«Forent i kjærlighet trass i språkbarrierer»

Utfrielse. Befrielse. Frelse. Menneskene har i århundrer lengtet etter å bli befridd for byrder og bekymringer. Hvordan kan vi takle livets problemer? Vil vi noen gang få oppleve en utfrielse, og i tilfelle hvordan?

DETTE var temaet for Jehovas vitners serie av tredagers områdestevner som begynte i mai 2006. Stevnenes tema var «Utfrielsen er nær!»

Ni av disse stevnene, hvor det kom flere tusen stevnedeltakere fra mange forskjellige land, ble holdt i løpet av juli og august 2006 i Praha (hovedstaden i Tsjekkia), i Bratislava (hovedstaden i Slovakia), i Chorzów og Poznań (i Polen) * og i Dortmund, Frankfurt, Hamburg, Leipzig og München (i Tyskland). Til sammen var det over 313 000 til stede.

Hvordan var atmosfæren på disse stevnene? Hvilken publisitet fikk de? Og hvordan følte stevnedeltakerne det etter å ha vært til stede på dem?

Forberedelser

Både de tilreisende stevnedeltakerne og Jehovas vitner på stedet hadde store forventninger til det de visste ville bli en uforglemmelig opplevelse. Det var en enorm oppgave å få ordnet med passende losji til de tilreisende stevnedeltakerne. I forbindelse med stevnet i Chorzów, for eksempel, åpnet polske Jehovas vitner sine hjem for nesten 13 000 gjester fra Øst-Europa. Det kom stevnedeltakere til dette stevnet fra Armenia, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Latvia, Litauen, Moldova, Russland, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, USA og Usbekistan.

Mange av stevnedeltakerne måtte begynne å forberede turen sin flere måneder i forveien. Tatiana, som er heltidsforkynner i Kamtsjatka, en russisk halvøy som ligger nordøst for Japan, begynte å spare penger til turen et år i forveien. Hun måtte reise over 1000 mil for å komme til Chorzów. Først satt hun på et fly i fem timer, så reiste hun med tog i nesten tre dager, og til slutt kjørte hun med buss i 30 timer.

Det var mange tusen frivillige som var med på å gjøre stadionene og omgivelsene rundt dem til egnede steder for tilbedelse. (5. Mosebok 23: 14) Bare for å nevne ett  eksempel: I Leipzig gjorde Jehovas vitner på stedet en flott innsats ved å rydde og gjøre rent på stadionet, og de sa seg villig til å gjøre det samme etter at stevnet var over. Det førte til at stadionledelsen strøk et punkt i leiekontrakten om innbetaling av et betydelig beløp til rengjøring.

Innbydelser

Menigheter verden over deltok i en kampanje som gav områdestevnene «Utfrielsen er nær!» stor publisitet. De som skulle overvære de spesielle stevnene, inviterte med stor begeistring andre til å komme, og noen holdt på med det til langt utpå kvelden dagen før stevnet. Brakte deres iver positive resultater?

Bogdan, et polsk Jehovas vitne, traff en eldre mann som gjerne ville komme på stevnet, men som sa at pensjonen hans var så liten at han ikke hadde råd til å reise de 120 kilometerne til Chorzów. Det viste seg at det ble en ledig sitteplass på den bussen som menigheten på stedet hadde leid. Bogdan forteller: «Vi tilbød mannen gratis skyss med bussen vår hvis han møtte opp på avgangsstedet klokken halv seks om morgenen.» Mannen tok imot tilbudet og ble med på stevnet. Senere skrev han til brødrene: «Etter å ha vært til stede på dette stevnet er jeg fast bestemt på å prøve å bli et bedre menneske.»

En mann i Praha som bodde på det samme hotellet som mange av stevnedeltakerne fra Storbritannia, sa en kveld at han også hadde vært på stevnet den dagen. Hva var det som hadde fått ham til å komme? Jo, han hadde fått en innbydelse av ti forskjellige forkynnere på gaten i byen. Derfor følte han at han bare måtte komme! Han var svært imponert og ville gjerne lære mer. — 1. Timoteus 2: 3, 4.

Et åndelig berikende program

Programmet tok for seg hvordan man kan takle en rekke problemer. Den direkte bibelske veiledningen viste hvordan man kan løse eller utholde problemene.

Personer som har det vanskelig fordi de er høyt oppe i årene, har dårlig helse, har mistet en av sine nærmeste eller har andre personlige problemer, fikk oppmuntrende bibelsk veiledning som hjalp dem til å se mer positivt på tilværelsen. (Salme 72: 12—14) Ektepar og foreldre fikk høre Bibelens råd om hvordan de kan oppnå et lykkelig ekteskap og lykkes med barneoppdragelsen. (Forkynneren 4: 12; Efeserne 5: 22, 25; Kolosserne 3: 21) Unge kristne — som blir utsatt for skadelig gruppepress på skolen, men får god veiledning fra Guds Ord hjemme og i menigheten — fikk praktiske råd som kan hjelpe dem til å takle sosialt press og til å ’flykte fra de lyster som hører ungdommen til’. — 2. Timoteus 2: 22.

Et virkelig internasjonalt brorskap

Jehovas vitner får alltid god bibelsk veiledning på sine møter og stevner. (2. Timoteus 3: 16) Men det som gjorde  at disse stevnene var annerledes, var at de hadde et internasjonalt preg. På alle disse spesielle stevnene ble det samme åndelige programmet presentert på en rekke språk. Hver dag holdt medlemmer av Jehovas vitners styrende råd taler, og rapporter fra andre land gjorde programmet ekstra interessant. Disse talene og rapportene ble tolket til de forskjellige språkgruppene som var representert.

Stevnedeltakerne så fram til å få snakke med sine brødre og søstre fra andre land. «Språkforskjellene var egentlig ikke noe stort problem,» sa en stevnedeltaker. «De forsterket tvert imot den spesielle atmosfæren som rådde på stevnet. Gjestene hadde svært forskjellig kulturell bakgrunn, men de var alle forent i den samme tro.» En som overvar stevnet i München, sa det slik: «Vi er forent i kjærlighet trass i språkbarrierer.» Uansett hvor de som var til stede, kom fra, eller hvilket språk de snakket, følte de at de var blant virkelige venner — åndelige brødre og søstre. — Sakarja 8: 23.

Uttrykk for takknemlighet

Været under stevnene i Polen var en prøve på stevnedeltakernes innstilling og utholdenhet. Ikke nok med at det regnet det meste av tiden, men det var også ganske kjølig — omkring 14 grader celsius. En bror fra USA sa: «Det er det verste været og den laveste temperaturen jeg noen gang har opplevd under et stevne, og jeg forstod lite av programmet. Men den internasjonale atmosfæren, den gode ånden og den enestående gjestfriheten vi ble vist, oppveide alt dette. Dette stevnet har vært en uforglemmelig opplevelse!»

Noe som var uforglemmelig for de polsktalende stevnedeltakerne, var opplysningen om utgivelsen av Innsikt i De hellige skrifter på polsk — en fin belønning for deres utholdenhet i det dårlige været. Den nye boken Lev med Jehovas dag i tankene, som ble presentert på alle områdestevnene med temaet «Utfrielsen er nær!», ble også tatt imot med begeistring.

Mange av dem som var til stede, vil huske dette stevnet også av andre grunner. Kristina, en tsjekkisk søster som sa seg villig til å guide en bussgruppe med stevnedeltakere fra andre land, forteller: «Da vi skulle ta farvel med hverandre, tok en søster meg til side, omfavnet meg og sa: ’Jeg føler at jeg er blitt tatt så godt hånd om! Dere har kommet til oss med mat på plassene våre, og dere har også gitt oss vann. Tusen takk for deres selvoppofrende kjærlighet.’» Det hun siktet til, var ordningen med lunsjpakker til stevnedeltakere fra andre land. «Det var et arbeid som vi ikke hadde noen erfaring med,» sa en bror. «Arbeidet bestod i å dele ut nesten 6500 lunsjpakker hver dag. Det var rørende å se hvor mange, også barn, som hjalp til.»

En søster som drog fra Ukraina til Chorzów for å overvære stevnet der, sa: «Den kjærlighet, omsorg og gavmildhet vi er blitt vist av våre trosfeller, har gjort dypt inntrykk på oss. Vi finner ikke ord for den takknemlighet vi føler.» Og den åtte år gamle Annika fra Finland skrev til Jehovas vitners avdelingskontor i Polen: «Stevnet var enda mer fantastisk enn jeg hadde trodd. Det er fint å tilhøre Jehovas organisasjon, for en har venner over hele verden!» — Salme 133: 1.

 Uttalelser fra utenforstående

I dagene før stevnene ble det arrangert sightseeingturer for noen av stevnedeltakerne. Et sted i Bayern stoppet de besøkende ved flere Rikets saler, hvor de ble ønsket velkommen av Jehovas vitner på stedet. En av guidene, som ikke er et av Jehovas vitner, ble svært imponert over et slikt utslag av broderlig hengivenhet. En av stevnedeltakerne forteller: «På bussen på vei tilbake til hotellet sa guiden vår at vi var svært forskjellig fra andre turgrupper. Vi var pent kledd, og alle samarbeidet med dem som tok ledelsen i gruppen. Det var ingen som bannet, og alt gikk ordentlig for seg. Hun var forbauset over at fremmede umiddelbart kunne bli så gode venner.»

En bror som arbeidet i presseavdelingen på stevnet i Praha, sier: «Søndag morgen fikk vi besøk av den ansvarshavende polititjenestemannen på stevneplassen. Han bemerket at det var så fredelig, og at han ikke hadde noe å gjøre. Han sa også at noen av dem som bodde i området rundt stadionet, hadde spurt hva som foregikk, og da han hadde nevnt Jehovas vitner, hadde de fleste vært nokså negative. Men han hadde sagt til dem: ’Hvis folk hadde oppført seg halvparten så bra som Jehovas vitner, ville det ikke ha vært behov for noe politi.’»

Mange er allerede utfridd!

Bibelen utgjør en bro mellom kulturer fordi den knytter de kristne sammen i fred og enhet. (Romerne 14: 19; Efeserne 4: 22—24; Filipperne 4: 7) De spesielle stevnene «Utfrielsen er nær!» utgjør et bevis på dette. Jehovas vitner er allerede blitt utfridd av mye av det som rammer denne verden. Intoleranse, aggresjon og rasisme — for bare å nevne noe — er så godt som borte blant dem, og de ser fram til den tiden da hele verden vil være fri for slike problemer.

De som var til stede på disse stevnene, opplevde selv den enhet som rår blant Jehovas vitner fra forskjellige land og kulturer. Det var helt tydelig etter at stevneprogrammet var slutt. Alle klappet, omfavnet nye venner og tok de siste bildene. (1. Korinter 1: 10; 1. Peter 2: 17) Stevnedeltakerne, som var overbevist om at utfrielsen fra alle vanskeligheter og bekymringer er nær, vendte glade hjem til sine menigheter fast besluttet på å fortsette å ha et fast grep om «livets ord» fra Gud. — Filipperne 2: 15, 16.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 10]

Tjuesju språk lyder som ett

På alle de ni stevnene ble programmet holdt på det lokale språket. I Tyskland ble talene også holdt på 19 andre språk. I Dortmund ble det holdt taler på arabisk, persisk, portugisisk, russisk og spansk; i Frankfurt på engelsk, fransk og serbokroatisk; i Hamburg på dansk, nederlandsk, norsk, svensk og tamil; i Leipzig på kinesisk, polsk og tyrkisk og i München på tysk tegnspråk, gresk og italiensk. På stevnet i Praha ble alle talene holdt på engelsk, russisk og tsjekkisk. I Bratislava var programmet på engelsk, slovakisk, slovakisk tegnspråk og ungarsk. I Chorzów var det på polsk, polsk tegnspråk, russisk og ukrainsk. Og i Poznań var det på finsk og polsk.

Tjuesju språk til sammen! Ja, stevnedeltakerne var virkelig forent i kjærlighet trass i språkbarrierer.

[Bilde på side 9]

Kroatiske stevnedeltakere i Frankfurt ble svært glad for å få «Ny verden-oversettelsen» på sitt eget språk