Husker du?

Har du satt pris på å lese de siste numrene av Vakttårnet? Se om du kan besvare disse spørsmålene:

• Hva kan vi lære av Jesu illustrasjon om den vedholdende verten? (Lukas 11: 5—10)

Denne illustrasjonen viser hvilken innstilling vi bør ha når vi ber. Vi bør være vedholdende, eller fortsette å be, spesielt når det gjelder bønner om å få Guds hellige ånd. (Lukas 11: 11—13) — 15.12., sidene 20—22.

• Hva kan vi lære av Jesu illustrasjon om enken og dommeren? (Lukas 18: 1—8)

Den understreker hvor viktig det er å be. I motsetning til dommeren er Jehova rettferdig og ønsker å hjelpe oss. Vi lærer også at vi bør ha like sterk tro som enken i illustrasjonen. — 15.12., sidene 26—28.

• Hvorfor oppfordret Paulus de kristne i Korint til å «gjøre større plass»? (2. Korinter 6: 11—13)

Det ser ut til at noen i Korint ikke hadde tilstrekkelig verdsettelse av sine trosfeller, men at de heller var sneversynte og smålige i hjertet. Vi må anstrenge oss for å utvikle oppriktig verdsettelse av våre trosfeller og i tillegg gå inn for å få nye venner. — 1.1., sidene 9—11.

• Hva er den beseglingen som det står om i Åpenbaringen 7: 3?

Når Gud salver kristne med hellig ånd, blir disse beseglet for første gang. Men i Åpenbaringen 7: 3 er det snakk om en endelig besegling, da det blir bekreftet at en salvet fullt ut har vist seg å være lojal. — 1.1., sidene 30, 31.

• Hva kan foreldre lære av den bibelske beretningen om Samuel?

For det første bør de undervise barna i Guds ord, slik foreldrene til Samuel utvilsomt underviste ham. I tillegg bør de oppmuntre barna sine til å bruke livet sitt i tjenesten for Jehova. — 15.1., side 16.

• Hvordan kan vi vise at vi er lykkelige mens vi venter på Jehova?

Vi «venter på . . . Jehovas dags nærvær» og ser fram til den befrielse som vil komme når han fjerner alle ugudelige mennesker. (2. Peter 3: 7, 12) Men selv om Jehova er ivrig etter å gjøre slutt på alt det onde, viser han tilbakeholdenhet, slik at de kristne kan bli frelst på en måte som vil herliggjøre hans navn. Vi bør stole på at Jehova vet når den rette tid er inne til å gå til handling, og i mellomtiden bør vi aktivt prise ham. (Salme 71: 14, 15) — 1.3., sidene 17, 18.

• Tok Noah med seg sju av hvert rent dyr inn i arken eller sju par av hvert?

Noah fikk beskjed om å ’ta med seg sju av hvert’ rent dyr. (1. Mosebok 7: 1, 2) Uttrykket «sju av hvert» er en gjengivelse av et hebraisk uttrykk som bokstavelig betyr «sju sju». Denne uttrykksmåten betyr ikke sju par, slik det står i noen bibeloversettelser. Noah tok åpenbart med seg sju av hvert rent dyr — tre par og et sjuende dyr som han senere kunne ofre. (1. Mosebok 8: 20) — 15.3., side 31.

• Hvorfor bør de kristne ’gi nøye akt på’ de eldste — de som tar ledelsen — og resultatet av deres tro?

Apostelen Paulus oppfordrer oss til å ’gi nøye akt på’, eller tenke nøye over eller merke oss, resultatet av de eldstes trofaste oppførsel og å følge slike eksempler med hensyn til tro. (Hebreerne 13: 7) Vi gjør dette fordi Guds Ord pålegger oss å gjøre det, og fordi vi er overbevist om at de eldste er opptatt av både Rikets interesser og vårt beste. — 1.4., side 28.