Vil du ’fortsette å vandre ved ånd’?
Vil du ’fortsette å vandre ved ånd’?
«Fortsett å vandre ved ånd, så skal dere slett ikke fullbyrde noe kjødelig begjær.» — GALATERNE 5: 16.
1. Hvordan kan vi bli kvitt frykten for at vi skal synde mot ånden?
DET er mulig å bli kvitt frykten for at vi skal synde mot Jehovas hellige ånd. Botemidlet er å gjøre som apostelen Paulus sa: «Fortsett å vandre ved ånd, så skal dere slett ikke fullbyrde noe kjødelig begjær.» (Galaterne 5: 16) Hvis vi lar Guds ånd lede oss, vil vi ikke bli overvunnet av urette kjødelige lyster. — Romerne 8: 2—10.
2, 3. Hvilken virkning vil det ha på oss at vi fortsetter å vandre ved ånd?
2 Når vi ’fortsetter å vandre ved ånd’, vil Guds virksomme kraft motivere oss til å adlyde ham. Vi vil etterligne hans egenskaper i vår tjeneste, i menigheten, hjemme hos oss selv og andre steder. Åndens frukt vil komme tydelig til uttrykk i vårt forhold til vår ektefelle, våre barn, våre trosfeller og andre.
3 Det at vi ’fra Guds synspunkt lever hva ånden angår’, setter oss i stand til å avstå fra synd. (1. Peter 4: 1—6) Hvis vi lar ånden virke på oss, er det ingen fare for at vi skal begå en utilgivelig synd. Men på hvilke andre måter vil vårt liv bli bedre hvis vi fortsetter å vandre ved ånd?
Hold deg nær til Gud og Kristus
4, 5. Hvordan blir vårt syn på Jesus berørt av at vi vandrer ved ånd?
4 Ved å vandre ved hellig ånd kan vi bevare et nært forhold til Gud og hans Sønn. I en drøftelse av åndelige gaver sa Paulus til sine trosfeller i Korint: «Jeg [vil] dere [tidligere avgudsdyrkere] skal vite at ingen, når han taler ved Guds ånd, sier: ’Forbannet er Jesus!’, og ingen kan si: ’Jesus er Herre!’ uten ved hellig ånd.» (1. Korinter 12: 1—3) En ånd, eller mental tilbøyelighet, som får folk til å uttale en forbannelse over Jesus, må skrive seg fra Satan Djevelen. Men som kristne som vandrer ved hellig ånd, er vi overbevist om at Jehova oppreiste Jesus fra de døde og gav ham en høyere stilling enn alle andre skapninger. (Filipperne 2: 5—11) Vi tror på Kristi gjenløsningsoffer og godtar Kristus som den Herre som Gud har satt over oss.
5 Noen i det første århundre som utgav seg for å være kristne, benektet at Jesus hadde kommet i kjødet. (2. Johannes 7—11) Ved å godta dette feilaktige synspunktet forkastet enkelte den sanne lære om Jesus, Messias. (Markus 1: 9—11; Johannes 1: 1, 14) Når vi vandrer ved hellig ånd, unngår vi å bli påvirket av slikt frafall. Men det er bare hvis vi holder oss åndelig våkne, at vi kan fortsette å nyte godt av Jehovas ufortjente godhet og ’fortsette å vandre i sannheten’. (3. Johannes 3, 4) La oss derfor være fast bestemt på å avvise alt frafall, slik at vi kan bevare et nært forhold til vår himmelske Far.
6. Hvilke egenskaper frambringer Guds ånd hos dem som vandrer ved ånd?
6 Paulus nevnte frafallen avgudsdyrkelse og sekter sammen med slike «kjødets gjerninger» som utukt og løsaktig oppførsel. Men han sa: «De som hører Kristus Jesus til, har pælfestet kjødet sammen med dets lidenskaper og begjær. Hvis vi lever ved ånd, så la oss også fortsette å vandre ordentlig ved ånd.» (Galaterne 5: 19—21, 24, 25) Hvilke egenskaper frambringer Guds virksomme kraft hos dem som lever og vandrer ved ånd? Paulus skrev: «Åndens frukt . . . er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll.» (Galaterne 5: 22, 23) La oss se på disse trekkene ved åndens frukt.
’Elsk hverandre’
7. Hva er kjærlighet, og hva kjennetegner denne egenskapen?
7 Kjærlighet — et av trekkene ved åndens frukt — innebærer ofte dyp hengivenhet og uselvisk omtanke for noen man har et nært og fortrolig forhold til. Bibelen sier at «Gud er kjærlighet», ettersom han er selve innbegrepet av denne egenskapen. Den store kjærlighet Gud og hans Sønn har til menneskene, kom til uttrykk ved Jesu Kristi gjenløsningsoffer. (1. Johannes 4: 8; Johannes 3: 16; 15: 13; Romerne 5: 8) Som Jesu etterfølgere kjennetegnes vi av den kjærlighet vi har til hverandre. (Johannes 13: 34, 35) Ja, vi har fått det bud at vi skal «elske hverandre». (1. Johannes 3: 23) Og Paulus sier at kjærligheten er langmodig og vennlig. Den er ikke skinnsyk, og den skryter ikke, oppfører seg ikke usømmelig og søker ikke sine egne interesser. Kjærligheten blir ikke opphisset og holder ikke regnskap med krenkelsen. Den gleder seg ved sannheten, ikke over urettferdighet. Kjærligheten tåler, tror, håper og utholder alt. Den faller dessuten aldri bort. — 1. Korinter 13: 4—8.
8. Hvorfor bør vi vise kjærlighet til våre trosfeller?
8 Hvis vi lar Guds ånd frambringe kjærlighet hos oss, vil denne egenskapen være til stede i vårt forhold til Gud og våre medmennesker. (Matteus 22: 37—39) «Den som ikke elsker, blir i døden,» skrev apostelen Johannes. «Enhver som hater sin bror, er en manndraper, og dere vet at ingen manndraper har evig liv blivende i seg.» (1. Johannes 3: 14, 15) En manndraper kunne søke tilflukt i en israelittisk tilfluktsby bare hvis han ikke hadde hatet den som ble drept. (5. Mosebok 19: 4, 11—13) Hvis vi blir ledet av hellig ånd, vil vi vise kjærlighet til Gud, våre trosfeller og andre.
«Jehovas glede er deres borg»
9, 10. Hva er glede, og hvilke grunner har vi til å glede oss?
9 Glede er en følelse av stor lykke og tilfredshet. Jehova er ’den lykkelige Gud’. (1. Timoteus 1: 11; Salme 104: 31) Hans Sønn gleder seg over å gjøre sin Fars vilje. (Salme 40: 8; Hebreerne 10: 7—9) Og «Jehovas glede er [vår] borg». — Nehemja 8: 10.
10 Gudgitt glede innebærer at vi føler dyp tilfredshet når vi gjør Guds vilje, også i tider med motgang, sorg eller forfølgelse. «Kunnskap om Gud» bringer oss virkelig stor lykke. (Ordspråkene 2: 1—5) Vårt glederike forhold til Gud er basert på nøyaktig kunnskap og tro på ham og på Jesu gjenløsningsoffer. (1. Johannes 2: 1, 2) Å tilhøre det eneste sanne internasjonale brorskap er en annen kilde til glede. (Sefanja 3: 9; Haggai 2: 7) Vårt håp om Riket og det store privilegium å kunngjøre det gode budskap gir oss glede. (Matteus 6: 9, 10; 24: 14) Det samme gjør muligheten til å oppnå evig liv. (Johannes 17: 3) Siden vi har et slikt storslagent håp, kan vi ikke ’annet enn glede oss’. — 5. Mosebok 16: 15.
Vær fredelig og langmodig
11, 12. a) Hvordan vil du definere fred? b) Hvilken virkning har gudgitt fred på oss?
11 Fred — et annet trekk ved åndens frukt — er en følelse av indre ro og trygghet. Vår himmelske Far er fredens Gud, og vi får denne forsikringen: «Jehova skal velsigne sitt folk med fred.» (Salme 29: 11; 1. Korinter 14: 33) Jesus sa til sine disipler: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere.» (Johannes 14: 27) Hvordan ville det hjelpe hans etterfølgere?
12 Den fred som Jesus gav sine disipler, gjorde dem rolige i hjerte og sinn og dempet deres frykt. De oppnådde fred i særlig grad da de fikk den lovte hellige ånd. (Johannes 14: 26) Under åndens innflytelse og som svar på våre bønner erfarer vi i vår tid den uforlignelige «Guds fred», som gir oss ro i hjerte og sinn. (Filipperne 4: 6, 7) Dessuten hjelper Jehovas ånd oss til å være rolige og fredelige når vi er sammen med våre trosfeller og andre. — Romerne 12: 18; 1. Tessaloniker 5: 13.
13, 14. Hva er langmodighet, og hvorfor bør vi vise det?
13 Langmodighet er beslektet med fredsommelighet, for det vil si å holde tålmodig ut når man blir provosert eller lider urett, i håp om at situasjonen skal bedre seg. Gud er langmodig. (Romerne 9: 22—24) Jesus har også denne egenskapen. Vi kan høste gagn av det, for Paulus skrev: «Grunnen til at jeg ble vist barmhjertighet, var at Kristus Jesus kunne demonstrere all sin langmodighet ved hjelp av meg som det fremste tilfellet, som et eksempel på dem som kommer til å tro på ham til evig liv.» — 1. Timoteus 1: 16.
14 Egenskapen langmodighet hjelper oss til å bære over med andre når de sier eller gjør noe uvennlig eller tankeløst. Paulus oppfordret sine trosfeller: «Vær langmodige mot alle.» (1. Tessaloniker 5: 14) Siden vi alle er ufullkomne og gjør feil, ønsker vi selvfølgelig at andre skal være tålmodige med oss, at de skal være langmodige når vi handler uriktig overfor dem. La oss derfor gå inn for å «være langmodige med glede». — Kolosserne 1: 9—12.
Vis vennlighet og godhet
15. Definer vennlighet og godhet, og nevn eksempler på at disse egenskapene er blitt vist.
15 Vennlighet og godhet henger nøye sammen. Vennlighet innebærer å vise interesse for andre gjennom ord og handlinger som er til hjelp for dem. Godhet er moralsk høyverdighet, det å handle etter etiske idealer eller det å være god. Jehova er vennlig og god, og det samme er hans Sønn. (Romerne 2: 4; 2. Korinter 10: 1) Det ventes at Guds og Kristi tjenere viser godhet. (Mika 6: 8; Kolosserne 3: 12) Selv noen som ikke har hatt et personlig forhold til Gud, har vist «usedvanlig menneskevennlighet». (Apostlenes gjerninger 27: 3; 28: 2) Da er det ingen tvil om at vi kan vise vennlighet og godhet når vi ’fortsetter å vandre ved ånd’.
16. I hvilke situasjoner bør vi vise vennlighet og godhet?
16 Vi kan vise vennlighet og godhet selv når vi har grunn til å bli sinte fordi noen har sagt noe sårende eller gjort noe ubetenksomt. «Vær vrede, og synd likevel ikke,» sa Paulus. «La ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand; gi heller ikke plass for Djevelen. Men bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.» (Efeserne 4: 26, 27, 32) Det er særlig på sin plass å vise vennlighet og godhet mot dem som gjennomgår prøvelser. Men en kristen eldste ville selvfølgelig ikke vise disse egenskapene hvis han unnlot å gi bibelsk veiledning bare fordi han ikke ville såre følelsene til en som helt tydelig stod i fare for å forlate den kurs som er basert på «godhet og rettferdighet og sannhet». — Efeserne 5: 9.
17, 18. På hvilken måte er Gud alene om å være god, men hvordan kan vi mennesker likevel vise godhet?
17 Gud er god i absolutt forstand. (Salme 25: 8; Sakarja 9: 17) Jesus handler etter etiske idealer og har moralsk høyverdighet. Likevel ville han ikke godta at ordet «god» ble brukt om ham som en tittel da han ble kalt «Gode Lærer». (Markus 10: 17, 18) Det var tydeligvis fordi han anerkjente Gud som den fremste norm for godhet.
18 Vår evne til å gjøre godt blir hemmet av arvesynden. (Romerne 5: 12) Ikke desto mindre kan vi vise godhet hvis vi ber om at Gud må ’lære oss godhet’. (Salme 119: 66) Paulus sa til sine trosfeller i Roma: «Med hensyn til dere, mine brødre, er jeg . . . også selv overbevist om at dere også selv er fulle av godhet, ettersom dere er blitt fylt med all kunnskap.» (Romerne 15: 14) En kristen tilsynsmann må være «en som elsker godhet». (Titus 1: 7, 8) Hvis vi blir ledet av Guds ånd, vil vi bli kjent for vår godhet, og Jehova vil huske det gode vi gjør. — Nehemja 5: 19; 13: 31.
«Tro uten hykleri»
19. Definer tro, i overensstemmelse med det som sies i Hebreerne 11: 1.
19 Tro — også en del av åndens frukt — «er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses». (Hebreerne 11: 1) Når vi har tro, er vi sikker på at alt Jehova lover, er så godt som innfridd. Det overbevisende vitnesbyrd om usette realiteter er så sterkt at det blir satt likhetstegn mellom det og troen. For eksempel overbeviser skaperverket oss om at det finnes en Skaper. Det er den slags tro vi vil vise hvis vi fortsetter å vandre ved ånd.
20. Hva er «den synd som lett vikler seg om oss», og hvordan kan vi ta avstand fra den og kjødets gjerninger?
20 Mangel på tro blir omtalt som «den synd som lett vikler seg om oss». (Hebreerne 12: 1) Vi er avhengig av Guds ånd for å kunne ta avstand fra kjødets gjerninger, materialisme og falsk lære som kan bryte ned troen. (Kolosserne 2: 8; 1. Timoteus 6: 9, 10; 2. Timoteus 4: 3—5) Guds ånd frambringer den samme slags tro hos Jehovas tjenere i vår tid som den frambrakte hos før-kristne vitner og andre som er nevnt i Bibelens beretning. (Hebreerne 11: 2—40) Og vår egen «tro uten hykleri» kan styrke andres tro. — 1. Timoteus 1: 5; Hebreerne 13: 7.
Vis mildhet og selvkontroll
21, 22. Hvordan blir mildhet definert, og hvorfor bør vi vise det?
21 Mildhet er et sinnelag og en væremåte som er preget av at man er blid, vennlig, godlynt, elskelig og varsom. En av Guds egenskaper er at han er mild av sinn. Det vet vi fordi Jesus, som var mild av sinn, gjenspeilte Guds personlighet til fullkommenhet. (Matteus 11: 28—30; Johannes 1: 18; 5: 19) Hva kreves det så av oss som er Guds tjenere?
22 Det ventes at de kristne skal «vise all mildhet overfor alle mennesker». (Titus 3: 2) Vi viser mildhet i vår tjeneste. Når en kristen begår et feiltrinn, bør de som har åndelige kvalifikasjoner, bringe ham i den rette tilstand «i en mildhetens ånd». (Galaterne 6: 1) Vi kan alle bidra til kristen enhet og fred ved å vise «ydmykhet og mildhet». (Efeserne 4: 1—3) Vi kan være milde hvis vi hele tiden vandrer ved ånd og viser selvkontroll.
23, 24. Hva er selvkontroll, og hvordan er denne egenskapen til hjelp for oss?
23 Selvkontroll hjelper oss til å beherske oss og styre våre tanker, vår tunge og våre handlinger. Jehova «fortsatte å vise selvkontroll» da han handlet med de babylonerne som ødela Jerusalem. (Jesaja 42: 14) Hans Sønn etterlot oss et eksempel ved å vise selvkontroll under sine lidelser. Og apostelen Peter formante sine trosfeller til å ’føye selvkontroll til sin kunnskap’. — 1. Peter 2: 21—23; 2. Peter 1: 5—8.
24 Det ventes at kristne eldste har selvkontroll. (Titus 1: 7, 8) Men alle som blir ledet av hellig ånd, kan vise selvkontroll og derved ta avstand fra umoral, vulgært snakk eller hva som helst annet som kan føre til at man pådrar seg Jehovas mishag. Hvis vi lar Guds ånd frambringe selvkontroll hos oss, vil andre tydelig kunne se det fordi vi snakker og oppfører oss på en måte som er til behag for Gud.
Fortsett å vandre ved ånd
25, 26. Hvordan vil det at vi vandrer ved ånd, virke inn på det forholdet vi har til andre i dag, og på de utsiktene vi har for framtiden?
25 Hvis vi vandrer ved ånd, vil vi være ivrige forkynnere av Riket. (Apostlenes gjerninger 18: 24—26) Vi vil være hyggelige å være sammen med, og særlig gudhengivne mennesker vil glede seg over å omgås oss. Som mennesker som blir ledet av hellig ånd, vil vi også være en kilde til åndelig oppmuntring for andre som tilber Jehova sammen med oss. (Filipperne 2: 1—4) Er det ikke slik alle kristne ønsker å være?
26 I denne verden, som er underlagt Satans kontroll, er det ikke lett å vandre ved ånd. (1. Johannes 5: 19) Likevel er det millioner av mennesker som gjør det i dag. Når vi stoler på Jehova av hele vårt hjerte, vil vi kunne glede oss over livet nå, og vi vil dessuten få mulighet til å fortsette å vandre for evig på de rettferdige veier som er staket ut for oss av Jehova, som kjærlig gir oss hellig ånd. — Salme 128: 1; Ordspråkene 3: 5, 6.
Hva svarer du?
• Hvordan berører det at vi ’vandrer ved ånd’, vårt forhold til Gud og hans Sønn?
• Hvilke egenskaper består åndens frukt av?
• Hvordan kan vi legge åndens frukt for dagen?
• Hvilken betydning har det at vi vandrer ved ånd, for vårt nåværende liv og for de utsiktene vi har for framtiden?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 23]
Jehovas hellige ånd får oss til å vise våre trosfeller kjærlighet
[Bilde på side 24]
Vis vennlighet gjennom oppmuntrende ord og hjelpsomme handlinger