Åndelig trivsel i alderdommen
Åndelig trivsel i alderdommen
«De som er plantet i Jehovas hus, . . . skal fortsatt trives når de har fått grått hår.» — SALME 92: 13, 14.
1, 2. a) Hva forbinder mange med alderdommen? b) Hva lover Bibelen når det gjelder følgene av Adams synd?
HVA tenker du på når du hører ordet alderdom? Rynkete hud? Dårlig hørsel? Kraftløse armer og ben? Eller tenker du på en av de andre beskrivende detaljene ved «de ulykkelige dager» som er gjengitt i Forkynneren 12: 1—7? Da er det viktig å huske at det som står i Forkynneren, kapittel 12, er en beskrivelse av alderdommen, slik den er blitt som følge av Adams synd, ikke slik Skaperen, Jehova Gud, opprinnelig hadde tenkt at den skulle være. — Romerne 5: 12.
2 Det å bli eldre er ikke i seg selv noen forbannelse, for hvis man skal fortsette å eksistere, må nødvendigvis årene gå. Ja, vekst og modenhet er ønskverdige trekk ved alt som lever. De dårlige følgene av 6000 år med synd og ufullkommenhet, som vi ser omkring oss, kommer snart til å høre fortiden til. Alle lydige mennesker vil glede seg over livet slik det var ment at det skulle være, uten de smerter og lidelser som er forbundet med alderdom og død. (1. Mosebok 1: 28; Åpenbaringen 21: 4, 5) Da skal ’ingen innbygger si: «Jeg er syk»’. (Jesaja 33: 24) De eldre vil vende tilbake til sin «ungdomskrafts dager», og deres kropp vil «bli friskere enn i ungdommen». (Job 33: 25) Inntil videre må vi imidlertid alle kjempe med den syndige tilstand som vi har arvet fra Adam. Tjenere for Jehova har likevel visse fordeler når de begynner å dra på årene.
3. På hvilke måter kan de kristne «fortsatt trives når de har fått grått hår»?
3 Guds Ord forsikrer oss om at «de som er plantet i Jehovas hus, . . . fortsatt [skal] trives når de har fått grått hår». (Salme 92: 13, 14) Salmisten beskriver på en billedlig måte den grunnleggende sannhet at trofaste tjenere for Gud fortsatt kan gjøre framskritt, trives og vokse åndelig sett, selv om kroppen deres svekkes. Det finnes mange eksempler både fra bibelsk tid og fra vår egen tid på at dette stemmer.
’Hun var aldri borte’
4. Hvordan viste den tilårskomne profetinnen Anna sin hengivenhet for Gud, og hvordan ble hun belønnet?
4 Tenk på profetinnen Anna. I en alder av 84 år var hun «aldri . . . borte fra templet, hvor hun ytet hellig tjeneste natt og dag med fasteperioder og påkallelser». Som datter av en ikke-levitt «av Asjers stamme» kunne ikke Anna bo i templet. Tenk hva det må ha kostet henne å være til stede i templet hver dag fra frambæringen av morgenofferet til frambæringen av kveldsofferet! Hun ble imidlertid rikt belønnet for sin hengivenhet. Hun fikk det privilegium å være til stede da Josef og Maria brakte barnet Jesus til templet for å framstille ham for Jehova, slik Moseloven krevde. Da Anna fikk se Jesus, «begynte [hun] å takke Gud og å tale om barnet til alle som ventet på Jerusalems utfrielse». — Lukas 2: 22—24, 36—38; 4. Mosebok 18: 6, 7.
5, 6. På hvilke måter viser mange eldre i dag at de har samme innstilling som Anna?
5 Når det gjelder regelmessig møtedeltagelse, oppriktige bønner og det å ha et brennende ønske om å forkynne det gode budskap, har de eldre samme innstilling som Anna. En bror i 80-årene som alltid er regelmessig til stede på møtene sammen med sin kone, sa en gang: «Vi har gjort det å gå på møtene til en god vane. Vi vil ikke være andre steder. Vi vil være der Guds folk er. Det er der vi trives.» For et oppmuntrende eksempel for oss alle! — Hebreerne 10: 24, 25.
6 «Hvis det skal foregå noe som har med den sanne tilbedelse å gjøre, og jeg kan være med, vil jeg gjerne det.» Det er det mottoet Jean, en kristen enke i 80-årene, har. «Jeg har naturligvis mine triste stunder,» fortsetter hun, «men jeg synes ikke at alle rundt meg behøver å være triste bare fordi jeg er trist.» Øynene hennes stråler når hun forteller om den gleden hun føler når hun kan besøke andre land i forbindelse med åndelig oppbyggende arrangementer. Da hun nylig var med på en slik tur, sa hun til dem hun reiste sammen med: «Jeg vil ikke se flere slott. Jeg vil ut på feltet!» Til tross for at Jean ikke kan det lokale språket, fikk hun vekket folks interesse for Bibelens budskap. Hun har dessuten i en årrekke samarbeidet med en menighet hvor det har vært større behov, selv om det har betydd at hun har måttet lære seg et nytt språk og reise en time hver vei for å komme på møtene.
Hold sinnet aktivt!
7. Hvordan gav Moses i sin alderdom uttrykk for at han ønsket å «øke sin lærdom»?
7 Livserfaring er noe man får etter hvert som tiden går. (Job 12: 12) Men åndelig framgang er ikke noe som kommer automatisk med alderen. Lojale tjenere for Gud bør derfor bestrebe seg på å «øke sin lærdom» etter hvert som årene går, og ikke bare stole på den kunnskapen de har samlet seg tidligere. (Ordspråkene 9: 9) Moses var 80 år da Jehova gav ham hans oppdrag. (2. Mosebok 7: 7) På Moses’ tid var det tydeligvis ikke vanlig at man ble så gammel, for han skrev: «Våre års dager, de er sytti år; og . . . på grunn av spesiell styrke er [de] åtti år.» (Salme 90: 10) Moses følte likevel aldri at han var for gammel til å lære. Etter at han hadde tjent Gud i flere tiår, fått mange privilegier og båret et tungt ansvar, bønnfalt han Jehova med disse ordene: «Gjør meg kjent med dine veier, det ber jeg om, så jeg kan kjenne deg.» (2. Mosebok 33: 13) Moses hadde alltid et ønske om å gå framover og komme i et nærere forhold til Jehova.
8. Hvordan klarte Daniel å holde sinnet aktivt selv om han var i 90-årene, og hva førte det til?
8 Da profeten Daniel sannsynligvis var i 90-årene, fordypet han seg fortsatt i de hellige skrifter. Det han la merke til gjennom sitt flittige studium av «bøkene» — høyst sannsynlig slike bøker som 3. Mosebok, Jesaja, Jeremia, Hosea og Amos — fikk ham til å søke Jehova i inderlig bønn. (Daniel 9: 1, 2) Den bønnen ble besvart med inspirerte opplysninger om Messias’ komme og om den sanne tilbedelses framtid. — Daniel 9: 20—27.
9, 10. Hva har noen gjort for å holde sinnet aktivt?
9 Vi kan i likhet med Moses og Daniel bestrebe oss på å holde sinnet aktivt ved å fokusere på åndelige spørsmål så lenge vi er i stand til det. Mange gjør akkurat det. Worth, en kristen eldste som er i 80-årene, holder seg à jour med den åndelige føden vi får fra «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Han sier: «Jeg setter uendelig stor pris på sannheten, og jeg synes det er spennende å se hvordan sannhetens lys blir klarere og klarere.» (Ordspråkene 4: 18) Og Fred, som har vært over 60 år i heltidstjenesten, synes det er åndelig oppbyggende å få i gang bibelske samtaler med sine kristne brødre og søstre. «Jeg må bevare Bibelens budskap levende i mitt sinn,» sier han. «Hvis du kan gjøre det du leser i Bibelen, levende — meningsfylt — og du får det du lærer, til å passe inn i ’mønsteret av sunne ord’, blir ikke det du tilegner deg, bare mange løsrevne sannheter. Du ser hvordan de små detaljene passer sammen som fasettene på en funklende edelsten.» — 2. Timoteus 1: 13.
10 Det at man er oppe i årene, betyr ikke nødvendigvis at det er umulig å lære nye og vanskelige ting. Folk som er i 60-årene, i 70-årene og til og med i 80-årene, har lært å lese og skrive, eller de har lært seg et nytt språk. Noen av Jehovas vitner har gjort dette i den hensikt å gjøre mennesker av forskjellige nasjonaliteter kjent med det gode budskap. (Markus 13: 10) Harry og hans kone var i slutten av 60-årene da de bestemte seg for å hjelpe til i det portugisiske distriktet. «Det er nok så at alt blir vanskeligere med alderen,» sier Harry. Men med stor innsats og utholdenhet har de klart å lede bibelstudier på portugisisk. Og Harry har til og med i mange år holdt taler på områdestevnene på dette språket.
11. Hvorfor bør vi se på hva trofaste eldre har utrettet?
11 Det er naturligvis ikke alle som har helse til å ta imot slike utfordringer, eller som har muligheter til det. Hvorfor kommer vi da inn på hva noen eldre har utrettet? Det er ikke fordi vi mener at alle bør kunne utrette det samme som dem. Det er for at vi skal få tak i ånden i det apostelen Paulus skrev til de kristne hebreere i sin omtale av trofaste eldste i menigheten: «Etterlign deres tro, idet dere gir nøye akt på resultatet av deres livsførsel.» (Hebreerne 13: 7) Når vi gir nøye akt på den nidkjærhet slike eldre brødre og søstre viser, kan vi bli oppmuntret til å etterligne den sterke tro som driver dem i deres tjeneste for Gud. Harry, som nå er 87 år, sier hva det er som motiverer ham: «Jeg ønsker å bruke de siste årene av mitt liv på en fornuftig måte og være til så stor nytte i tjenesten for Jehova som mulig.» Fred, som er omtalt tidligere, oppnår stor tilfredshet ved å utføre den oppgaven han har på Betel. Han sier: «Man må finne ut hvordan man best kan tjene Jehova og holde fast ved det.»
Trofaste trass i at livssituasjonen forandrer seg
12, 13. Hvordan viste Barsillai gudhengivenhet trass i sine alderdomssvakheter?
12 Det kan være vanskelig å godta og takle de fysiske forandringene som alderdommen fører med seg. Men det er likevel mulig å legge gudhengivenhet for dagen. Gileaditten Barsillai utgjør et fint eksempel i den forbindelse. Som 80-åring viste han David og hans hær spesiell gjestfrihet ved å forsyne dem med mat og sørge for overnattingsmuligheter for dem under Absaloms opprør. Da David vendte tilbake til Jerusalem, ledsaget Barsillai ham og hans menn til Jordan-elven. David gav Barsillai tilbud om å få tilhøre hoffet. Hvordan reagerte Barsillai? Han sa: «Jeg er i dag åtti år gammel. Kan . . . din tjener smake det jeg spiser, og det jeg drikker, eller kan jeg lenger lytte til sangeres og sangerinners røst? . . . Men her er din tjener Kimham. La ham gå over med min herre kongen, og gjør du med ham det som er godt i dine øyne.» — 2. Samuelsbok 17: 27—29; 19: 31—40.
13 Til tross for sine alderdomssvakheter gjorde Barsillai det han kunne for å støtte Jehovas utnevnte konge. Selv om han innså at smakssansen og hørselen ikke lenger var som før, var han ikke bitter. Nei, Barsillai foreslo at de godene han var blitt tilbudt, ble gitt til Kimham, og han viste på den måten hva slags menneske han var innerst inne. I likhet med Barsillai er det mange eldre i dag som viser en uselvisk og gavmild ånd. De gjør det de kan for å støtte den sanne tilbedelse, og de vet at ’Gud finner velbehag i slike ofre’. For en velsignelse det er å ha lojale brødre og søstre blant oss! — Hebreerne 13: 16.
14. Hva gav David uttrykk for i Salme 37: 23—25, og hva gir disse ordene større mening?
14 Selv om Davids livssituasjon forandret seg mange ganger i årenes løp, var han overbevist om at Jehovas omsorg for sine lojale tjenere aldri forandrer seg. Mot slutten av sitt liv komponerte David den sangen vi i dag kjenner som Salme 37. Prøv å se for deg David akkompagnere seg selv på harpe mens han ettertenksomt synger disse ordene: «En sunn og sterk manns skritt er blitt gjort rede av Jehova, og i hans vei finner Han behag. Selv om han skulle falle, kommer han ikke til å bli kastet over ende, for Jehova støtter hans hånd. En ung mann har jeg vært, og jeg er også blitt gammel, og likevel har jeg ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.» (Salme 37: 23—25) Jehova fant det passende å ta med en bemerkning om Davids høye alder i denne inspirerte salmen, og det gir disse inderlige ordene enda større mening!
15. Hvordan var apostelen Johannes et fint eksempel på en som var trofast trass i endret livssituasjon og høy alder?
15 Apostelen Johannes er et annet fint eksempel på en som var trofast trass i endret livssituasjon og høy alder. Etter å ha tjent Gud i nærmere 70 år ble Johannes forvist til øya Patmos fordi han hadde «talt om Gud og vitnet om Jesus». (Åpenbaringen 1: 9) Men hans arbeid var ikke fullført. Alle de skriftene i Bibelen som Johannes har skrevet, skrev han faktisk i de siste årene av sitt liv. Mens han var på Patmos, fikk han de storslagne synene som han nøye skrev ned i Åpenbaringsboken. (Åpenbaringen 1: 1, 2) Det er en alminnelig oppfatning at han ble løslatt fra fangenskapet under den romerske keiser Nerva. Så, omkring år 98, da han sannsynligvis var 90 eller 100 år gammel, skrev han Johannesevangeliet og de tre brevene som bærer hans navn.
Et mektig vitnesbyrd om utholdenhet
16. Hvordan kan de som har fått problemer med å kommunisere, vise sin hengivenhet for Jehova?
16 De begrensningene som er knyttet til høy alder, kan gi seg utslag på mange måter og i forskjellig grad. Noen eldre har for eksempel fått problemer med å kommunisere. Men de har fortsatt gode minner om at Gud har vist dem kjærlighet og ufortjent godhet. Selv om det de kan si med munnen, er begrenset, sier de til Jehova i sitt hjerte: «Å, hvor jeg elsker din lov! Dagen lang har jeg den i tankene.» (Salme 119: 97) Jehova vet på sin side hvem som «tenker på hans navn», og han er klar over hvor forskjellige slike mennesker er fra det store flertall av menneskene, som ikke viser noen interesse for hans veier. (Malaki 3: 16; Salme 10: 4) Det er virkelig en trøst å vite at Jehova finner behag i det vårt hjerte mediterer over! — 1. Krønikebok 28: 9; Salme 19: 14.
17. Hvilket unikt vitnesbyrd utgjør mange som har tjent Jehova i flere tiår?
17 Vi må heller ikke glemme at de som har tjent Jehova trofast i flere tiår, utgjør noe som virkelig er unikt, noe som ikke kan framskaffes på noen annen måte — et mektig vitnesbyrd om utholdenhet. Jesus sa: «Ved deres utholdenhet skal dere vinne deres sjeler.» (Lukas 21: 19) Utholdenhet er en viktig forutsetning for å oppnå evig liv. De av dere som har «gjort Guds vilje» og har bevist deres lojalitet ved deres livsførsel, kan se fram til å få del i «oppfyllelsen av løftet». — Hebreerne 10: 36.
18. a) Hva gleder Jehova seg over når det gjelder de eldre? b) Hva skal vi se nærmere på i den neste artikkelen?
18 Jehova setter pris på den helhjertete tjeneste dere eldre utfører, uansett hvor mye eller lite det måtte være. Trass i det som skjer med «vårt ytre menneske» etter hvert som vi eldes, kan «vårt indre menneske» bli fornyet fra dag til dag. (2. Korinter 4: 16) Det er ingen tvil om at Jehova setter pris på det dere har gjort før, og det er tydelig at han også setter pris på det dere gjør for hans navn nå. (Hebreerne 6: 10) I den neste artikkelen skal vi se nærmere på hva deres trofasthet kan bety for andre.
Hva svarer du?
• Hvordan utgjør Anna et fint eksempel for eldre kristne i vår tid?
• Hvordan vet vi at høy alder ikke behøver å være noen hindring for hva man kan utrette?
• Hvordan kan de eldre fortsette å vise gudhengivenhet?
• Hvordan ser Jehova på den tjeneste de eldre yter ham?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 23]
Den tilårskomne Daniel forstod ut fra «bøkene» hvor lenge Juda skulle være i fangenskap
[Bilder på side 25]
Mange eldre er fine eksempler ved sin regelmessige møtedeltagelse, sin nidkjære forkynnelse og sin iver etter å lære