Fra bokrull til kodeks — hvordan Bibelen fikk bokform

I ÅRHUNDRENES løp har menneskene bevart opplysninger på mange forskjellige måter. De har laget innskrifter på monumenter, og de har skrevet på stein- eller tretavler, på pergamentblad og på andre materialer. I Midtøsten i det første århundre var det vanlig å bruke en bokrull når man skulle formidle noe i skriftlig form. Så kom kodeksen, som med tiden fortrengte bokrullen og til slutt erstattet den helt. Den kom også til å spille en viktig rolle i forbindelse med distribueringen av Bibelen. Hva var kodeksen, og hvordan kom den i bruk?

Kodeksen var prototypen for, eller den tidligste formen av, våre dagers bok. Den bestod av blad som var falset, eller brettet, og deretter samlet og heftet sammen i falsen. Skriften stod på begge sider av bladene, som var beskyttet av et omslag. Den tidlige kodeksen var nokså ulik vår tids bøker, men som de fleste andre oppfinnelser ble den videreutviklet og tilpasset brukernes ønsker og behov.

Tre, voks og pergament

Opprinnelig var kodeksene ofte laget av tretavler overtrukket med voks. Voksede polyptyker (en rekke av tavler bundet sammen i langsidene) ble funnet i Herculaneum, en by som ble ødelagt sammen med Pompeii ved vulkanen Vesuvs utbrudd i år 79 evt. Med tiden ble de harde platene erstattet av ark av et materiale som kunne falses. På latin ble disse kodeksene kalt membranae, eller pergamenter, etter det skinnet som vanligvis ble brukt til sidene.

Noen av de kodeksene som er blitt bevart, er papyruskodekser. De eldste kjente kristne kodeksene som er blitt bevart i det tørre klimaet i visse deler av Egypt, er for eksempel papyrer. *

Bokrull eller kodeks?

Det ser ut til at de kristne hovedsakelig brukte bokrullen i hvert fall inntil slutten av det første århundre. Perioden fra slutten av det første århundre til det tredje århundre ble en  tid med tautrekking mellom dem som foretrakk kodeksen, og dem som foretrakk bokrullen. De konservative, som var vant til å bruke bokrullen, nølte med å gi slipp på konvensjoner og godt innarbeidede tradisjoner. Men la oss forsøke å se for oss hva det innebar å lese en bokrull. En bokrull bestod vanligvis av et visst antall ark av papyrus eller pergament som var limt sammen til en lang bane, som så var rullet rundt en stokk. Teksten ble skrevet i spalter på innsiden av rullen. Når man skulle lese i en slik bokrull, rullet man den opp inntil man fant det stedet man ønsket å lese. Når man hadde lest ferdig, rullet man den sammen igjen. (Lukas 4: 16—20) Det var ofte nødvendig med mer enn én bokrull til et enkelt litterært verk, noe som gjorde det hele enda mer tungvint. Selv om de kristne på 100-tallet tydeligvis foretrakk kodeksen når det skulle lages avskrifter av Bibelens bøker, var bokruller fortsatt i bruk i flere hundre år etter at kodeksen var oppfunnet. Autoriteter på området mener likevel at det at de kristne brukte kodeksen, i høy grad bidrog til at den ble foretrukket av så mange.

Kodeksen hadde mange fordeler framfor bokrullen — den kunne romme langt mer enn en bokrull, den var enklere å håndtere, og det var lettere å bære den med seg. Noen var nok klar over disse fordelene, men de fleste nølte likevel med å gi slipp på bokrullen. I århundrenes løp førte imidlertid forskjellige faktorer til at kodeksen vant terreng.

Kodeksen hadde også den fordel framfor bokrullen at man kunne skrive på begge sider, og det var plass til flere bøker i ett bind. Noen mener at det var fordi det var så lett å finne fram til bestemte stykker i teksten, at den ble så populær blant de kristne og blant slike fagfolk som jurister. For de kristne var små kodekser — eller ganske enkelt en liten liste med bibelsitater — noe som var svært anvendelig i evangeliseringsarbeidet. Kodeksen hadde dessuten et omslag, ofte av tre, og var derfor mer holdbar enn bokrullen.

Kodeksen var også praktisk til personlig bruk. I slutten av 200-tallet var små pergamentkodekser som inneholdt evangeliene, i omløp blant dem som bekjente seg til kristendommen. Siden den gang er bokstavelig talt milliarder av eksemplarer av hele Bibelen eller av deler av den blitt produsert i kodeksform.

I dag har mange forskjellige hjelpemidler ført til at man hurtig og lett kan få adgang til den guddommelige visdom som finnes i Bibelen. Den foreligger på data, som lydopptak og i trykt form. Uansett hva slags utgave av Bibelen du foretrekker, bør du bruke den daglig og bestrebe deg på å framelske kjærlighet til Guds Ord. — Salme 119: 97, 167.

[Fotnote]

[Bilder på side 15]

Kodeksen bidrog i høy grad til utbredelsen av Bibelen