Omskjærelse — et tegn på manndom?

I MANGE deler av verden blir omskjærelse, eller omskjæring, foretatt på nyfødte guttebarn som et helsetiltak. I andre deler av verden er det vanlig at menn forblir uomskåret hele livet. For noen, for eksempel jøder og muslimer, er omskjærelse ikke bare et helsetiltak, men noe som har religiøs betydning.

I visse land er imidlertid omskjæring et ritual som blir utført når en gutt opptas i de voksnes rekker. Dette innbefatter vanligvis at gutten blir sendt til en tradisjonell skole, hvor han blir omskåret og holdt atskilt fra samfunnet i flere uker inntil han har kommet seg etter inngrepet. I denne tiden må gutten følge visse ritualer, og han får opplæring i å opptre som en mann. Må en gutt gjennomgå en slik omskjærelse som et bevis på at han har nådd manndomsalderen? La oss se hva Bibelen sier om Guds syn på saken. — Ordspråkene 3: 5, 6.

Guds syn på omskjærelse

Noen folkeslag i gammel tid, for eksempel egypterne, praktiserte omskjærelse, det å skjære bort forhuden på mannens kjønnsorgan. Abraham var imidlertid ikke født inn i en slik kultur. Han var i virkeligheten uomskåret størstedelen av sitt liv. Og som uomskåren viste han seg å være en modig mann. Sammen med en liten gruppe menn forfulgte han og beseiret styrkene til fire konger som hadde tatt hans nevø Lot til fange. (1. Mosebok 14: 8—16) Omkring 14 år senere gav Gud Abraham befaling om å sørge for at han selv og hele hans hus ble omskåret. Hvorfor gjorde Gud det?

Det kan absolutt ikke ha vært for at det skulle være et tegn på at Abraham var gått over fra å være gutt til å være mann. Abraham var 99 år gammel! (1. Mosebok 17: 1, 26, 27) Gud forklarte hvorfor han kom med denne befalingen, da han sa: «Dere skal omskjæres på deres forhuds kjøtt, og det skal tjene som et tegn på pakten mellom meg og dere.» (1. Mosebok 17: 11) Denne pakten, Abrahamspakten, innbefattet Guds løfte om at «alle jordens slekter» i sin tid skulle få del i store velsignelser gjennom Abraham. (1. Mosebok 12: 2, 3) I Guds øyne hadde omskjærelse altså ikke noe med manndom å gjøre. Omskjæring ble foretatt for å vise at en person tilhørte Abrahams israelittiske etterkommere, som hadde fått det privilegium å være «betrodd Guds hellige utsagn». — Romerne 3: 1, 2.

Med tiden viste Israels folk at de ikke var denne tilliten verdig, ved at de forkastet Jesus Kristus, Abrahams sanne ætt. De ble derfor forkastet av Gud, og det at de var omskåret, hadde ikke lenger noen betydning i Guds øyne. Noen av de kristne i det første århundre hevdet imidlertid at omskjærelse fortsatt var et krav fra Gud. (Apostlenes gjerninger 11: 2, 3; 15: 5) Paulus sendte derfor Titus av sted for at han skulle «rette på de ting som var mangelfulle» i de forskjellige menighetene. Om en av disse mangelfulle tingene skrev Paulus til Titus: «Det er mange uregjerlige mennesker, som farer med unyttig snakk  og bedrar sinnet, særlig de som holder seg til omskjærelsen. Dem er det nødvendig å stoppe munnen på, ettersom nettopp disse fortsetter å undergrave hele husstander ved å lære ting de ikke burde, for uærlig vinnings skyld.» — Titus 1: 5, 10, 11.

Paulus’ veiledning er fortsatt aktuell. Det ville så absolutt være i strid med Bibelen hvis noen i den kristne menighet i dag skulle foreslå at en annens barn skulle bli omskåret. En kristen bør ikke være «en som blander seg i andres saker», men overlate slike personlige avgjørelser til foreldrene. (1. Peter 4: 15) Om omskjærelse ifølge Moseloven skrev dessuten Paulus under inspirasjon: «Ble noen kalt som omskåret? La ham ikke bli uomskåret. Er noen blitt kalt som uomskåret? La ham ikke bli omskåret. Omskjærelse betyr ingen ting, og en uomskåret tilstand betyr ingen ting, men det å holde Guds bud betyr noe. La enhver bli i den stilling han ble kalt i.» — 1. Korinter 7: 18—20.

Hva med «omskjæringsskoler»?

Hva om kristne foreldre skulle bestemme seg for å la sine gutter bli omskåret? Ville det da være i harmoni med Bibelen å sende dem til såkalte omskjæringsskoler, som er beskrevet ovenfor? Det å være på slike skoler innebærer mye mer enn et kirurgisk inngrep som består i at forhuden blir fjernet. En gutt som går på en slik skole, vil i flere uker ha nær omgang med gutter og lærere som ikke tilber Jehova. Mye av det guttene lærer på disse skolene, er i strid med Bibelens høye moralnormer. Bibelen advarer: «Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» — 1. Korinter 15: 33.

Risikoen for å bli utsatt for fysiske skader på disse skolene har også økt. I 2003 kom legetidsskriftet South African Medical Journal med denne advarselen: «Rystende følger etter omskjæring er igjen blitt registrert i år. Alle større nyhetsbyråer verden over har publisert meldinger om dødsfall og lemlestelser etter omskjæringer. . . . Kort sagt er mange av de såkalte omskjæringsskolene i dag bedragerske og steder hvor dødsrisikoen er stor.»

I tillegg til disse mulige fysiske skadene er en enda større åndelig fare inne i bildet. Det guttene lærer på disse omskjæringsskolene, og de ritualer som blir fulgt der, er nøye knyttet til spiritisme og fedredyrkelse. I stedet for å erkjenne at de sørgelige virkningene av inngrepene skyldes skjødesløse kirurger og uhygieniske forhold, er det for eksempel mange som tror at trolldom og avdøde slektningers mishag er årsaken til disse tragediene. Med hensyn til det å ha forbindelse med falsk religion sier Bibelen: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? . . . ’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene’; ’og jeg vil ta imot dere’.» (2. Korinter 6: 14—17) I betraktning av denne veiledningen ville det være svært uklokt av kristne foreldre å sende sine gutter til en omskjæringsskole.

Hva er det som gjør en kristen til en mann?

Om en kristen mann er omskåret eller ikke, har ikke noe med hans manndom å gjøre. Det som betyr mest for sanne kristne, er å ha Guds godkjennelse, ikke «å ta seg godt ut i kjødet». — Galaterne 6: 12.

For å behage Gud må en kristen imidlertid gjennomgå en ’hjertets omskjærelse’. (5. Mosebok 10: 16; 30: 6; Matteus 5: 8) En slik omskjærelse blir ikke foretatt med kniv, men ved at en person kvitter seg med gale ønsker og hovmodige tanker, slike tanker som at omskjærelse på kjødet gjør at noen blir hevet over andre. Det er det at en kristen holder ut under prøvelser og står «fast i troen», som er et tegn på manndom, ikke om han er omskåret eller ikke. — 1. Korinter 16: 13; Jakob 1: 12.