«Gjengjeld ikke noen ondt med ondt»
«Gjengjeld ikke noen ondt med ondt»
«Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. Sørg for ting som er gode i alle menneskers øyne.» — ROMERNE 12: 17.
1. Hva slags oppførsel er ganske vanlig?
NÅR et barn blir dyttet av broren eller søsteren sin, er barnets første reaksjon gjerne å dytte tilbake. Men det er dessverre ikke bare barn som tar igjen. Mange voksne oppfører seg på samme måte. Når noen fornærmer dem, vil de ha hevn. De fleste voksne dytter riktignok ikke til noen, men mange gjør gjengjeld på utspekulerte måter. Kanskje de sprer skadelig sladder om den som har fornærmet dem, eller kanskje de greier å hindre ham i å nå et mål han har satt seg. Uansett hvilken metode som blir brukt, er hensikten den samme — å gi igjen med samme mynt, å ta hevn.
2. a) Hvorfor gir ikke de sanne kristne etter for trangen til å ta hevn? b) Hvilke spørsmål og hvilket kapittel i Bibelen skal vi se nærmere på?
2 Trangen til å ta igjen kan være dypt rotfestet, men de sanne kristne gir ikke etter for den. I stedet bestreber de seg på å følge apostelen Paulus’ formaning: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt.» (Romerne 12: 17) Hva kan motivere oss til å leve etter denne høye normen? Særlig hvem er det vi ikke skal gjengjelde med ondt? Hva oppnår vi ved å avstå fra å ta hevn? Svarene på disse spørsmålene framgår av den sammenhengen Paulus’ ord står i. La oss derfor undersøke Romerne, kapittel 12, og se hvordan dette kapitlet viser oss at det å la være å ta igjen er den rette, den kjærlige og den beskjedne kurs å følge. Vi skal ta for oss disse tre aspektene i tur og orden.
«Derfor ber jeg dere inntrengende»
3, 4. a) Hva begynner Paulus å drøfte i Romerne, kapittel 12, og hva betyr det at han bruker ordet «derfor»? b) Hvilken virkning burde Guds medfølelse ha hatt på de kristne i Roma?
3 I kapittel 12 begynner Paulus å drøfte fire beslektede emner som har med en kristens liv å gjøre. Han beskriver vårt forhold til Jehova, til våre trosfeller, til ikke-troende og til myndighetene. Han viser at det finnes en grunnleggende årsak til at vi bør motstå urette tilbøyeligheter, deriblant trangen til å ta hevn, når han sier: «Derfor ber jeg dere inntrengende, brødre, ved Guds medfølelse.» (Romerne 12: 1) Legg merke til ordet «derfor», som henviser til noe foregående. Paulus sier i bunn og grunn: ’I betraktning av det jeg nettopp har forklart for dere, ber jeg dere inntrengende om å gjøre det jeg nå skal si til dere.’ Hva var det Paulus hadde forklart for de kristne i Roma?
4 I de første elleve kapitlene i sitt brev viste Paulus at både jøder og ikke-jøder hadde den enestående mulighet å bli herskere sammen med Kristus i Guds rike, et håp som det kjødelige Israel ikke hadde tatt imot. (Romerne 11: 13—36) Dette dyrebare privilegiet stod åpent bare «ved Guds medfølelse». Hvordan burde de kristne reagere på denne store ufortjente godhet fra Guds side? Deres hjerte burde bli fylt med så dyp takknemlighet at de ønsket å gjøre det som Paulus deretter sier: «[Framstill] deres legemer som et levende, hellig offer som er antagelig for Gud — en hellig tjeneste med deres fornuft.» (Romerne 12: 1) Men hvordan kunne de kristne egentlig framstille seg selv som ’et offer’ for Gud?
5. a) Hvordan kan man framstille seg selv som ’et offer’ for Gud? b) Hvilket prinsipp bør virke inn på en kristens oppførsel?
5 Paulus sier videre: «La dere ikke lenger forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» (Romerne 12: 2) I stedet for at de kristne lot verdens ånd forme deres tankegang, måtte de fornye sitt sinn og begynne å tenke på samme måte som Kristus. (1. Korinter 2: 16; Filipperne 2: 5) Dette prinsippet bør virke inn på den daglige oppførselen til alle sanne kristne, også oss som lever i dag.
6. Hva får oss til å la være å ta hevn, i tråd med Paulus’ resonnement i Romerne 12: 1, 2?
6 Hvordan er Paulus’ resonnement i Romerne 12: 1, 2 til hjelp for oss? I likhet med de åndssalvede kristne i Roma er vi dypt takknemlig for den medfølelse Gud har vist oss og fortsetter å vise oss hver dag på mange forskjellige måter. Vårt takknemlige hjerte motiverer oss derfor til å bruke hele vår styrke, alle våre ressurser og alle våre evner i tjenesten for Gud. Vi ønsker også oppriktig å gjøre vårt ytterste for å tenke, ikke som verden, men som Kristus. Og det at vi har Kristi sinn, har betydning for hvordan vi behandler andre — både trosfeller og ikke-troende. (Galaterne 5: 25) Et godt eksempel: Hvis vi tenker som Kristus, ønsker vi å motstå trangen til å ta hevn. — 1. Peter 2: 21—23.
«La deres kjærlighet være uten hykleri»
7. Hva slags kjærlighet blir drøftet i Romerne, kapittel 12?
7 Vi avholder oss fra å gjengjelde noen ondt med ondt ikke bare fordi det er rett, men også fordi det er kjærlig. Legg merke til hvordan Paulus nå kommer inn på motivet kjærlighet. I brevet til romerne bruker Paulus ordet «kjærlighet» (agạpe på gresk) flere ganger når han snakker om Guds og Kristi kjærlighet. (Romerne 5: 5, 8; 8: 35, 39) Men i kapittel 12 bruker han agạpe på en annen måte — i en omtale av kjærlighet mennesker imellom. Etter at han har pekt på at det er forskjell på de åndelige gaver som finnes hos noen av de troende, nevner han en egenskap som alle kristne bør framelske. Han sier: «La deres kjærlighet være uten hykleri.» (Romerne 12: 4—9) Et grunnleggende kjennetegn på de sanne kristne er at de viser andre kjærlighet. (Markus 12: 28—31) Paulus formaner oss til å passe på at den kjærlighet vi viser som kristne, er oppriktig.
8. Hvordan kan vi vise kjærlighet uten hykleri?
8 Paulus kommer videre inn på hvordan man viser kjærlighet uten hykleri, når han sier: «Avsky det onde, hold fast ved det gode.» (Romerne 12: 9) «Avsky» og «hold fast ved» er sterke ord. Å «avsky» kan bety å «hate intenst». Vi må hate ikke bare konsekvensene av det onde, men også det onde i seg selv. (Salme 97: 10) Uttrykket «hold fast ved» er en oversettelse av et gresk verb som bokstavelig betyr «å lime». En kristen som har ekte kjærlighet, er så sterkt limt, eller knyttet, til egenskapen godhet at den blir en uatskillelig del av hans personlighet.
9. Hvilken formaning gir Paulus gjentatte ganger?
9 Paulus nevner gjentatte ganger en bestemt måte å uttrykke kjærlighet på. Han sier: «Fortsett å velsigne dem som forfølger; velsign og forbann ikke.» «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt.» «Hevn dere ikke selv, dere elskede.» «La deg ikke overvinne av det onde, men fortsett å overvinne det onde med det gode.» (Romerne 12: 14, 17—19, 21) Paulus’ ord etterlater ingen tvil om hvordan vi bør behandle ikke-troende, selv dem som motarbeider oss.
«Fortsett å velsigne dem som forfølger»
10. På hvilken måte kan vi velsigne dem som forfølger oss?
10 Hvordan kan vi følge Paulus’ oppfordring: «Fortsett å velsigne dem som forfølger»? (Romerne 12: 14) Jesus sa til sine etterfølgere: «Fortsett å elske deres fiender og å be for dem som forfølger dere.» (Matteus 5: 44; Lukas 6: 27, 28) Én måte å velsigne forfølgere på er altså å be for dem. Vi kan anmode Jehova om at han må åpne en forfølgers øyne for sannheten, hvis det er slik at han motarbeider oss av uvitenhet. (2. Korinter 4: 4) Det kan nok virke rart at vi skal be Gud om å velsigne en forfølger. Men jo mer vår tankegang ligner på Kristi tankegang, desto bedre vil vi kunne vise våre fiender kjærlighet. (Lukas 23: 34) Hva kan resultatet bli av å vise slik kjærlighet?
11. a) Hva kan vi lære av Stefanus’ eksempel? b) Hvordan kan noen forfølgere forandre seg, slik det ble illustrert i Paulus’ tilfelle?
11 Stefanus var en som bad for sine forfølgere, og hans bønn var ikke forgjeves. Kort tid etter pinsedagen i år 33 ble Stefanus arrestert av motstandere av den kristne menighet, drevet utenfor Jerusalem og steinet. Før han døde, ropte han: «Jehova, tilregn dem ikke denne synd.» (Apostlenes gjerninger 7: 58 til 8: 1) En av de mennene som Stefanus bad for den dagen, var Saulus, som var vitne til mordet på Stefanus og samtykte i det. Senere viste den oppstandne Jesus seg for Saulus. Den tidligere forfølgeren ble en etterfølger av Kristus og ble siden apostelen Paulus, han som skrev brevet til romerne. (Apostlenes gjerninger 26: 12—18) I tråd med Stefanus’ bønn er det tydelig at Jehova tilgav Paulus den synd han hadde begått ved å være en forfølger. (1. Timoteus 1: 12—16) Det er ikke så rart at Paulus formante de kristne: «Fortsett å velsigne dem som forfølger.» Han visste av erfaring at noen forfølgere med tiden kan bli tjenere for Gud. I vår tid er noen forfølgere på samme måte blitt troende på grunn av Jehovas tjeneres fredelige oppførsel.
«Hold fred med alle mennesker»
12. Hvilken sammenheng er det mellom formaningene i vers 9 og vers 17 i Romerne 12?
12 Paulus’ neste formaning om hvordan man bør behandle troende og ikke-troende, er: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt.» Denne tanken er en logisk følge av det han var inne på tidligere, nemlig: «Avsky det onde.» For hvordan kan noen si at han virkelig avskyr det onde, hvis han gjør noe ondt for å gjengjelde andre? Å gjøre det ville være det motsatte av å vise kjærlighet «uten hykleri». Paulus sier videre: «Sørg for ting som er gode i alle menneskers øyne.» (Romerne 12: 9, 17) Hvordan skal vi anvende de ordene?
13. På hvilken måte gjør vi ting «i alle menneskers øyne»?
13 Tidligere, i et av sine brev til korinterne, skrev Paulus om den forfølgelsen som apostlene ble utsatt for. Han sa: «Vi er blitt et skuespill for verden og for engler og for mennesker. . . . Når vi blir skjelt ut, velsigner vi; når vi blir forfulgt, tåler vi det; når vi blir ærekrenket, bønnfaller vi.» (1. Korinter 4: 9—13) De sanne kristne i vår tid blir på samme måte iakttatt av menneskene i denne verden. Når folk rundt oss ser at vi har en god oppførsel selv om vi blir behandlet urettferdig, kan det være at de får et mer positivt syn på vårt kristne budskap. — 1. Peter 2: 12.
14. Hvor langt bør vi gå for å bevare freden?
14 Men hvor langt bør vi gå for å bevare freden? Vi bør gå så langt som mulig. Paulus sier til sine kristne brødre: «Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.» (Romerne 12: 18) Uttrykkene «hvis det er mulig» og «så langt det står til dere» viser at det kanskje ikke alltid er mulig å bevare freden. Vi vil for eksempel ikke bryte et av Guds bud bare for å ha et fredelig forhold til andre. (Matteus 10: 34—36; Hebreerne 12: 14) Ikke desto mindre gjør vi alt vi med rimelighet kan — uten å gi avkall på rettferdige prinsipper — for å holde fred «med alle mennesker».
«Hevn dere ikke selv»
15. Hvilken grunn til å la være å ta hevn finner vi i Romerne 12: 19?
15 Paulus nevner enda en god grunn til ikke å ta hevn: Det er den beskjedne kurs å følge. Han sier: «Hevn dere ikke selv, dere elskede, men gi plass for vreden; for det står skrevet: ’Hevnen er min; jeg vil gjengjelde, sier Jehova.’» (Romerne 12: 19) En kristen som prøver å ta hevn, er overmodig. Han tiltar seg en rett som tilhører Gud. (Matteus 7: 1) Ved å ta saken i egne hender viser han dessuten mangel på tro på Jehovas forsikring: «Jeg vil gjengjelde.» De sanne kristne stoler derimot på at Jehova skal «sørge for at hans utvalgte får sin rett». (Lukas 18: 7, 8; 2. Tessaloniker 1: 6—8) De viser beskjedenhet ved å overlate til Gud å ta hevn for den urett som blir begått. — Jeremia 30: 23, 24; Romerne 1: 18.
16, 17. a) Hva vil det si å «hope opp glødende kull» på en annens hode? b) Har du personlig sett hvordan vennlighet har fått en ikke-troende til å bli mildere stemt? Nevn i så fall et eksempel.
16 Hvis man hevner seg på en fiende, vil han sannsynligvis forherde seg, men hvis man behandler ham vennlig, kan han bli mildere stemt. Hvorfor? Legg merke til Paulus’ ord til de kristne i Roma. Han sier: «Hvis din fiende er sulten, så gi ham mat; hvis han er tørst, så gi ham noe å drikke; for ved å gjøre dette vil du hope opp glødende kull på hans hode.» (Romerne 12: 20; Ordspråkene 25: 21, 22) Hva betyr dette?
17 Å «hope opp glødende kull på hans hode» er et billedlig uttrykk som skriver seg fra den metoden man brukte for å smelte metall i bibelsk tid. Man plasserte malm i en smelteovn og la et lag av trekull både under og over malmen. Det glødende kullet over malmen økte temperaturen, slik at det harde metallet smeltet og skilte seg fra urenhetene i malmen. Ved å vise vennlighet mot en motstander kan vi på lignende måte «smelte» hans harde innstilling og bringe fram hans bedre egenskaper. (2. Kongebok 6: 14—23) Ja, mange av dem som tilhører den kristne menighet i dag, ble først tiltrukket av den sanne tilbedelse på grunn av den vennlighet som Jehovas tjenere viste dem.
Hvorfor vi ikke tar hevn
18. Hvorfor er det rett, kjærlig og beskjedent ikke å ta hevn?
18 I denne korte drøftelsen av Romerne, kapittel 12, har vi sett på flere viktige grunner til at vi ikke ’gjengjelder noen ondt med ondt’. For det første er det å unnlate å ta hevn den rette kurs å følge. I betraktning av Jehovas medfølelse med oss er det rett og rimelig at vi tjener ham og villig adlyder hans bud — deriblant budet om at vi skal elske våre fiender. For det andre er det å la være å gjengjelde noen ondt med ondt den kjærlige kurs å følge. Ved å avstå fra hevn og fremme fred håper vi å kunne hjelpe selv noen innbitte motstandere til å bli tilbedere av Jehova. For det tredje er det å unnlate å gi igjen med samme mynt den beskjedne kurs å følge. Hvis vi hadde hevnet oss selv, ville vi ha vært overmodige, for Jehova sier: «Hevnen er min.» Guds Ord sier også: «Kommer formastelighet, så kommer vanære, men visdommen er hos de beskjedne.» (Ordspråkene 11: 2) Når vi klokelig overlater til Gud å hevne den urett som blir begått, viser vi beskjedenhet.
19. Hva skal vi ta for oss i den neste artikkelen?
19 Paulus sammenfatter sin drøftelse av hvordan vi bør behandle andre, ved å formane de kristne: «La deg ikke overvinne av det onde, men fortsett å overvinne det onde med det gode.» (Romerne 12: 21) Hvilke onde krefter står vi overfor i dag? Hvordan kan vi seire over dem? Svarene på disse og beslektede spørsmål blir drøftet i den neste artikkelen.
Kan du forklare dette?
• Hvilken formaning finner vi gjentatte ganger i Romerne, kapittel 12?
• Hva vil motivere oss til ikke å ta hevn?
• Hvilke goder bringer det oss selv og andre at vi ikke ’gjengjelder noen ondt med ondt’?
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 22]
Romerne, kapittel 12, beskriver en kristens forhold til
• Jehova
• trosfeller
• ikke-troende
[Bilde på side 23]
Paulus’ brev til romerne inneholder praktisk veiledning til de kristne
[Bilde på side 25]
Hva kan vi lære av eksemplet med disippelen Stefanus?