«Visdom er til beskyttelse»

«Å SKAFFE seg visdom — hvor mye bedre er ikke det enn gull! Og å skaffe seg forstand er å foretrekke framfor sølv,» sier Ordspråkene 16: 16. Hvorfor er det så verdifullt å skaffe seg visdom? Fordi «visdom er til beskyttelse, liksom penger er til beskyttelse, men fordelen med kunnskap er at visdommen holder sine eiere i live». (Forkynneren 7: 12) Men hvordan kan det egentlig sies at visdommen holder sine eiere i live?

Når vi tilegner oss gudgitt visdom, noe som vil si at vi skaffer oss kunnskap ut fra Guds Ord, Bibelen, og handler i samsvar med den, hjelper dette oss til å vandre på den veien som Jehova godkjenner. (Ordspråkene 2: 10—12) Kong Salomo i det gamle Israel sa: «De rettskafnes vei er å vende seg bort fra det onde. Den som verner om sin ferd, bevarer sin sjel.» (Ordspråkene 16: 17) Ja, vi kan virkelig si at visdommen hjelper «sine eiere» til å holde seg borte fra det onde og holder dem i live! De konsise, kloke utsagnene i Ordspråkene 16: 16—33 viser hvilken god virkning visdommen fra Gud kan ha på vår innstilling, tale og handlemåte. *

’Vær ydmyk i ånden’

Den personifiserte visdom sier: «Selvopphøyelse og stolthet . . . har jeg hatet.» (Ordspråkene 8: 13) Stolthet og visdom er diametrale motsetninger. Vi må handle med visdom og passe på så vi ikke utvikler en hovmodig, overlegen holdning. Vi bør særlig være på vakt hvis vi har hatt framgang på visse områder i livet, eller hvis vi er blitt betrodd ansvar i den kristne menighet.

«Stolthet går forut for fall, og en hovmodig ånd forut for snubling,» advarer Ordspråkene 16: 18. Tenk for eksempel på det største fallet som noen gang har funnet sted i universet — det at en av Guds fullkomne åndesønner gjorde seg selv til Satan Djevelen. (1. Mosebok 3: 1—5; Åpenbaringen 12: 9) La han en hovmodig ånd for dagen forut for dette fallet? Bibelen viser at han gjorde det, når den sier at en nyomvendt ikke skal utnevnes til tilsynsmann i den kristne menighet, «for at han ikke  skal bli oppblåst av stolthet og falle inn under den dom som er felt over Djevelen». (1. Timoteus 3: 1, 2, 6) Det er virkelig viktig at vi passer nøye på, så vi verken gir næring til andres stolthet eller selv tillater oss å bli stolte.

«Det er bedre å være ydmyk i ånden sammen med de saktmodige enn å dele bytte med dem som opphøyer seg selv,» sier Ordspråkene 16: 19. At dette er et klokt råd, framgår tydelig av tilfellet med Nebukadnesar, som var konge i oldtidens Babylon. Drevet av stolthet reiste han en kolossal billedstøtte på Dura-sletten som kanskje forestilte ham selv. Selve statuen kan ha stått på en høy sokkel, ettersom billedstøtten var hele 27 meter høy. (Daniel 3: 1) Dette monumentet skulle nok fungere som et imponerende symbol på Nebukadnesars verdensrike. Selv om høye, store ting, for eksempel en slik statue, en obelisk, et høyt tårn med spir eller en skyskraper, nok kan imponere mennesker, imponerer de ikke Gud. Salmisten sang: «Jehova er opphøyd, og likevel ser han den ydmyke; men den overlegne kjenner han bare på avstand.» (Salme 138: 6) Ja, «det som er høyt blant mennesker, er en avskyelighet i Guds øyne». (Lukas 16: 15) Det er altså bedre for oss å ’la oss lede av sted sammen med de ringe ting’ enn å «ha . . . sinnet rettet mot høye ting». — Romerne 12: 16.

Tal med «innsikt» og «overtalelsesevne»

Hvordan vil det at vi tilegner oss visdom, påvirke vår måte å snakke på? Den vise kong Salomo sier: «Den som viser innsikt i en sak, skal finne det gode, og lykkelig er den som setter sin lit til Jehova. Den som har et vist hjerte, vil bli kalt forstandig, og den som har sødme på sine lepper, føyer overtalelsesevne til. Innsikt er en livets kilde for dem som eier den; og dårenes tukt er dårskap. Den vises hjerte får hans munn til å vise innsikt og føyer overtalelsesevne til hans lepper.» — Ordspråkene 16: 20—23.

Visdom hjelper oss til å tale med innsikt og med overtalelsesevne, eller evne til å overbevise. Hvordan kan vi si det? Jo, den som har et vist hjerte, bestreber seg på å «finne det gode» i en sak og «setter sin lit til Jehova». Når vi ser etter det gode i andre mennesker, er det mer sannsynlig at vi snakker positivt om dem. Da snakker vi ikke hardt og med en konfronterende stil, men har i stedet ’sødme på våre lepper’, og det vi sier, er både tiltalende og overbevisende. Når vi har innsikt i andres situasjon, hjelper dette oss til å forstå hva de har å slite med, og hva de gjør for å mestre vanskelighetene.

Det er også helt nødvendig at vi taler på en måte som er påvirket av visdom, når vi forkynner om Riket og gjør disipler. Når vi underviser i Guds Ord, har vi ikke bare som mål å fortelle hva som står i Bibelen. Målet vårt er å nå folks hjerte. Dette krever at vi ’føyer overtalelsesevne til våre lepper’. Apostelen Paulus formante Timoteus til å bli i de ting som han var ’blitt overbevist om så han trodde på dem’. — 2. Timoteus 3: 14, 15.

 Det greske ordet for å «overtale» eller «overbevise» har betydningen «få noen til å skifte mening ved hjelp av fornuftige resonnementer eller moralske beveggrunner,» opplyser An Expository Dictionary of New Testament Words av W.E. Vine. For å kunne legge fram overbevisende argumenter som fører til at de vi snakker med, skifter mening, trenger vi innsikt i deres tenkemåte, interesser, omstendigheter og bakgrunn. Hvordan kan vi skaffe oss en slik innsikt? Vi finner et godt svar på dette i en uttalelse av disippelen Jakob: «Ethvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede.» (Jakob 1: 19) Hvis vi stiller vår samtalepartner gode spørsmål og lytter oppmerksomt til det han sier, finner vi ut hva som bor i hjertet hans.

Apostelen Paulus hadde en enestående evne til å overbevise folk. (Apostlenes gjerninger 18: 4) Dette var noe som selv en av hans motstandere, sølvsmeden Demetrius, erkjente, da han sa: «Ikke bare i Efesos, men i nesten hele distriktet Asia har [Paulus] overtalt en anselig folkemengde og fått dem til å anta en annen mening.» (Apostlenes gjerninger 19: 26) Tok Paulus selv noe av æren for at forkynnelsen hans gav så gode resultater? Nei, slett ikke. Han så det slik at hans forkynnelse var «en tilkjennegivelse av [Guds] ånd og kraft». (1. Korinter 2: 4, 5) Også vi får hjelp av Jehovas hellige ånd. Fordi vi stoler på Jehova, vet vi at han vil hjelpe oss i felttjenesten når vi bestreber oss på å tale med innsikt og evne til å overbevise.

Det er ikke så rart at «den som har et vist hjerte», blir omtalt som «forstandig». (Ordspråkene 16: 21) Ja, innsikt er «en livets kilde» for dem som har det. Men hva med ’dårene’? De ’forakter visdom og tukt’. (Ordspråkene 1: 7) Hvilke konsekvenser erfarer de når de avviser tukten fra Jehova? Som nevnt ovenfor sier Salomo: «Dårenes tukt er dårskap.» (Ordspråkene 16: 22) Resultatet blir at de får enda mer tukt, ofte i form av en refselse. Det kan også være at de fører vanskeligheter, skam, sykdom og kanskje til og med en for tidlig død over seg selv.

Den gunstige virkningen visdommen har på vår tale, blir ytterligere understreket i det som Israels konge videre sier: «Liflige ord er en vokskake med honning, søte for sjelen og en legedom for knoklene.» (Ordspråkene 16: 24) Liksom honning smaker søtt og er forfriskende, er liflige ord oppmuntrende og styrkende. Det er også verdt å merke seg at honning er helsebringende og har legende egenskaper. Liflige ord er på lignende måte åndelig helsebringende. — Ordspråkene 24: 13, 14.

En advarsel mot en vei som virker «rettskaffen i en manns øyne»

«Det finnes en vei som er rettskaffen i en manns øyne, men siden er enden på den dødens veier.» (Ordspråkene 16: 25) Dette er en advarsel mot urette resonnementer og mot å følge en handlemåte som går på tvers av Guds lov. En bestemt handlemåte kan virke  fornuftig sett fra et rent menneskelig synspunkt, men likevel være i strid med de rettferdige prinsippene i Guds Ord. Og Satan kan få i stand et bedrag som får en person til å handle på en måte som han tror er rett, men som i virkeligheten fører til døden.

Det finnes ingen bedre beskyttelse mot selvbedrag enn et vist og forstandig hjerte og en samvittighet som er opplyst av kunnskapen fra Guds Ord. Når vi skal treffe avgjørelser i livet — enten det gjelder moral, tilbedelse eller hva som helst annet — vil den beste måten å vokte seg mot selvbedrag på være å la seg lede av Guds normer for godt og ondt.

«Sulten får mannen til å arbeide»

«Den hardt arbeidendes sjel har arbeidet hardt for ham, for hans munn har drevet ham hardt,» fortsetter den vise kongen. (Ordspråkene 16: 26) Salomos poeng er at en arbeiders ønske om å spise, hans sult, kan ’arbeide hardt for ham’, i den forstand at sulten ’driver ham’, eller motiverer ham. Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85 har ordlyden: «Sulten får mannen til å arbeide, matlysten driver ham fram.» Et normalt ønske, for eksempel ønsket om å spise når man er sulten, kan motivere en til å være produktiv. Et slikt ønske er konstruktivt. Men hva om vi lar et normalt ønske få utvikle seg i den grad at det blir til griskhet? Dette kan sammenlignes med at et lite leirbål som man kan lage mat over, utvikler seg til en stor skogbrann. Griskhet er et ønske som er kommet ut av kontroll, og er en destruktiv kraft. En som er vis, er oppmerksom på denne faren og passer på å holde sine rette ønsker under kontroll.

Gå ikke «på en vei som ikke er god»

Det vi sier, kan være like destruktivt som en flammende ild. Salomo beskriver de ødeleggende virkningene av å lete etter folks feil og så gå rundt og fortelle andre om dem: «En udugelig mann graver fram det som er ondt, og på hans lepper er det som en sviende ild. En renkefull mann sprer stadig strid, og en baktaler skiller nære venner.» — Ordspråkene 16: 27, 28.

En som går inn for å ødelegge en annens rykte, er virkelig «udugelig». Vi bør prøve å se etter det gode hos andre mennesker og snakke om dem på en måte som fremmer andres respekt for dem. Og hva kan sies om det å låne øre til dem som farer med skadelig sladder? Det de sier, kan lett vekke grunnløse mistanker, skille nære venner og skape splittelser i menigheten. Visdommen vil få oss til ikke å høre på det de sier.

Videre advarer Salomo mot en kraft som kan forlede en til å gjøre gale ting. Han sier: «En  voldsmann forleder sin neste og får ham visselig til å gå på en vei som ikke er god. Han blunker med øynene for å smi renker. Idet han presser leppene sammen, fullbyrder han det onde.» — Ordspråkene 16: 29, 30.

Kan sanne kristne på noen måte la seg forlede av vold? I vår tid er det mange som har latt seg forlede til å «smi renker». De øver eller står bak vold. Det er kanskje ikke så vanskelig for oss å unngå å bli direkte involvert i voldshandlinger. Men kan vi bli involvert i vold på en mer snikende måte? Tenk over dette: Finnes det ikke millioner av mennesker som forlyster seg med sport og annen underholdning som forherliger vold? Bibelens advarsel er klar: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Visdommen fra Gud er virkelig til beskyttelse for oss!

Hva kan sies om en person som i en menneskealder har holdt fast ved visdom og forstand og har holdt seg borte fra «en vei som ikke er god»? Livet til en som har vandret i rettferdighet, er vakkert i Jehova Guds øyne, og et slikt menneske fortjener respekt. «Grått hår er en vakker krone når det finnes på rettferdighetens vei,» heter det i Ordspråkene 16: 31.

Det er på den annen side ingenting vakkert ved ukontrollert sinne. Adam og Evas førstefødte sønn, Kain, «ble opptent av stor vrede», noe som resulterte i at han «gikk løs på sin bror Abel og drepte ham». (1. Mosebok 4: 1, 2, 5, 8) Noen ganger kan vi riktignok ha grunn til å bli sinte, men vi må være på vakt så vi ikke lar sinnet vårt komme ut av kontroll. Ordspråkene 16: 32 sier klart og tydelig: «Den som er sen til vrede, er bedre enn en veldig mann, og den som behersker sin ånd, er bedre enn den som inntar en by.» Ukontrollert sinne er verken en dyd eller et tegn på styrke. Det er en svakhet som kan ’få en til å gå på en vei som ikke er god’.

Når ’enhver avgjørelse er fra Jehova’

«I fanget kastes loddet,» sier Israels konge, «men enhver avgjørelse ved det er fra Jehova.» (Ordspråkene 16: 33) I det gamle Israel gjorde Jehova noen ganger sin vilje kjent ved loddkasting. Et lodd var en liten stein eller en liten trebit. Først anmodet man Jehova om å avgjøre saken. Loddene ble deretter kastet inn i folden på en kappe, og så foretok man en trekning. Utfallet ble akseptert som en avgjørelse fra Jehova Gud.

Jehova bruker ikke lenger loddkasting til å gjøre sitt folk kjent med hva som er hans vilje. Han har åpenbart sin vilje i sitt Ord, Bibelen. Nøyaktig kunnskap om hva Bibelen sier, er av avgjørende betydning for at man skal kunne tilegne seg gudgitt visdom. Vi bør derfor ikke la det gå en eneste dag uten at vi leser i Jehovas inspirerte Ord, Bibelen. — Salme 1: 1, 2; Matteus 4: 4.

[Fotnote]

[Bilde på side 8]

Hvorfor er visdom mye bedre enn gull?

[Bilde på side 9]

Hva er det som kan ’føye overtalelsesevne til dine lepper’ når du er ute i felttjenesten?

[Bilde på side 10]

«En udugelig mann graver fram det som er ondt»

[Bilde på side 11]

Ukontrollert sinne kan få en til å «gå på en vei som ikke er god»

[Bilde på side 12]

Vold kan virke tillokkende