktende årvåkenhet». I tillegg til at de eldste holder seg årvåkne åndelig sett, kan det til og med hende at de ligger våkne om natten fordi de tenker på vårt åndelige ve og vel. Bør vi ikke villig samarbeide med slike omsorgsfulle underhyrder, som gjør sitt beste for å etterligne den kjærlige omsorg som Jesus Kristus, «sauenes store hyrde», viser? — Hebreerne 13: 20.
13. Overfor hvem og for hva må både tilsynsmennene og alle andre kristne stå til regnskap?
13 En tredje grunn til villig å samarbeide med tilsynsmennene er at de våker over oss som «de som skal avlegge regnskap». Tilsynsmennene husker at de er underhyrder, som tjener under de himmelske Hyrder, Jehova Gud og Jesus Kristus. (Esekiel 34: 22—24) Jehova er sauenes Eier. «Han kjøpte [dem] med blodet av sin egen Sønn», og han holder de utnevnte tilsynsmennene ansvarlige for den måten de behandler hans hjord på — som bør være «med skånsomhet». (Apostlenes gjerninger 20: 28, 29) Vi må altså alle sammen stå til regnskap overfor Jehova for den måten vi reagerer på hans ledelse på. (Romerne 14: 10—12) Vår lydighet mot de utnevnte eldste viser også at vi underordner oss under Kristus, menighetens Hode. — Kolosserne 2: 19.
14. Hva kunne få kristne tilsynsmenn til å tjene på en «sukkende» måte, og hva kunne det føre til?
14 Paulus nevnte en fjerde grunn til at vi ydmykt bør være føyelige overfor kristne tilsynsmenn. Han skrev: «For at de kan gjøre dette med glede og ikke sukkende, for det ville være til skade for dere.» (Hebreerne 13: 17) De kristne eldste bærer en tung ansvarsbyrde — de underviser, er hyrder, tar ledelsen i forkynnelsesarbeidet, tar hånd om sin familie og håndterer problemer i menigheten. (2. Korinter 11: 28, 29) Hvis vi ikke samarbeider med dem, gjør vi bare byrden deres tyngre. Det kan føre til at de ’sukker’. Dersom vi er lite samarbeidsvillige, mishager vi Jehova, og en slik holdning kan være til skade for oss. Når vi på den annen side viser den rette respekt og er samarbeidsvillige, kan de eldste utføre sine plikter med glede, og dette bidrar til enhet og til at menigheten deltar i forkynnelsesarbeidet med glede. — Romerne 15: 5, 6.
Hvordan vi kan vise at vi er føyelige
15. Hvordan kan vi vise at vi er lydige og føyelige?
15 Det er mange måter vi rent praktisk kan samarbeide med utnevnte tilsynsmenn på. Kan det være at nye omstendigheter i menighetens distrikt har fått de eldste til å arrangere frammøter til felttjeneste på dager og tidspunkter som krever at vi gjør noen forandringer i vår rutine? La oss da anstrenge oss for å støtte opp om de nye frammøtene. Kanskje det vil føre til uventede velsignelser. Skal tjenestetilsynsmannen besøke vår bokstudiegruppe? La oss delta i forkynnelsesarbeidet i så stor grad som mulig den uken. Har vi fått et oppdrag på den teokratiske tjenesteskolen? Da bør vi gå inn for å være til stede og gjennomføre oppdraget vårt. Har bokstudietilsynsmannen opplyst at det er vår gruppes tur til å gjøre rent i Rikets sal? La oss da gi ham vår fulle støtte, i den grad vi har helse og krefter til det. På disse og mange andre måter viser vi at vi er føyelige overfor de mennene som Jehova og hans Sønn har satt til å ta vare på hjorden.
16. Hvorfor har vi ikke rett til å være opprørske, selv om en eldste ikke gjør tingene slik han er pålagt?
16 Det kan hende at en eldste ikke gjør tingene på den måten som den tro slaveklasse og dens styrende råd har bestemt. Hvis han fortsetter i samme spor, må han stå til regnskap for Jehova, våre «sjelers hyrde og tilsynsmann». (1. Peter 2: 25) Men det at visse eldste ikke gjør som de skal, eller begår feil, gir oss ikke rett til å ha en gjenstridig holdning. Jehova velsigner ikke ulydighet og opprør. — 4. Mosebok 12: 1, 2, 9—11.
Jehova velsigner samarbeidsvilje
17. Hvilken holdning bør vi ha til våre tilsynsmenn?
17 Jehova Gud vet at de mennene han har utnevnt til tilsynsmenn, er ufullkomne. Men han bruker dem likevel, og ved hjelp av sin ånd gjeter han sitt folk på jorden. Det er tilfellet med de eldste — og med oss alle — at «den kraft som er over det normale, [er] Guds og ikke den som er fra oss selv». (2. Korinter 4: 7) Vi bør derfor takke Jehova for det han utretter gjennom våre trofaste tilsynsmenn, og vi bør vise at vi gjerne samarbeider med dem.
18. Hva viser vi når vi er føyelige overfor våre tilsynsmenn?
18 Tilsynsmennene gjør sitt beste for å leve opp til den beskrivelsen Jehova gir i Jeremia 3: 15 av de hyrdene som er satt til å gjete hans hjord i de siste dager: «Jeg vil gi dere hyrder etter mitt hjerte, og de skal i sannhet fø dere med kunnskap og innsikt.» De eldste blant oss gjør avgjort en god jobb når det gjelder å undervise og beskytte Jehovas sauer. Måtte vi fortsette å vise at vi er takknemlige for deres harde arbeid, ved at vi er samarbeidsvillige, lydige og føyelige. På den måten viser vi vår takknemlighet mot våre himmelske Hyrder, Jehova Gud og Jesus Kristus.
Repetisjonsspørsmål
• Hvordan har Jehova og Jesus Kristus vist at de er kjærlige Hyrder?
• Hvorfor er det nødvendig å være føyelig i tillegg til å være lydig?
• På hvilke måter kan vi rent praktisk vise at vi er føyelige?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 27]
Kristne eldste er føyelige overfor Kristi ledelse
[Bilder på side 29]
Det er mye vi kan gjøre for å vise at vi er føyelige overfor Jehovas utnevnte hyrder