I Paulus’ spor til Berøa

De to misjonærenes arbeid bar god frukt, og det var mange som ble troende. Da var det en pøbelflokk som ville gå til angrep på misjonærene. Av hensyn til den nyopprettede menigheten og misjonærenes egen sikkerhet ble det derfor bestemt at de to skulle forlate byen straks, midt på natten. Slik var omstendighetene da Paulus og Silas omkring år 50 flyktet fra den makedonske havnebyen Tessalonika. De reiste til det neste stedet der de skulle forkynne — Berøa.

FRA det fjerne kan en besøkende i vår tid, i likhet med oldtidens reisende, se Berøa (Veroia) ligge ved den østlige foten av det grønnkledde fjellet Bermios (også kalt Vermios og Vermion). Byen ligger omkring 65 kilometer sørvest for Tessalonika (Tessaloniki) og omkring 40 kilometer fra egeerhavskysten. Sør for byen ligger fjellet Olympos, som ifølge gresk mytologi var boligen til de viktigste gudene.

Berøa er av interesse for dem som studerer Bibelen, ettersom det var et sted der Paulus forkynte og omvendte mange til kristendommen. (Apostlenes gjerninger 17: 10—15) La oss nå se nærmere på Berøas historie og på hvordan byen var da Paulus kom dit.

Byens tidlige historie

Man vet ikke med sikkerhet når Berøa ble grunnlagt. De første innbyggerne, sannsynligvis frygiske stammer, ble drevet ut av makedonierne omkring det sjuende århundre fvt. Tre hundre år senere var Makedonia blitt velstående som følge av Aleksander den stores erobringer. Det ble oppført imponerende bygninger og murer foruten helligdommer for Zevs, Artemis, Apollon, Atene og andre greske guder.

En historiebok sier at Berøa i århundrenes løp «spilte en viktig rolle både i sitt nærområde og i resten av det nordlige Hellas». Byen fikk spesielt stor betydning i regjeringstiden til det siste makedonske dynastiet, antigonidene (306—168 fvt.), som til slutt ble styrtet av Roma.

Da romerne beseiret kong Filip V i 197 fvt., «ble den gamle maktbalansen forskjøvet, og Roma ble den dominerende makt i det østlige middelhavsområdet,» sier Encyclopædia Britannica. I 168 fvt. vant en romersk general en avgjørende seier over Makedonias siste konge, Persevs, ved Pydna, som lå noen kilometer sør for Berøa. Som forutsagt i Bibelens profetier  var den greske verdensmakt blitt avløst av Roma. (Daniel 7: 6, 7, 23) Berøa var en av de første makedonske byene som etter dette slaget overgav seg til Roma.

I det første århundre fvt. ble Makedonia en krigsskueplass under kampen mellom Pompeius og Julius Cæsar. Pompeius hadde faktisk sitt hovedkvarter i nærheten av Berøa.

En blomstrende by under romernes styre

Under pax Romana, romerfreden, fikk de som besøkte Berøa, se en by med steinlagte gater som hadde søyleganger på begge sider. Byen hadde offentlige bad, teatre, biblioteker og steder der det ble utkjempet gladiatorkamper. Drikkevannet var lagt i rør, og byen hadde et underjordisk avløpssystem. Berøa ble berømt som et handelssenter som ble besøkt av kjøpmenn, kunstnere og idrettsmenn, og folk strømmet dit for å se idrettsarrangementer og overvære andre begivenheter. Det fantes gudshus der de tilreisende kunne delta i sin egen religions ritualer. Ja, denne byen var en smeltedigel for religiøse oppfatninger fra hele den romerske verden.

Blant de guddommene som ble tilbedt i Berøa, var romerske herskere som etter sin død var blitt opphøyd til guder. For berøerne var dette nok ikke så rart, for en forløper for keiserdyrkelsen var dyrkelsen av Aleksander den store, som ble æret som en gud. I en gresk historiebok sies det: «Hellenerne [grekerne] i  det østromerske rike, som var vant til å ære en konge som gud i hans levetid, viste med glede også de romerske keiserne religiøs ære . . . På myntene deres var keiseren avbildet som en gud, som bar den strålende kronen. De hyllet ham som om han var en gud, med hymner og sanger.» Det ble reist altere og templer, og det ble frambåret ofre til ham. Selv keisere var til stede ved slike feiringer, der det også ble arrangert konkurranser for idrettsfolk, artister og skribenter.

Hvorfor var Berøa et senter for hedensk religionsutøvelse? Fordi byen var sete for Makedonias koinon. Dette var en forsamling av representanter for makedonske byer. Disse representantene møttes regelmessig i Berøa for å drøfte saker som angikk byen og provinsen, og for å behandle dem under romersk overoppsyn. En av koinons viktigste oppgaver var å føre tilsyn med keiserdyrkelsen.

Slik var miljøet i den byen som Paulus og Silas reiste til da de flyktet fra Tessalonika. På den tiden hadde Berøa vært underlagt romerne i 200 år.

Det gode budskap kommer til Berøa

Paulus begynte sin forkynnelse i Berøa i byens synagoge. Hvordan ble han tatt imot? Den bibelske beretningen sier at jødene der var «av et edlere sinn enn de i Tessalonika, for de tok imot ordet med den største iver og gransket daglig Skriftene nøye for å se om disse ting forholdt seg slik». (Apostlenes gjerninger 17: 10, 11) Siden de var av ’et edelt sinn’, holdt de ikke hardnakket fast ved sine tradisjoner. Når de hørte noe nytt, reagerte de ikke med mistenksomhet eller irritasjon. I stedet for å avvise Paulus’ budskap lyttet de oppmerksomt med et åpent sinn og uten å vise partiskhet.

Hva var det som satte disse jødene i stand til å oppfatte sannhetens rene klang i det Paulus forkynte? De undersøkte det de hørte, ved å bruke den mest pålitelige prøvestein. De gransket Skriftene nøye og flittig. Bibelkommentatoren Matthew Henry skriver: «Siden Paulus resonnerte ut fra skriftene og henviste til Det gamle testamente for å bevise det han sa, tok de bibelen sin til hjelp, slo opp de skriftstedene han nevnte for dem, så på sammenhengen, tenkte over skriftstedenes innhold og betydning, sammenlignet dem med andre skriftsteder, undersøkte om de slutningene Paulus trakk på grunnlag av dem, var naturlige og riktige, og om hans argumentasjon ut  fra dem var overbevisende, og de drog så sine konklusjoner på bakgrunn av dette.»

Det dreide seg ikke om et overfladisk studium. Berøerne hadde for vane å studere flittig; de tok seg tid til å gjøre det daglig, ikke bare på sabbaten.

Og tenk på hva dette førte til. Mange jøder i Berøa tok imot det kristne budskap og ble troende. En god del grekere, deriblant kanskje noen som var jødiske proselytter, kom også til troen. Men dette gikk ikke upåaktet hen. Da jødene i Tessalonika fikk høre om det, skyndte de seg til Berøa «for å oppegge og hisse opp massene». — Apostlenes gjerninger 17: 4, 12, 13.

Paulus ble nødt til å forlate Berøa, men han fortsatte sin forkynnelse andre steder. Denne gangen gikk han om bord i en båt som skulle til Aten. (Apostlenes gjerninger 17: 14, 15) Han kunne imidlertid glede seg over at kristendommen slo rot i Berøa, som følge av hans arbeid der. Og det kristne budskap bærer fortsatt frukt i vår tid.

Ja, i Berøa (Veroia) finnes det fortsatt mennesker som gransker Skriftene nøye for å ’forvisse seg om alle ting’, og som ’holder fast ved’ det som er velfundert og sant. (1. Tessaloniker 5: 21) Byen har to blomstrende menigheter av Jehovas vitner, som tar del i forkynnelsesarbeidet, slik Paulus gjorde, og som gjør andre kjent med Bibelens budskap. De søker å finne oppriktige mennesker og resonnerer med dem ut fra Skriftene, slik at Bibelens motiverende kraft kan hjelpe alle dem som ønsker å lære Jehova, den sanne Gud, å kjenne. — Hebreerne 4: 12.

[Kart på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

En del av Paulus’ andre misjonsreise

MYSIA

Troas

Neapolis

Filippi

MAKEDONIA

Amfipolis

Tessalonika

Berøa

HELLAS

Aten

Korint

AKAIA

ASIA

Efesos

RODOS

[Bilde på side 13]

Sølvmynt der Aleksander den store er framstilt som en gresk gud

[Rettigheter]

Mynt: Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

[Bilde på side 14]

En port til det jødiske kvarter i Berøa (Veroia)

[Bilde på side 15]

En gammel synagoge i Berøa (Veroia)