Hvorfor komme sammen på møter?
Hvorfor komme sammen på møter?
ETTER 20 års ekteskap ble Christine plutselig forlatt av sin mann. Hun satt igjen med ansvaret for sju sønner og en datter i alderen sju til atten år. «Nå måtte jeg treffe alle de viktige avgjørelsene selv,» sier hun. «Jeg følte meg helt nedtynget av ansvaret, og jeg hadde virkelig behov for støtte og rettledning.» Hvor fikk hun den hjelpen hun trengte?
«Kristne møter var en livline for meg og familien min,» sier Christine. «På møtene ble vi støttet av vennene våre, og vi fikk veiledning fra Guds Ord. Det at vi var regelmessig til stede på møtene, hjalp oss på alle viktige områder i familielivet.»
I disse ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’, møter hver og én av oss forskjellige prøvelser. (2. Timoteus 3: 1) Kanskje du i likhet med Christine betrakter møtene som et trekk ved din tilbedelse av Jehova som du ikke kan klare deg uten. De fem ukentlige menighetsmøtene bidrar høyst sannsynlig til å øke din kjærlighet til Gud, styrke ditt framtidshåp og gi deg bibelsk rettledning for hvordan du kan mestre prøvelser.
Det er likevel noen som synes at det er vanskelig å komme regelmessig på møtene. De er slitne etter en lang arbeidsdag, og bare tanken på å ta på seg pene klær og gå på møtet er nok til å ta motet fra dem. Andre har en arbeidstid som ofte kolliderer med møtetidene. Hvis de skal kunne komme på alle møtene, må de klare seg med en lavere inntekt eller kanskje risikere å miste jobben. Noen velger å være hjemme fra møter fordi de synes at det er mer oppkvikkende å koble av enn å komme sammen med menigheten.
Hvilke viktige grunner har vi for å komme sammen på kristne møter? Hvordan kan vi personlig hente ny styrke på møtene? For å få svar på disse spørsmålene skal vi se nærmere på Jesu kjærlige oppfordring i Matteus 11: 28—30. Der sier Jesus: «Kom til meg, alle dere som sliter og er tynget av byrder, så vil jeg gi dere ny styrke. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte, og dere skal finne ny styrke for deres sjeler. For mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett.»
«Kom til meg»
Jesus sa: «Kom til meg.» Én måte vi kan reagere positivt på denne oppfordringen på, er å komme regelmessig på møtene. Vi har god grunn til å gjøre det, for en annen gang sa Jesus: «Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» — Matteus 18: 20.
Matteus 4: 18—22) Andre lot materielle interesser hindre dem i å følge Jesu oppfordring. (Markus 10: 21, 22; Lukas 9: 57—62) De som fulgte ham, ble oppmuntret av den forsikringen Jesus kom med: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere.» — Johannes 15: 16.
I det første århundre oppfordret Jesus personlig forskjellige mennesker til å følge ham. Han gav dem dermed muligheten til å ha et nært samarbeid med ham. Noen reagerte positivt med det samme. (Etter sin død og oppstandelse var Jesus ikke lenger fysisk til stede sammen med disiplene. Men han var fremdeles med dem i den forstand at han ledet deres virksomhet og la merke til hvordan de reagerte på den veiledningen han gav dem. Over seksti år etter sin oppstandelse gav Jesus for eksempel veiledning og oppmuntring til sju menigheter i Lilleasia. Det han sa, viste at han kjente godt til både de gode og de dårlige egenskapene hos dem som tilhørte disse menighetene. — Åpenbaringen 2: 1 til 3: 22.
Jesus er fremdeles sterkt interessert i hver enkelt av sine disipler. Han har lovt: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 28: 20) Vi lever nå i endens tid, og vi bør derfor følge Jesu oppfordring om å følge ham. Det innebærer blant annet at vi må gå regelmessig på møtene. Jesus ønsker at vi skal lytte til ham og bli «undervist ved ham» gjennom taler og drøftelser basert på Bibelen, noe som er faste trekk ved møtene. (Efeserne 4: 20, 21) Reagerer du positivt på Jesu oppfordring: «Kom til meg»?
«Dere som sliter og er tynget av byrder»
En viktig grunn til at vi bør komme sammen på kristne møter, er at vi får oppmuntring der. (Hebreerne 10: 24, 25) Mange av oss «sliter og er tynget av byrder» på forskjellige måter. Du er kanskje tynget av personlige bekymringer, for eksempel helseproblemer. På kristne møter kan du glede deg over «en utveksling av oppmuntring». (Romerne 1: 11, 12) Der vil du for eksempel få høre åndelig oppbyggende kommentarer, få se hvordan andre trofast holder ut til tross for prøvelser, og bli minnet om det bibelske håpet du har. Alt dette kan hjelpe deg til å mestre de utfordringene du møter, og til å se problemene i det rette perspektiv.
Tenk over det en kristen kvinne som lider av en kronisk sykdom, har å fortelle. Hun sier: «På grunn av sykdommen min må jeg være en del på sykehus. Det kan være litt vanskelig å komme på møtene etter et sykehusopphold, men det er jo på møtene jeg hører hjemme. Den varme og kjærlighet som brødrene og søstrene viser, fyller meg med glede, og den undervisningen og veiledningen som vi får fra Jehova og Jesus, gir livet mitt mening.»
«Mitt åk er skånsomt, og min byrde er lett»
I de versene vi nå behandler, kan vi merke oss at Jesus sa: «Lær av meg.» Når vi lærer av Jesus, blir vi hans disipler, og vi tar hans åk på oss når vi innvier oss til Gud og blir døpt. (Matteus 28: 19, 20) Vi må være regelmessig til stede på møtene hvis vi skal fortsette å være Jesu disipler. Hvorfor? Fordi det er på kristne møter vi lærer om Jesus, hans lære og hans undervisningsmetoder.
Hvilken byrde er det Kristus vil at vi skal bære? Det er den samme byrden som den han selv bærer — den ære å gjøre Guds vilje. (Johannes 4: 34; 15: 8) Det krever anstrengelser å holde Guds bud, men denne byrden er ikke for tung å bære. Den kan virke tung hvis vi prøver å bære den av egen styrke. Men hvis vi ber om å få den hellige ånd og tar til oss den åndelige føden som blir servert på møtene, vil vi få gudgitt «kraft som er over det normale». (2. Korinter 4: 7) Hvis vi forbereder oss til møtene og deltar i dem, vil vår kjærlighet til Jehova bli enda sterkere. Og når det er kjærligheten som motiverer oss, blir Guds bud «ikke byrdefulle». — 1. Johannes 5: 3.
Folk flest møter utfordringer som det å tjene til livets opphold, ta hånd om helseproblemer og ta seg av personlige problemer. Men vi stoler ikke bare på menneskelig visdom for å kunne mestre slike utfordringer. Menighetsmøtene hjelper oss til å ’slutte med å være bekymret’, for Jehova dekker våre behov og hjelper oss til å mestre de problemene vi møter. (Matteus 6: 25—33) Ja, kristne møter er virkelig et uttrykk for Guds kjærlighet til oss.
«Jeg er mild av sinn og ydmyk av hjerte»
Jesus pleide å besøke synagogen, hvor Guds Ord ble drøftet. En gang han var der, tok han fram Jesajas bokrull og leste: «Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige; han har sendt meg ut for å forkynne frigivelse for fangene og for de blinde at de skal få synet igjen, for å sende de undertrykte bort som frigitte, for å forkynne Jehovas antagelige år.» (Lukas 4: 16, 18, 19) For en opplevelse det måtte være å høre Jesus anvende disse ordene ved å si: «I dag er det skriftstedet som dere nettopp hørte, oppfylt»! — Lukas 4: 21.
Jesus, den milde «overhyrden», fører fremdeles tilsyn med den åndelige omsorgen for sine etterfølgere. (1. Peter 5: 1—4) Under hans ledelse har «den tro og kloke slave» utnevnt menn til å være hyrder i Jehovas vitners menigheter verden over. (Matteus 24: 45—47; Titus 1: 5—9) Disse mennene er milde «hyrder for Guds menighet», og de er gode eksempler ved at de kommer regelmessig på møtene. Du kan vise at du er glad for disse «gaver i form av mennesker», ved å komme på møtene, hvor du kan oppmuntre andre ved at du er til stede og deltar. — Apostlenes gjerninger 15: 30—33; 20: 28; Efeserne 4: 8, 11, 12.
«Dere skal finne ny styrke for deres sjeler»
Hva kan du gjøre for at møtene skal gi deg ny styrke i enda større grad? Én ting du kan gjøre, er å følge det rådet Jesu gav: «Gi . . . akt på hvordan dere hører.» (Lukas 8: 18) De som hadde et sterkt ønske om å lære sannheten, hørte nøye etter hva Jesus sa. De spurte om han kunne forklare de illustrasjonene han fortalte, og ble dermed belønnet med en dypere forståelse. — Matteus 13: 10—16.
Du kan etterligne slike åndelig sultne mennesker ved å lytte aktivt til talene på møtene våre. (Matteus 5: 3, 6) Noe som kan hjelpe deg til å konsentrere deg, er å prøve å følge talerens måte å resonnere på. Spør deg selv: «Hvordan kan jeg anvende disse opplysningene i mitt liv? Hvordan kan jeg bruke dette til å hjelpe andre? Hvordan ville jeg ha forklart dette for en annen?» Slå i tillegg opp de skriftstedene som taleren bruker for å få fram poengene. Jo mer du ’gir akt på hvordan du hører’, desto mer styrkende vil møtene bli for deg.
Etter møtet kan du snakke med andre om programmet. Fokuser på det som kom fram, og hvordan det kan anvendes. Oppbyggende samtaler gjør at møtene har en styrkende virkning.
Vi har utvilsomt gode grunner for å komme sammen på møter. Etter å ha tenkt over de fordelene vi nå har drøftet, kan du spørre deg selv: «Hvordan reagerer jeg på Jesu oppfordring: ’Kom til meg’?»
[Bilder på side 11]
Kommer andre ting i veien for din møtedeltagelse?