Et år i «det gode landet»

I 1908 ble det gjort et spennende funn på det stedet der den bibelske byen Geser ligger, mot kystsletten vest for Jerusalem. Det dreide seg om en liten kalksteinstavle som man mener er fra 900-tallet fvt. På den ble det funnet en gammelhebraisk tekst som man tror er en forenklet framstilling av et jordbruksår, eller en jordbrukssyklus, med angivelse av forskjellige gjøremål. Denne tavlen er blitt kjent som Geser-kalenderen.

Tavlen bærer signaturen Abija. Mange arkeologer — men ikke alle — mener at teksten på tavlen er en skolegutts hukommelsesøvelser på vers. * Har du lyst til å oppleve de skiftende årstidene slik en gutt som levde i oldtiden, må ha opplevd dem? Det kan hjelpe deg til å huske noen hendelser som Bibelen forteller om.

To måneder med innhøstning

Den som skrev teksten på denne gamle kalenderen, nevnte først innhøstningen i sin alminnelighet. Selv om denne innhøstningen var oppført først på denne kalenderen, skjønner du sikkert hvorfor israelittene betraktet den som høydepunktet, eller slutten, på den viktigste delen av jordbruksåret. Måneden etanim (senere kalt tisjri) svarer til september/oktober etter vår kalender. Da var man ferdig med det meste av innhøstningen, og det var en spesielt glederik tid, som også den unge Abija må ha opplevd. Forestill deg hvor spennende det må ha vært for ham å hjelpe faren sin med å lage den løvhytten hvor de skulle bo i en uke mens de glade takket Jehova for markens grøde. — 5. Mosebok 16: 13—15.

Omtrent på den tiden var olivenene nesten klar til at Abijas familie kunne høste dem. For å få tak i dem slo man på trærnes grener — en jobb som kan ha vært for anstrengende for den unge Abija, men som var artig å se på. (5. Mosebok  24: 20) Man plukket så opp olivenene og tok dem med til det nærmeste stedet hvor man brukte en kvernstein for å presse ut oljen. En familie kunne også skaffe seg litt olje ved hjelp av en enklere metode: Olivener som var slått i stykker eller hadde sprukket, kunne legges i vann, og man samlet så oljen som fløt opp til overflaten. Olivenoljen var høyt verdsatt, og den var ikke bare et næringsmiddel, men ble også brukt som lampeolje. Man brukte den også på skrammer og sår, som en gutt som Abija kanskje fikk når han lekte.

To måneder med såing

Når det tidlige regnet begynte, kan Abija ha likt å kjenne det kjølige regnet mot huden. Faren hans fortalte ham sikkert hvor viktig regn var for landet. (5. Mosebok 11: 14) Jordsmonnet, som gjennom flere måneder var blitt hardt på grunn av solen, ble bløtt opp, slik at det kunne pløyes. I oldtiden var det slik at den som pløyde, brukte en treplog, som gjerne hadde plogskjær av metall. Han styrte treplogen med kyndig hånd mens et dyr drog den etter seg bortover åkeren. Målet var å lage rette furer. Jorden var dyrebar, så israelittiske jordbrukere sørget for å utnytte selv små jordstykker, deriblant skråninger. Men på skråningene kan de ha brukt håndredskaper.

Straks den oppbløtte jorden var blitt pløyd, kunne man begynne å så hvete og bygg. Interessant nok hentyder det neste stikkordet i Geser-kalenderen til to måneder med slik såing. Såmannen kunne ha såkornet i en fold i kledningen sin og spre det ved å gjøre en lang feiende bevegelse med armen.

 To måneder med ’sensåing’

«Det gode landet» sluttet aldri å frambringe føde. (5. Mosebok 3: 25) Den måneden som etter vår kalender kalles desember, var den mest nedbørrike perioden, og da ble landet grønt. Det var den tiden da man drev med ’sensåing’ av belgplanter, for eksempel erter og kikerter, og andre grønnsaker. (Amos 7: 1, 2) På tavlen omtalte Abija dette som perioden med «vårlig gress» eller, ifølge en annen gjengivelse, «sen planting» — en tid med lekre retter laget av sesongens grønnsaker.

På denne årstiden var det kjølig, men etter hvert som det ble varmere, fikk mandeltreet hvite og lyserøde blomster — et sikkert vårtegn. Mandeltreet kunne begynne å blomstre straks det ble bare litt varme i luften, så tidlig som i januar. — Jeremia 1: 11, 12.

En måned med bearbeiding av lin

Abija nevnte så linplanter. Dette minner deg kanskje om en episode som inntraff på østsiden av Judeas fjelland flere hundre år før Abijas tid. I byen Jeriko sørget Rahab for at to menn som var kommet for å utspeide landet, fikk et skjulested «blant noen linstengler» som var blitt lagt ut til tørk på taket hennes. (Josva 2: 6) Israelittene dyrket lin, og linstoff og linfibrer ble brukt til flere formål. For å få frigjort linfibrene måtte plantematerialet først råtne. Dette kunne skje sakte ved hjelp av duggen eller raskere når man la linplanten i en dam eller en bekk. Når linfibrene etter hvert var skilt ut, ble de brukt til framstilling av linstoff, som man så laget seil, telt og klær av. Linfibrer ble også brukt til lampeveker.

Noen mener at det ikke kan ha blitt dyrket lin i Geser-området, der det var sparsomt med vann. Andre hevder at linplantene først ble dyrket senere på året. Noen mener derfor at ordet «lin» på Geser-kalenderen var et synonym for «gress», som skulle brukes som dyrefôr.

En måned med bygghøst

Hvert år når det nærmet seg vårjevndøgn, kunne Abija se at byggen — den neste avlingen han nevnte på kalenderen — fikk grønne aks. Den måneden da dette skjer, heter på hebraisk «abib», som betyr «grønne aks» — muligens en hentydning til det stadiet da aksene er fullt utviklet, men ennå ikke helt modne. Jehova befalte: «Gi akt på måneden abib, og du skal feire påske for Jehova.» (5. Mosebok 16: 1) Abib (senere kalt nisan) tilsvarer en del av månedene mars og april etter vår kalender. Det tidspunktet da byggen modnes, kan ha vært avgjørende for fastleggelsen av når denne måneden begynte. Selv i dag bruker kareerne (en jødisk gruppe) den tiden da byggen modnes, som  utgangspunkt for fastleggelsen av sitt nyttår. I gammel tid skulle israelittene frambære førstegrøden av bygghøsten som et svingeoffer for Jehova den 16. abib. — 3. Mosebok 23: 10, 11.

For de fleste israelitter var bygg et svært viktig næringsmiddel. Særlig de fattige bakte ofte brød av byggmel, siden bygg var billigere enn hvete. — Esekiel 4: 12.

En måned med innhøstning og måling

Forestill deg at Abija en morgen kan ha lagt merke til at de tunge skyene var i ferd med å forsvinne, noe som betydde at det ikke kom mer regn på en stund. Plantene i det gode landet var nå avhengig av duggen. (1. Mosebok 27: 28; Sakarja 8: 12) Israelittiske jordbrukere var klar over at mange avlinger som skulle høstes i årets mest solrike måneder, i tillegg var avhengig av en hårfin balanse i vindforholdene i perioden fram til ukehøytiden (senere kalt pinsehøytiden). Den kalde, fuktige vinden som kom fra nord, kan ha vært gunstig for det voksende kornet, men kunne skade frukttrærne straks de hadde begynt å blomstre. Den varme, tørre vinden fra sør fikk blomstene til å åpne seg, slik at de kunne bli bestøvet. — Ordspråkene 25: 23; Høysangen 4: 16.

Jehova, som er Herre over elementene, hadde skapt et økologisk system som var fint avstemt. På Abijas tid var Israel virkelig «et land med hvete og bygg og vinranker og fikener og granatepler, et land med oljerike olivener og honning». (5. Mosebok 8: 8) Abija kan ha hørt bestefaren sin fortelle om den enestående perioden under den vise kong Salomos styre da landet hadde overflod — et tydelig vitnesbyrd om Jehovas velsignelse. — 1. Kongebok 4: 20.

Etter at kalenderen hadde nevnt innhøstningen, inneholdt den et ord som noen mener betyr «måling». Det hentyder kanskje til måling av det som var høstet inn, for å gi andeler til eierne av åkeren og til arbeiderne eller for å betale en viss andel som skatt. Men noen forskere mener at det hebraiske ordet betyr «fest», og at det henspiller på ukehøytiden, som falt i måneden sivan (mai/juni). — 2. Mosebok 34: 22.

To måneder med fjerning av bladverk

Abija skrev så om to måneder med stell av vinranker. Han kan ha hjulpet til med å fjerne det rikelige bladverket fra vinrankene, slik at sollyset kunne nå druene. (Jesaja 18: 5) Deretter kom den tiden da druene skulle plukkes, og det var en spennende tid for en ung gutt den gangen. Så nydelig de første modne druene smakte! Abija hadde sannsynligvis hørt om de tolv speiderne som Moses sendte inn i det lovte land. Det var i «dagene for druenes første modne frukter» at de  drog inn i landet for å se hvor godt det var. Da var det en drueklase som var så svær at det måtte to mann til for å bære den! — 4. Mosebok 13: 20, 23.

En måned med sommerfrukt

Det siste stikkordet på Abijas kalender hentydet til sommerfrukt. I oldtidens Midtøsten var sommeren den årstiden da jordbrukerne holdt på med innhøstning av frukt. Etter Abijas tid brukte Jehova uttrykket «en kurv med sommerfrukt» for å illustrere at ’enden var kommet for hans folk Israel’, og han benyttet dermed et ordspill, idet de hebraiske ordene for «sommerfrukt» og «ende» er svært like. (Amos 8: 2) Dette burde ha fått det troløse Israel til å tenke på at nasjonen var kommet til sin ende, og at Jehovas dom snart ville bli fullbyrdet. Fikener var uten tvil blant de sommerfruktene Abija siktet til. Sommerfikener kunne presses til kaker, som kunne spises eller kunne brukes som omslag på byller. — 2. Kongebok 20: 7.

Geser-kalenderen og du

Den unge Abija var sannsynligvis selv engasjert i jordbruket i Israel. På hans tid var det mange israelitter som drev med jordbruk. Du har kanskje ingen erfaring med jordbruk, men uansett kan det som står på denne tavlen fra Geser, være med på å gjøre bibellesningen din mer levende, forståelig og meningsfylt.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 11]

EN MULIG GJENGIVELSE AV TEKSTEN PÅ GESER-KALENDEREN:

«Måneder med vinhøst og olivenhøst;

måneder med såing;

måneder med vårlig gress;

måned med linhøst;

måned med bygghøst;

måned med hvetehøst og måling;

måneder med beskjæring;

måned med sommerfrukt.»

[underskrevet:] Abija *

[Fotnote]

[Rettigheter]

Istanbul arkeologiske museum

[Oversikt/bilder på side 9]

(Se den trykte publikasjonen)

NISAN (ABIB)

Mars—april

IJJAR (SIV)

April—Mai

SIVAN

Mai—juni

TAMMUZ

Juni—juli

AB

Juli—august

ELUL

August—september

TISJRI (ETANIM)

September—oktober

HESJVAN (BUL)

Oktober—november

KISLEV

November—desember

TEBET

Desember—januar

SJEBAT

Januar—februar

ADAR

Februar—mars

VEADAR

Mars

[Rettigheter]

Jordbruker: Garo Nalbandian

[Bilde på side 8]

Utgravning i Geser

[Rettigheter]

© 2003 BiblePlaces.com

[Bilder på side 10]

Mandeltre

[Bilde på side 10]

Linplante

[Rettigheter]

Dr. David Darom

[Bilde på side 10]

Bygg

[Rettigheter]

U.S. Department of Agriculture