Hjelp fra «den Gud som skjenker utholdenhet og trøst»

BIBELSKRIBENTEN Paulus omtalte for omkring 2000 år siden Jehova som «den Gud som skjenker utholdenhet og trøst». (Romerne 15: 5) Fordi Bibelen forsikrer oss om at Jehova ikke forandrer seg etter hvert som tiden går, kan vi ha tillit til at han fortsatt gir trøst til dem som tjener ham. (Jakob 1: 17) Ja, Bibelen viser at Jehova benytter flere måter for å gi trøst til dem som har det vanskelig. Hva er noen av disse måtene? Jehova styrker dem som vender seg til ham i bønn og ber ham om hjelp. Han motiverer dessuten sanne kristne til å trøste sine trosfeller. Og han har i tillegg sørget for at det er blitt nedskrevet rørende beretninger i hans Ord, Bibelen, beretninger som er ekstra styrkende for dem som sørger over tapet av et barn. La oss i tur og orden se på disse tre formene for trøst.

«Jehova selv hørte»

Kong David skrev om vår Skaper, Jehova: «Stol på ham til alle tider, du folk. Utøs deres hjerte framfor ham. Gud er en tilflukt for oss.» (Salme 62: 8) Hvorfor hadde David en slik tillit til Jehova? David skrev om seg selv: «Denne nødstilte ropte, og Jehova selv hørte. Og av alle hans trengsler frelste Han ham.» (Salme 34: 6) David hadde alltid bedt til Jehova om hjelp når han hadde vært oppe i vanskelige situasjoner, og Jehova hadde alltid kommet ham til unnsetning. David visste av erfaring at Gud ville støtte ham og hjelpe ham til å holde ut.

 Sørgende foreldre trenger å vite at Jehova vil holde dem oppe gjennom deres intense sorg, slik han gjorde med David. De kan be til ham «som hører bønner», og stole på at han vil hjelpe dem. (Salme 65: 2) William, som er sitert i den forrige artikkelen, skrev: «Jeg har mange ganger følt det som om jeg ikke orket å leve én dag til uten sønnen min, og jeg har bedt Jehova om å hjelpe meg. Han har alltid gitt meg styrke og nytt livsmot.» Hvis du også ber til Jehova Gud i tro, vil han, den store Gud i himmelen, holde deg oppe. Han lover jo dem som bestreber seg på å tjene ham: «Jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd; jeg er den som sier til deg: ’Vær ikke redd. Jeg selv vil hjelpe deg.’» — Jesaja 41: 13.

Støtte fra gode venner

De som har mistet et barn, trenger ofte å ha tid for seg selv til å sørge og sortere følelsene. Men det vil ikke være fornuftig av dem å holde seg unna andre over lengre tid. Ifølge Ordspråkene 18: 1 kan «en som isolerer seg», komme til å lide skade. De som sørger, bør derfor passe på at de ikke går i den fellen å isolere seg.

Trosfeller kan gi viktig hjelp til dem som har det vondt. Ordspråkene 17: 17 sier: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» Lucy, som også blir nevnt i den forrige artikkelen, erfarte at gode venner støttet og trøstet henne da hun mistet sønnen sin. Hun skrev om vennene i menigheten: «Det var til stor hjelp at de besøkte oss, selv om de til tider sa veldig lite. En venninne besøkte meg på dager da jeg var alene. Hun visste at jeg var hjemme og gråt, og hun kom ofte innom og gråt sammen med meg. En annen ringte meg hver dag for å oppmuntre meg. Andre igjen inviterte oss hjem til seg til et måltid, og det gjør de fremdeles.»

Selv om den dype smerten foreldre føler når de mister et barn, ikke så lett slipper taket, vil det at de ber til Gud og er sammen med gode kristne venner, virkelig gi dem trøst. Det er mange kristne foreldre som har mistet et barn, som erfarer at Jehova er med  dem. Ja, Jehova «helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle steder». — Salme 147: 3.

Beretninger i Bibelen som gir trøst

I tillegg til bønn og oppbyggende samvær med andre er også Guds skrevne Ord til trøst for dem som sørger. Beretninger i Bibelen viser at Jesus både kan og gjerne vil fjerne sørgende foreldres smerte ved å gi de døde livet tilbake. Slike beretninger er til virkelig trøst for dem som sørger. La oss se på to av disse beretningene.

I Lukas, kapittel 7, fortelles det hva som hendte da Jesus møtte et begravelsesfølge like utenfor byen Nain. Følget var på vei for å begrave den eneste sønnen til en enke. Vers 13 sier: «Da Herren fikk se henne, fikk han medlidenhet med henne, og han sa til henne: ’Gråt ikke mer.’»

Det er få som ville ha våget å si til en mor i hennes sønns begravelse at hun skulle slutte å gråte. Hvorfor sa Jesus dette? Fordi han visste at moren snart skulle slutte å sørge. Beretningen fortsetter: «Så gikk [Jesus] fram og rørte ved båren, og bærerne stanset, og han sa: ’Unge mann, jeg sier deg: Stå opp!’ Og den døde satte seg opp og begynte å tale, og han gav ham til hans mor.» (Lukas 7: 14, 15) Da begynte nok moren å gråte igjen, men denne gangen av glede.

En annen gang ble Jesus kontaktet av en mann som het Jairus. Han bad om at den tolv år gamle datterens hans, som var alvorlig syk, måtte få hjelp. Like etterpå kom det  beskjed om at jenta var død. Beskjeden gjorde Jairus dypt fortvilet, men Jesus sa til ham: «Frykt ikke, vis bare tro.» Da de kom hjem til Jairus, gikk Jesus inn til den døde jenta. Han tok hånden hennes og sa: «Lille pike, jeg sier deg: Stå opp!» Hva skjedde? «Med det samme reiste piken seg og begynte å gå omkring.» Hvordan reagerte foreldrene hennes? «De [ble] ute av seg av stor henrykkelse.» Da Jairus og hans kone tok datteren i armene sine, følte de en inderlig glede. Det var som en drøm. — Markus 5: 22—24, 35—43.

Slike detaljerte bibelske beretninger om barn som er blitt oppreist fra de døde, viser sørgende foreldre i dag hva de kan se fram til. Jesus sa: «Den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut.» (Johannes 5: 28, 29) Jehova har til hensikt at hans Sønn skal gi de døde livet tilbake. Utallige millioner barn og unge som har mistet livet, vil «høre hans røst» når han sier: «Jeg sier deg: Stå opp!» Da vil de igjen kunne være sammen med foreldrene sine, som vil bli «ute av seg av stor henrykkelse», slik Jairus og hans kone ble.

Hvis du har mistet en sønn eller datter, kan du finne trøst i å vite at Jehova kan vende din sorg til glede ved hjelp av oppstandelsen. Så følg salmistens oppfordring: «Spør etter Jehova og hans styrke. Søk stadig hans ansikt. Husk de underfulle gjerninger som han har gjort, hans mirakler.» (Salme 105: 4, 5) Ja, tjen den sanne Gud, Jehova, og tilbe ham på den måten han godkjenner, så kan du få oppleve at han oppfyller sine strålende løfter.

Hva vil du erfare her og nå hvis du «spør etter Jehova»? Du vil få styrke gjennom bønn til Gud, du vil få trøst gjennom den kjærlige omsorgen gode kristne venner viser, og du vil få oppmuntring gjennom studium av Guds Ord. I nær framtid vil du dessuten få oppleve de ’underfulle gjerninger og mirakler’ som Jehova vil gjøre til evig gagn for deg og for det barnet du har mistet.

[Ramme på side 5]

«Hent henne som har mistet to barn»

Kehinde og Bintu, et nigeriansk ektepar som er Jehovas vitner, mistet for en tid siden to av barna sine i en bilulykke. De sørger fortsatt over det forferdelige tapet. Men deres tillit til Jehova holder dem oppe, og de fortsetter å gjøre sine medmennesker kjent med Bibelens budskap om håp.

Andre legger merke til den sinnsro og styrke Kehinde og Bintu viser. En dag sa en kvinne, fru Ukoli, til en venninne av Bintu: «Hent henne som har mistet to barn på én gang og fortsatt går rundt og forkynner Bibelens budskap. Jeg vil vite hva som gir henne styrke til å holde ut.» Da Bintu kom til fru Ukolis hus, sa fru Ukoli til henne: «Jeg vil vite hvorfor du fortsatt forkynner om den Gud som tok livet av barna dine. Gud tok den eneste datteren min. Etter det har jeg ikke villet ha noe med Gud å gjøre.» Bintu brukte Bibelen for å forklare hvorfor mennesker dør, og hvordan vi kan ha et sikkert håp om at våre døde kjære vil få en oppstandelse. — Apostlenes gjerninger 24: 15; Romerne 5: 12.

Etterpå sa fru Ukoli: «Før trodde jeg at det var Gud som lot mennesker dø. Nå kjenner jeg sannheten.» Hun bestemte seg for å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner for å lære mer om Guds løfter.

[Ramme på side 6]

«Jeg vil gjerne hjelpe, men jeg vet ikke hvordan»

Når foreldrene og søsknene til et barn som er gått bort, sørger dypt, føler kanskje vennene deres seg usikre. De ønsker å støtte og hjelpe familien, men er redd de kan komme til å si eller gjøre noe galt som vil gjøre vondt verre. Her er noen råd til dem som tenker: «Jeg vil gjerne hjelpe, men jeg vet ikke hvordan.»

❖ Ikke unngå de etterlatte fordi du er usikker på hva du skal si eller gjøre. Bare det at du er sammen med dem, vil gi dem styrke. Vet du ikke hva du skal si? Ved å gi dem en klem og oppriktig si: «Jeg tenker på dere», forteller du dem at du bryr deg om dem. Er du redd for at hvis du begynner å gråte, så vil du gjøre det enda verre for dem? Bibelen sier: «Gråt med dem som gråter.» (Romerne 12: 15) Tårene dine viser familien at du også sørger over barnet, og det er til trøst for dem.

❖ Ta initiativet. Kan du lage et enkelt måltid til familien? Kan du ta oppvasken hvis det trengs? Kan du gjøre noen ærender for dem? Ikke si: «Si ifra hvis det er noe jeg kan gjøre.» Selv om du sier det i all oppriktighet, kan mange sørgende foreldre oppfatte dette som at du er for opptatt til å hjelpe dem. Spør i stedet: «Hva kan jeg gjøre her og nå for å hjelpe dere?» og gjør så det de ber om. Men pass på at du ikke trenger deg inn i hjemmets private soner eller blander deg opp i familiens privatliv.

❖ Ikke si: «Jeg vet hvordan du har det.» Alle mennesker reagerer forskjellig når en de er glad i, dør. Du vet ikke nøyaktig hvordan andre føler det, ikke engang om du selv har mistet et barn.

❖ Det kommer til å gå lang tid før familien er i noenlunde normal gjenge igjen. Fortsett å hjelpe til så mye du kan. De etterlatte får ofte mye oppmerksomhet i den første tiden, men de trenger hjelp i lang tid framover. Vær våken for behovene deres i de kommende ukene og månedene. *

[Fotnote]

[Bilder på side 7]

Beretninger i Bibelen viser at Jesus både har makt og vilje til å gi barn livet tilbake