«Fortsett å overvinne det onde med det gode»

«La deg ikke overvinne av det onde, men fortsett å overvinne det onde med det gode.» — ROMERNE 12: 21.

1. Hvorfor kan vi være sikker på at vi kan overvinne det onde?

ER DET mulig å stå fast overfor dem som motarbeider den sanne tilbedelse med harde midler? Er det mulig å seire over de krefter som prøver å få oss til å vende tilbake til den ugudelige verden? Svaret på begge spørsmålene er ja! Hvorfor sier vi det? På grunn av det apostelen Paulus framholder i sitt brev til Romerne. Han skriver: «La deg ikke overvinne av det onde, men fortsett å overvinne det onde med det gode.» (Romerne 12: 21) Hvis vi stoler på Jehova og er fast bestemt på ikke å la verden få seire over oss, vil vi ikke la oss overvinne av det onde i verden. Uttrykket «fortsett å overvinne det onde» viser dessuten at vi kan beseire det onde hvis vi aldri slutter å kjempe vår åndelige kamp mot det. Det er bare de som ikke er på vakt, og som slutter å kjempe, som kan bli overvunnet av denne onde verden og dens onde hersker, Satan Djevelen. — 1. Johannes 5: 19.

2. Hvorfor skal vi se nærmere på noen hendelser i Nehemjas liv?

² Omkring 500 år før Paulus’ tid var det en Guds tjener i Jerusalem som levde på en måte som viste at det Paulus senere skrev om å kjempe mot det onde, lar seg gjøre. Denne mannen, Nehemja, stod ikke bare fast under motstand fra ugudelige mennesker, men han overvant også det onde med det gode. Hvilke utfordringer møtte han? Hva satte ham i stand til å lykkes? Hvordan kan vi følge hans eksempel? For å finne svaret på de spørsmålene skal vi se nærmere på noen hendelser i Nehemjas liv. *

3. Hva slags miljø levde Nehemja i, og hva utrettet han?

³ Nehemja tjente ved hoffet til kong Artaxerxes i Persia. Trass i at han levde blant ikke-troende, lot han seg ikke «forme etter» datidens «tingenes ordning». (Romerne 12: 2) Da det oppstod et behov i Juda, gav han avkall på sin komfortable livsstil, gjennomførte den anstrengende reisen til Jerusalem  og påtok seg den formidable oppgave å gjenoppbygge bymuren. (Romerne 12: 1) Selv om han var Jerusalems stattholder, arbeidet han daglig side om side med sine landsmenn «fra daggryet brøt fram, til stjernene kom til syne». Resultatet var at prosjektet ble fullført på mindre enn to måneder. (Nehemja 4: 21; 6: 15) Det var en imponerende prestasjon, for israelittene møtte flere former for motstand under byggearbeidet. Hvem var Nehemjas motstandere, og hvilket mål hadde de?

4. Hvilket mål hadde Nehemjas motstandere?

⁴ De fremste motstanderne var Sanballat, Tobia og Gesjem, innflytelsesrike menn som bodde i nærheten av Juda. Siden de var fiender av Guds folk, «syntes de meget ille om at det var kommet et menneske [Nehemja] som skulle søke å gjøre noe godt for Israels sønner». (Nehemja 2: 10, 19) Nehemjas fiender satte alt inn på å stoppe Nehemjas byggearbeid, og med tanke på det pønsket de ut onde planer. Ville Nehemja ’la seg overvinne av det onde’?

«Vred og meget irritert»

5, 6. a) Hvordan reagerte Nehemjas fiender på byggearbeidet? b) Hvorfor ble ikke Nehemja skremt av motstanderne?

⁵ Nehemja sa modig til sitt folk: «La oss gjenoppbygge Jerusalems mur.» De svarte: «Vi skal bygge.» Nehemja forteller hva som skjedde videre: «De styrket sine hender til det gode arbeidet», men motstandere begynte «å spotte oss og se med forakt på oss og si: ’Hva er det for noe dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?’» Nehemja ble ikke skremt av deres fornærmelser og falske anklager. Han sa til motstanderne: «Himlenes Gud, han kommer til å la det lykkes for oss, og vi, hans tjenere, vi skal stå opp, og vi skal bygge.» (Nehemja 2: 17—20) Nehemja var fast bestemt på å fortsette «det gode arbeidet».

⁶ En av motstanderne, Sanballat, «ble vred og meget irritert» og trappet opp sin verbale krigføring. «Hva holder de kraftløse jødene på med?» sa han hånlig. «Kommer de til å bringe steinene til live igjen av de støvete grushaugene?» Tobia spottet også israelittene og sa: «Hvis en rev gikk opp dit, kom den med sikkerhet til å bryte ned steinmuren deres.» (Nehemja 4: 1—3) Hvordan reagerte Nehemja?

7. Hvordan reagerte Nehemja på motstandernes beskyldninger?

⁷ Nehemja ignorerte rett og slett de spottende uttalelsene. Han fulgte Guds bud og lot være å ta igjen. (3. Mosebok 19: 18) Han overlot i stedet saken i Jehovas hender og bad: «Hør, vår Gud, for vi er blitt gjenstand for forakt; og la deres hån komme tilbake over deres eget hode.» (Nehemja 4: 4) Nehemja stolte på Jehovas forsikring: «Hevnen er min, og gjengjeldelsen.» (5. Mosebok 32: 35) Så han og hans folk «bygde . . . videre på muren». De lot seg ikke avspore. Nei, «hele muren ble føyd sammen opp til sin halve høyde, og folket var i sitt hjerte fortsatt innstilt på å arbeide». (Nehemja 4: 6) Fiendene av den sanne tilbedelse hadde ikke klart å stoppe byggearbeidet. Hvordan kan vi etterligne Nehemja?

8. a) Hvordan kan vi etterligne Nehemja når motstandere retter falske anklager mot oss? b) Gjenfortell en opplevelse du har hatt eller har hørt, som viser hvor klokt det er at man ikke tar igjen.

⁸ I vår tid kan det være at motstandere på arbeidsplassen, på skolen og kanskje også i vår egen familie slynger ut hånsord og beskyldninger mot oss. Men den beste måten å møte slike falske anklager på er ofte å anvende dette bibelske prinsippet: «Det er . . . en tid til å tie.» (Forkynneren 3: 1, 7) I likhet med Nehemja avstår vi derfor fra å svare med bitende ord. (Romerne 12: 17) Vi vender oss til Gud i bønn, i tillit til ham som forsikrer oss: «Jeg vil gjengjelde.» (Romerne 12: 19; 1. Peter 2: 19, 20) På den måten lar  vi ikke våre motstandere avspore oss fra den åndelige virksomhet som skal utføres i dag — å forkynne det gode budskap om Guds rike og gjøre disipler. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Hver gang vi deltar i forkynnelsesarbeidet og nekter å la oss skremme av motstand, viser vi den samme trofaste innstilling som Nehemja hadde.

’Vi skal visselig drepe dere’

9. Hva slags motstand iverksatte Nehemjas fiender, og hvordan reagerte Nehemja?

⁹ Da motstanderne av den sanne tilbedelse på Nehemjas tid hørte at «utbedringen av Jerusalems murer hadde gått framover», grep de til sverd for å «kjempe mot Jerusalem». For jødene så situasjonen dyster ut. Det var samaritaner i nord, ammonitter i øst, arabere i sør og asjdoditter i vest. Jerusalem var omringet; det så ut til at bygningsarbeiderne befant seg i en felle! Hva skulle de gjøre? «Vi bad til vår Gud,» forteller Nehemja. Fiendene kom med denne trusselen: «Vi skal visselig drepe dem og sette en stopper for arbeidet.» Nehemja reagerte med å gi bygningsarbeiderne i oppdrag å forsvare byen «med sine sverd, sine lanser og sine buer». Fra et menneskelig synspunkt hadde riktignok de få jødene ingenting å stille opp mot de mektige fiendtlige styrkene, men Nehemja sa til dem: «Vær ikke redde . . . Tenk på Jehova, den store og fryktinngytende.» — Nehemja 4: 7—9, 11, 13, 14.

10. a) Hva var det som førte til at Nehemjas fiender plutselig begynte å opptre på en annen måte? b) Hvilke tiltak traff Nehemja?

¹⁰ Nå tok begivenhetene plutselig en ny vending. Fiendene avblåste angrepet. Hvorfor? «Den sanne Gud hadde gjort deres råd til intet,» forteller Nehemja. Men Nehemja forstod at fiendene fortsatt utgjorde en trussel. Derfor sørget han klokelig for at byggearbeidet foregikk på en annen måte. Fra da av «var [de] beskjeftiget med arbeidet med den ene hånden, mens den andre hånden holdt kastevåpenet». Nehemja gav også en mann i oppdrag å «blåse i hornet» for å advare bygningsarbeiderne hvis det kom et fiendtlig angrep. Men det viktigste var at han forsikret folket: «Vår Gud skal kjempe for oss.» (Nehemja 4: 15—20) Oppmuntret og forberedt på å takle et angrep fortsatte bygningsarbeiderne sin virksomhet. Hva kan vi lære av denne beretningen?

11. Hva er det som gjør at de sanne kristne klarer å stå imot det onde i land der Rikets arbeid er forbudt, og hvordan overvinner de det onde med det gode?

¹¹ Til tider møter de sanne kristne kraftig motstand. Ja, i noen land utgjør ondsinnete motstandere av den sanne tilbedelse en mektig fiendtlig styrke. Fra et menneskelig synspunkt har våre trosfeller i disse landene ingenting å stille opp. Likevel er vitnene der sikker på at ’Gud vil kjempe for dem’. Ja, de som blir forfulgt for sin tros skyld, har gang på gang erfart at Jehova besvarer deres bønner og gjør deres mektige fienders «råd til  intet». Selv i land der Rikets arbeid er forbudt, klarer de kristne å finne måter å fortsette å forkynne det gode budskap på. Akkurat som bygningsarbeiderne i Jerusalem tok i bruk en annen metode, forandrer Jehovas vitner i dag klokelig sine forkynnelsesmetoder når de blir utsatt for angrep. De avstår selvfølgelig fra å bruke fysiske våpen. (2. Korinter 10: 4) Men selv ikke trusselen om fysisk vold får dem til å slutte å forkynne. (1. Peter 4: 16) Nei, disse modige brødrene og søstrene ’fortsetter å overvinne det onde med det gode’.

’Kom, og la oss møtes’

12, 13. a) Hvilken strategi brukte Nehemjas motstandere? b) Hvorfor avslo Nehemja å møte sine motstandere?

¹² Da Nehemjas fiender forstod at deres direkte angrep hadde slått feil, begynte de å øve mer fordekte former for motstand. Ja, de prøvde å gjennomføre tre onde planer. Hva gikk disse ut på?

¹³ For det første prøvde Nehemjas fiender å narre ham. De sa til ham: «Kom, og la oss sammen treffe avtale om å møtes i landsbyene på Ono-dalsletten.» Ono lå mellom Jerusalem og Samaria. Så fiendene foreslo at Nehemja skulle møte dem på halvveien for å løse konflikten. Nehemja kunne ha tenkt: «Det virker fornuftig. Det er bedre å snakke enn å kjempe.» Men han avslo. Han forklarte hvorfor: «De planla å volde meg skade.» Han gjennomskuet deres onde plan og lot seg ikke narre. Fire ganger sa han til sine motstandere: «Jeg kan ikke dra ned dit. Hvorfor skulle arbeidet opphøre mens jeg tar fri fra det og er nødt til å dra ned til dere?» Fiendenes forsøk på å få Nehemja til å inngå kompromiss slo feil. Han holdt oppmerksomheten rettet mot byggearbeidet. — Nehemja 6: 1—4.

14. Hvordan reagerte Nehemja da hans fiender kom med falske anklager?

¹⁴ For det andre satte Nehemjas fiender ut falske rykter. De anklaget Nehemja for å ’planlegge å gjøre opprør’ mot kong Artaxerxes. Nok en gang fikk Nehemja oppfordringen: «La oss rådføre oss med hverandre.» Igjen avslo Nehemja, for han var klar over hva fiendene forsøkte å oppnå. Han forklarte: «Alle forsøkte de nemlig å gjøre oss redde, idet de sa: ’Deres hender kommer til å synke fra arbeidet, så det ikke blir gjort.’» Denne gangen gjendrev imidlertid Nehemja fiendenes påstand ved å si: «Slike ting som du sier, har ikke funnet sted, nei, det er av ditt eget hjerte du finner på dem.» Han vendte seg dessuten til Jehova for å få støtte og bad: «Styrk nå mine hender.» Han stolte på at han med Jehovas hjelp ville klare å forpurre dette onde komplottet og fortsette med byggeprosjektet. — Nehemja 6: 5—9.

15. Hva sa en falsk profet at Nehemja burde gjøre, og hvorfor fulgte ikke Nehemja hans oppfordring?

¹⁵ For det tredje brukte Nehemjas fiender en forræder, israelitten Sjemaja, for å prøve å få Nehemja til å bryte Guds lov. Sjemaja sa til Nehemja: «La oss treffe avtale om å møtes i den sanne Guds hus, inne i templet, og la oss lukke templets dører; for de kommer inn for å drepe deg.» Sjemaja sa at Nehemja stod i fare for å bli snikmyrdet, men at han kunne redde livet ved å gjemme seg i templet. Nehemja var imidlertid ikke prest. Han ville begå en synd ved å gjemme seg i Guds hus. Ville han bryte Guds lov i et forsøk på å redde livet? Nehemja svarte: «Hvordan skulle en som jeg kunne gå inn i templet og leve? Jeg går ikke inn dit!» Hvorfor gikk ikke Nehemja i den fellen som var blitt lagt for ham? Han forstod at selv om Sjemaja var israelitt, var det «ikke Gud som hadde sendt ham». En sann profet ville jo aldri ha rådet ham til å bryte Guds lov. Heller ikke denne gangen lot Nehemja seg overvinne av onde motstandere. Kort tid senere kunne han melde: «Omsider nådde muren sin fullførelse, på den tjuefemte dagen i elul, på femtito dager.» — Nehemja 6: 10—15; 4. Mosebok 1: 51; 18: 7.

16. a) Hvordan bør vi opptre overfor falske venner, falske anklagere og falske brødre? b) Hvordan viser du at du nekter å inngå kompromiss i familien, på skolen eller på arbeidsplassen?

 ¹⁶ I likhet med Nehemja kan også vi møte motstandere i form av falske venner, falske anklagere og falske brødre. Noen kan be oss om å møte dem på halvveien, for å si det slik. De kan prøve å overbevise oss om at hvis vi tjener Jehova med litt mindre nidkjærhet, kan vi strebe etter å nå verdslige mål samtidig. Men fordi Guds rike kommer på førsteplassen i vårt liv, nekter vi å inngå kompromiss. (Matteus 6: 33; Lukas 9: 57—62) Motstandere kan også komme med falske anklager mot oss. I noen land blir vi anklaget for å utgjøre en trussel mot staten, akkurat som Nehemja ble anklaget for å gjøre opprør mot kongen. Noen slike anklager er på en vellykket måte blitt gjendrevet i rettssaker. Men uansett hva som måtte skje i et bestemt tilfelle, vender vi oss tillitsfullt til Jehova og ber om at han må lede begivenhetene i samsvar med sin vilje. (Filipperne 1: 7) Motstanden kan også komme fra noen som hevder at de tjener Jehova. Akkurat som en jøde prøvde å overtale Nehemja til å bryte Guds lov for å redde livet, kan frafalne tidligere Jehovas vitner prøve å påvirke oss til å inngå kompromiss på en eller annen måte. Vi hører imidlertid ikke på de frafalne, for vi vet at vårt liv blir reddet ved at vi holder Guds lover, ikke ved at vi bryter dem. (1. Johannes 4: 1) Ja, med Jehovas hjelp kan vi overvinne det onde i enhver form.

Vi kunngjør det gode budskap trass i motstand

17, 18. a) Hva prøver Satan og hans håndlangere å oppnå? b) Hva er du fast bestemt på å gjøre, og hvorfor?

¹⁷ Guds Ord sier om Kristi salvede brødre: «De har seiret over [Satan] på grunn av . . . sitt vitnesbyrds ord.» (Åpenbaringen 12: 11) Det er altså en direkte sammenheng mellom det å seire over Satan — opphavet til det onde — og det å forkynne budskapet om Riket. Det er ikke så rart at Satan nådeløst angriper både den salvede rest og den ’store skare’ ved å egge til motstand! — Åpenbaringen 7: 9; 12: 17.

¹⁸ Som vi har sett, kan motstanden komme i form av verbale angrep, trusler om fysisk vold eller mer fordekt virksomhet. I ethvert tilfelle er Satans mål alltid det samme — å sette en stopper for forkynnelsesarbeidet. Men han vil komme sørgelig til kort, for Guds folk er i likhet med Nehemja fast bestemt på å ’fortsette å overvinne det onde med det gode’. Det vil de gjøre ved å fortsette å forkynne det gode budskap helt til Jehova sier at arbeidet er fullført! — Markus 13: 10; Romerne 8: 31; Filipperne 1: 27, 28.

[Fotnote]

Husker du?

• Hvilken motstand møtte Guds tjenere i fortiden, og hvilken motstand møter de kristne i vår tid?

• Hva var det viktigste målet til Nehemjas fiender, og hvilket mål har Guds fiender i dag?

• Hvordan kan vi i vår tid fortsette å overvinne det onde med det gode?

[Studiespørsmål]

[Ramme/bilde på side 29]

Hva vi kan lære av Nehemjas bok

Guds tjenere møter

• hån

• trusler

• bedrag

Bedrag brukes av

• falske venner

• falske anklagere

• falske brødre

Guds tjenere overvinner det onde ved

• å fortsette å utføre sin gudgitte oppgave

[Bilde på side 27]

Nehemja og hans medarbeidere gjenoppbygde Jerusalems mur trass i sterk motstand

[Bilde på side 31]

De sanne kristne forkynner fryktløst det gode budskap