La menigheten lovprise Jehova
La menigheten lovprise Jehova
«Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; midt i menigheten vil jeg lovprise deg.» — HEBREERNE 2: 12.
1, 2. Hva kan menigheten gi oss, men hva er det viktigste formålet med den?
OPP gjennom historien har familieenheten gitt mennesker en følelse av fellesskap og trygghet. Men Bibelen forteller om en annen enhet som i dag gir utallige mennesker over hele verden en helt spesiell følelse av fellesskap og trygghet. Det er den kristne menighet. Enten du er en del av en sammensveiset familie der alle støtter hverandre, eller ikke, kan og bør du være takknemlig for det Gud har sørget for gjennom menighetsordningen. Hvis du allerede er knyttet til en av Jehovas vitners menigheter, kan du sannsynligvis bekrefte at du der føler trygghet og et varmt fellesskap.
2 Menigheten er ikke rett og slett en sosial gruppe. Den er ikke en forening eller en klubb der folk som har lik bakgrunn, eller som er interessert i samme idrett eller hobby, kommer sammen. Nei, det viktigste med menighetsordningen er at Jehova Gud skal bli lovprist. Slik har det vært i lang tid, noe Salmenes bok understreker. I Salme 35: 18 leser vi: «Jeg vil prise deg i den store menighet; blant et tallrikt folk skal jeg lovprise deg.» Og i Salme 107: 31, 32 får vi denne oppfordringen: «La dem takke Jehova for hans kjærlige godhet og for hans underfulle gjerninger mot menneskesønnene. Og la dem opphøye ham i folkets menighet.»
3. Hvilken funksjon har menigheten, ifølge Paulus?
3 Den kristne apostelen Paulus trakk fram en annen grunnleggende funksjon som menigheten har, da han omtalte «Guds husstand, som er den levende Guds menighet, en sannhetens søyle og støtte». (1. Timoteus 3: 15) Hvilken menighet var det Paulus snakket om? På hvilke måter blir ordet «menighet» brukt i Bibelen? Og hvilken betydning bør dette ha for vårt liv nå og i tiden framover? For å finne svarene skal vi først se nærmere på forskjellige måter som ordet «menighet» blir brukt på i Guds Ord.
4. Hva er den vanligste bruken av ordet «menighet» i De hebraiske skrifter?
4 Det hebraiske ordet som ofte blir oversatt med «menighet», qahạl, er avledet av en rot som betyr «å sammenkalle» eller «å komme sammen». (5. Mosebok 4: 10; 9: 10) Salmisten brukte dette ordet i forbindelse med englene i himmelen, og det kan bli brukt om en gruppe onde mennesker. (Salme 26: 5; 89: 5—7) Men de fleste gangene det er brukt i De hebraiske skrifter, er det om israelittene. Gud gjorde kjent at Jakob skulle «bli til en samling [hebraisk: qahạl] av folkeslag», og slik gikk det. (1. Mosebok 28: 3; 35: 11; 48: 4) Israelittene ble kalt ut, eller utvalgt, til å være «Jehovas menighet», «den sanne Guds menighet». — 4. Mosebok 20: 4; Nehemja 13: 1; Josva 8: 35; 1. Samuelsbok 17: 47; Mika 2: 5.
5. Hvilket gresk ord blir vanligvis oversatt med «menighet», og hva kan dette ordet brukes om?
5 Det tilsvarende ordet på gresk er ekklesịa, som kommer av to greske ord som betyr «ut» og «kalle». Det kan anvendes om en gruppe som er samlet i ikke-religiøs hensikt, slik som den «forsamlingen» som Demetrius hisset opp mot Paulus i Efesos. (Apostlenes gjerninger 19: 32, 39, 41) Men vanligvis bruker Bibelen det om den kristne menighet. I noen bibeloversettelser blir dette ordet gjengitt med «kirke», men et oppslagsverk sier at det «aldri . . . betyr den bokstavelige bygning hvor de kristne kom sammen til offentlig gudstjeneste». (The Imperial Bible-Dictionary) Interessant nok blir ordet «menighet» imidlertid brukt på minst fire forskjellige måter i De kristne greske skrifter.
Guds salvede menighet
6. Hva gjorde David og Jesus i menigheten?
6 Apostelen Paulus anvendte Davids ord i Salme 22: 22 på Jesus da han skrev: «’Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; midt i menigheten vil jeg lovprise deg med sang.’ Derfor måtte [Jesus] i alle henseender bli sine ’brødre’ lik, for at han skulle bli en barmhjertig og trofast øversteprest i ting som vedrører Gud.» (Hebreerne 2: 12, 17) David hadde lovprist Gud midt i det gamle Israels menighet. (Salme 40: 9) Men hva siktet Paulus til da han sa at Jesus lovpriste Gud «midt i menigheten»? Hvilken menighet var det?
7. Hva er den fremste betydningen av ordet «menighet» i De kristne greske skrifter?
7 Det vi leser i Hebreerne 2: 12, 17, er verdt å merke seg. Det viser at Kristus i vid forstand var et medlem av en menighet der han forkynte Guds navn for sine brødre. Hvem var disse brødrene? De som utgjør en del av «Abrahams ætt», de åndssalvede Kristi brødre, «som har del i det himmelske kall». (Hebreerne 2: 16 til 3: 1; Matteus 25: 40) I De kristne greske skrifter brukes ordet «menighet» først og fremst i betydningen den sammensatte gruppen av Kristi åndssalvede etterfølgere. Disse 144 000 salvede utgjør «menigheten av de førstefødte, de som er blitt innskrevet i himlene». — Hebreerne 12: 23.
8. Hva sa Jesus som viste at den kristne menighet skulle bli dannet?
8 Omtrent et år før Jesus døde, viste han at denne kristne «menighet» skulle bli dannet, ved å si til en av apostlene: «Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og Hades’ porter skal ikke få makt over den.» (Matteus 16: 18) Både Peter og Paulus forstod at Jesus selv var den forutsagte «klippe». Peter skrev at de «levende steiner» som blir «bygd opp til et åndelig hus» på klippen, Kristus, er «et folk til spesiell eiendom, for at [de] vidt og bredt skal forkynne hans dyder» som kalte dem. — 1. Peter 2: 4—9; Salme 118: 22; Jesaja 8: 14; 1. Korinter 10: 1—4.
9. Når begynte Guds menighet å bli dannet?
9 Når begynte dette «folk til spesiell eiendom» å bli den kristne menighet? Det var på pinsedagen i år 33, da Gud utøste hellig ånd over de disiplene som var samlet i Jerusalem. Senere den samme dagen holdt Peter en mesterlig tale for en gruppe jøder og proselytter. Da de hørte ham tale om Jesu død, stakk det mange av dem i hjertet, og de angret og lot seg døpe. Den historiske beretningen forteller at 3000 gjorde dette og så ble en del av den nye og voksende Guds menighet. (Apostlenes gjerninger 2: 1—4, 14, 37—47) Den vokste fordi stadig flere jøder og proselytter godtok at det kjødelige Israel ikke lenger var Guds menighet. De som nå var Guds sanne menighet, var isteden salvede kristne som utgjorde det åndelige «Guds Israel». — Galaterne 6: 16; Apostlenes gjerninger 20: 28.
10. Hvilket forhold er det mellom Jesus og Guds menighet?
10 Bibelen skiller ofte mellom Jesus og de salvede, for eksempel når den snakker om «Kristus og menigheten». Jesus er Hodet for denne menigheten av åndssalvede kristne. Paulus skrev at Gud «gjorde [Jesus] til hode over alle ting for menigheten, som er hans legeme». (Efeserne 1: 22, 23; 5: 23, 32; Kolosserne 1: 18, 24) På jorden i dag er det bare en liten rest igjen av de salvede medlemmene av denne menigheten. Men vi kan være sikre på at deres Hode, Jesus Kristus, elsker dem. Hans følelser for dem blir beskrevet i Efeserne 5: 25: «Kristus . . . elsket menigheten og gav seg selv for den.» Han elsker dem fordi de aktivt frambærer «et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn», akkurat som Jesus gjorde da han var på jorden. — Hebreerne 13: 15.
«Menighet» — i andre betydninger
11. I hvilken annen betydning brukes ordet «menighet» i De kristne greske skrifter?
11 Noen ganger bruker Bibelen ordet «menighet» i en snevrere og mer avgrenset betydning — ikke om hele gruppen av 144 000 salvede som utgjør «Guds menighet». Paulus skrev for eksempel til én gruppe kristne: «Unngå å bli årsak til snubling, både for jøder og for grekere og for Guds menighet.» (1. Korinter 10: 32) Hvis en kristen i det gamle Korint handlet upassende, kunne det selvfølgelig bli årsak til snubling for noen. Men ville det kunne bli årsak til snubling for alle grekere, jøder og salvede fra den tiden og helt til i dag? Nei, selvsagt ikke. Det ser derfor ut til at «Guds menighet» i dette verset brukes i betydningen kristne som lever på et bestemt tidspunkt. Man kan derfor si at Gud leder, sørger for og velsigner menigheten, og med det sikte til alle kristne på et gitt tidspunkt, uansett hvor de befinner seg. Eller vi kan snakke om den lykke og fred som rår i Guds menighet i dag, og da mene blant hele det kristne brorskapet.
12. I hvilken tredje betydning brukes ordet «menighet» i Bibelen?
12 En tredje måte Bibelen bruker ordet «menighet» på, er i betydningen alle kristne i et geografisk område. Vi leser: «Menigheten i hele Judea og Galilea og Samaria [gikk] virkelig inn i en periode med fred.» (Apostlenes gjerninger 9: 31) Det var mer enn én gruppe kristne i dette store området, men alle disse gruppene i Judea, Galilea og Samaria ble under ett omtalt som «menigheten». I betraktning av hvor mange som ble døpt på pinsedagen i år 33 og kort tid etter, kan det også ha vært mer enn én gruppe i Jerusalem-området som kom regelmessig sammen. (Apostlenes gjerninger 2: 41, 46, 47; 4: 4; 6: 1, 7) Herodes Agrippa I hersket over Judea til sin død i år 44, og det framgår tydelig av 1. Tessaloniker 2: 14 at det i hvert fall i år 50 var flere menigheter i Judea. Så når vi leser at Herodes ’mishandlet noen av dem som tilhørte menigheten’, kan det sikte til flere enn bare én gruppe som kom sammen i Jerusalem. — Apostlenes gjerninger 12: 1.
13. Hva er en fjerde og vanlig måte Bibelen bruker ordet «menighet» på?
13 En fjerde bruk av ordet «menighet» som er vanlig, men enda snevrere, er i betydningen kristne som utgjør en enkelt lokal menighet, for eksempel i et hjem. Paulus snakket om «menighetene i Galatia». Det var mer enn én slik menighet i denne store romerske provinsen. To ganger brukte Paulus flertallsformen «menighetene» i forbindelse med Galatia, som ville innbefatte dem i Antiokia, Derbe, Lystra og Ikonium. Det ble utnevnt kvalifiserte eldste, eller tilsynsmenn, i disse lokale menighetene. (1. Korinter 16: 1; Galaterne 1: 2; Apostlenes gjerninger 14: 19—23) Bibelsk sett var alle disse «Guds menigheter». — 1. Korinter 11: 16; 2. Tessaloniker 1: 4.
14. Hvilken konklusjon kan vi trekke ut fra bruken av «menighet» i noen skriftsteder?
14 De gruppene som kom sammen til kristne møter, må noen ganger ha vært så små at de fikk plass i et privat hjem. Likevel ble uttrykket «menighet» brukt om noen slike små grupper. De vi kjenner til, var menighetene i huset til Akvilas og Priska, til Nymfa og til Filemon. (Romerne 16: 3—5; Kolosserne 4: 15; Filemon 2) Dette kan være oppmuntrende for lokale menigheter i dag som er ganske små, og som kanskje også har regelmessige møter i et privat hjem. Jehova anerkjente slike små menigheter i det første århundre, og det gjør han selvfølgelig også i dag — han velsigner dem ved hjelp av sin ånd.
Menigheter lovpriser Jehova
15. Hvilke måter virket den hellige ånd på i noen menigheter i det første århundre?
15 Som nevnt lovpriste Jesus Gud midt i menigheten som en oppfyllelse av Salme 22: 22. (Hebreerne 2: 12) Hans trofaste etterfølgere skulle gjøre det samme. Da sanne kristne i det første århundre ble salvet med hellig ånd for å bli Guds sønner og dermed Kristi brødre, virket den hellige ånd også på en annen spesiell måte på noen av dem. De fikk mirakuløse åndens gaver. Noen av disse gavene var spesiell visdoms eller kunnskaps tale, kraft til å helbrede eller til å profetere og også evne til å komme med uttalelser på språk som var ukjente for dem. — 1. Korinter 12: 4—11.
16. Hva var et av formålene med de mirakuløse åndens gaver?
16 Paulus sa om det å tale i tunger: «Jeg vil lovsynge med åndens gave, men jeg vil også lovsynge med min forstand.» (1. Korinter 14: 15) Han visste at det var viktig at andre forstod det han sa, slik at de kunne bli undervist. Paulus’ mål var å lovprise Jehova i menigheten. Han oppfordret andre som hadde åndens gaver, til å «søke å få dem i overflod til menighetens oppbyggelse», og da siktet han til den lokale menigheten der gaven ble tilkjennegitt. (1. Korinter 14: 4, 5, 12, 23) Det er tydelig at Paulus var interessert i de lokale menighetene, for han var klar over at de kristne ville ha muligheter til å lovprise Gud i hver enkelt menighet.
17. Hva kan vi være sikre på når det gjelder de lokale menighetene i dag?
17 Jehova fortsetter å bruke og støtte sin menighet. Han velsigner den sammensatte gruppen av salvede kristne på jorden i dag. Det kan vi se av den rike forsyningen av åndelig føde som Guds folk får. (Lukas 12: 42) Han velsigner det verdensomfattende brorskapet som et hele. Og han velsigner de lokale menighetene, der vi lovpriser vår Skaper ved våre handlinger og ved oppbyggende, åndelige kommentarer. Der får vi undervisning og opplæring, slik at vi kan lovprise Gud også i andre situasjoner, når vi ikke er på møtene i vår lokale menighet.
18, 19. Hva vil oppriktige kristne i alle lokale menigheter ønske å gjøre?
18 Husk at Paulus skrev til de kristne i den lokale menigheten i Filippi i Makedonia: «Dette er hva jeg fortsetter å be om, at [dere må] . . . være fylt med rettferdig frukt, som kommer ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris.» Det ville innbefatte at de snakket med andre, med utenforstående, om sin tro på Jesus og sitt storslagne håp. (Filipperne 1: 9—11; 3: 8—11) I tråd med dette oppfordret Paulus sine medkristne: «La oss ved [Jesus] alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn.» — Hebreerne 13: 15.
19 Gleder du deg over å lovprise Jehova Gud «midt i menigheten», slik som Jesus gjorde, og over å bruke dine lepper til å lovprise Jehova overfor dem som ennå ikke er blitt kjent med Jehova og har begynt å lovprise ham? (Hebreerne 2: 12; Romerne 15: 9—11) Til en viss grad kan vårt personlige svar komme an på hvilket syn vi har på den rollen vår lokale menighet spiller i forbindelse med Guds hensikt. I den neste artikkelen skal vi drøfte hvordan Jehova leder og bruker vår lokale menighet, og hvilken rolle den bør ha i vårt liv i dag.
Husker du dette?
• Hvordan ble «Guds menighet», som består av salvede kristne, til?
• Nevn tre andre måter som ordet «menighet» blir brukt på i Bibelen.
• Hva ønsket David, Jesus og de kristne i det første århundre å gjøre i forbindelse med menigheten, og hvordan bør dette berøre oss?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 21]
Hvilken menighet var Jesus grunnvollen for?
[Bilde på side 23]
Lokale grupper av kristne kom sammen som «Guds menigheter»
[Bilde på side 24]
I likhet med de kristne i Benin kan vi lovprise Jehova blant de forsamlede skarer