Ernst Glück og hans imponerende arbeid

FOR over 300 år siden påtok Ernst Glück seg en oppgave som få mennesker har våget å gi seg i kast med. Han bestemte seg for å oversette Bibelen til et språk han ikke kunne.

Glück ble født omkring 1654 i den lille byen Wettin i nærheten av Halle i Tyskland. Hans far var luthersk prest, og den religiøse atmosfæren i hjemmet førte til at den unge Ernst fikk interesse for åndelige spørsmål. Tjueen år gammel fullførte han sine teologiske studier i Tyskland og flyttet til det som nå er Latvia. Størsteparten av lokalbefolkningen på den tiden hadde ikke fått formell skolegang, og det fantes få bøker på latvisk. Glück skrev: «Det første jeg la merke til som manglet, da jeg kom hit til landet som ung, var at den latviske kirke ikke hadde noen bibel . . . Det fikk meg til å sette meg fore for Guds åsyn at jeg skulle studere dette språket og perfeksjonere meg i det.» Han bestemte seg for å sørge for at det latviske folk fikk en bibel på sitt eget språk.

Forberedelser

Det området hvor Glück bosatte seg, var på den tiden kjent som Livland og var underlagt Sverige. Svenskekongens lokale representant var Johann Fischer. Han var opptatt av å heve utdanningsnivået i landet og også interessert i å tjene penger. Glück snakket med Fischer om å oversette Bibelen til latvisk. Fischer eide et trykkeri i den største byen, Riga. Ved å trykke den latviske bibelen kunne han fremme sitt arbeid for folkeopplysningen og forhåpentligvis også få en god fortjeneste. Fischer bad kong  Karl XI av Sverige om å autorisere oversettelsen. Kongen gav sin tillatelse til prosjektet og tilbød seg å finansiere det. Ved en kongelig resolusjon av 31. august 1681 ble det gitt tillatelse til at oversettelsesarbeidet kunne begynne.

I mellomtiden holdt Glück på med sine forberedelser. Med sin tyske bakgrunn kunne han ha brukt Martin Luthers oversettelse som grunnlag for den latviske bibeloversettelsen. Men Glück ønsket at hans oversettelse skulle være så god som mulig, og mente at det derfor var nødvendig at han oversatte fra originalspråkene, hebraisk og gresk. Hans kjennskap til de bibelske språk var mangelfull, så han drog til Hamburg for å studere hebraisk og gresk. Mens han oppholdt seg der, var det trolig en livisk prest ved navn Jānis Reiters som hjalp ham både med latvisk og med bibelgresk.

Årelangt arbeid, årelang venting

I 1680 var språkopplæringen ferdig, og Glück drog tilbake til Latvia og begynte å tjene som prest. Han kom snart i gang med oversettelsesarbeidet. I 1683 fikk han en stilling som prest i det store sognet Alūksne, som ble kjent som det stedet hvor han utarbeidet sin oversettelse.

På den tiden var det mange bibelske ord og uttrykk som det ikke fantes noen tilsvarende ord og uttrykk for på latvisk. Glück benyttet derfor noen tyske ord i sin oversettelse. Men han gjorde sitt beste for å oversette Guds Ord til latvisk, og ekspertene er enige om at oversettelsen har høy kvalitet. Han laget også nye ord, og flere av de ordene han laget, er nå i alminnelig bruk på latvisk. Vi kan nevne de latviske ordene for «eksempel», «gjestebud», «kjempe», «å utspeide» og «å vitne».

Johann Fischer holdt kongen av Sverige orientert om hvordan oversettelsesarbeidet gikk framover, og deres korrespondanse viser at Glück i 1683 var ferdig med å oversette De kristne greske skrifter. Arbeidet med hele Bibelen var fullført i 1689. Denne formidable oppgaven var altså blitt fullført på bare åtte år. *  Utgivelsen lot vente på seg, men i 1694 nådde Glück målet — myndighetene gav tillatelse til at Bibelen på latvisk kunne distribueres blant offentligheten.

Noen historikere har stilt seg tvilende til om Glücks bibeloversettelse var ene og alene hans verk. Uten tvil konsulterte han Luthers oversettelse og tok med i sin tekst deler av Bibelen som allerede forelå på latvisk. Men dette dreier seg bare om en liten del av oversettelsen. Deltok andre oversettere i arbeidet? Glück hadde en assistent mens han holdt på med det, og andre hjalp til med å lese korrektur og sjekke oversettelsens kvalitet. Men det ser ikke ut til at de var engasjert i direkte oversettelse. Så det er sannsynlig at Glück var alene om selve oversettelsesarbeidet.

Glücks oversettelse representerte en milepæl i utviklingen av det latviske skriftspråk, men det var et annet resultat som var av langt større betydning. Endelig kunne det latviske folk lese Guds Ord på sitt eget språk og tilegne seg dets livgivende lære. Latvierne har ikke glemt hva Ernst Glück gjorde for dem. I over 300 år har befolkningen i Alūksne stelt to eiketrær som er kjent som Glika ozoli, Glücks eiker. Glück plantet dem til minne om den latviske bibelen. På et lite museum i Alūksne er det utstilt forskjellige bibeloversettelser, deriblant et eksemplar av den første utgaven av Glücks oversettelse. Og Alūksnes byvåpen viser Bibelen og årstallet 1689, da Glück fullførte sitt imponerende arbeid.

Hans senere virke

Kort tid etter at Glück hadde kommet til Latvia, begynte han å lære seg russisk. I 1699 skrev han at han var i ferd med å gjennomføre et annet mål han hadde satt seg — å oversette Bibelen til det språket. I et brev skrevet i 1702 skrev han at han hadde begynt å revidere den latviske bibelen. Men forholdene lå ikke lenger så vel til rette for bibeloversettelse. Etter mange år med fred ble Latvia en krigsskueplass. I 1702 ble svenskene slått av russiske hærstyrker, som tok kontroll over Alūksne. Glück og hans familie ble ført til Russland. * I denne urolige tiden mistet Glück manuskriptene til sin nye latviske bibel og til sin russiske oversettelse. Han døde i Moskva i 1705.

Det var et stort tap at disse latviske og russiske manuskriptene forsvant. Men den dag i dag kan alle som leser Bibelen på latvisk, ha nytte av Glücks opprinnelige oversettelse.

Ernst Glück er bare én av mange som har påtatt seg den enorme oppgave det er å oversette Bibelen til språk som blir talt av det jevne folk. Som følge av disse menneskenes innsats kan nesten hver eneste språkgruppe på jorden lese Guds Ord og derved ta til seg av det uvurderlige sannhetens vann. Ja, ved hjelp av bibeloversettelser som foreligger på over 2000 språk, gjør Jehova seg selv kjent blant folk overalt.

[Fotnoter]

[Bilde på side 13]

Glücks oversettelse

[Bilde på side 14]

Jehovas vitner lærer andre om Bibelen i den byen hvor Glück oversatte den